Andreas Wahl Blomkvist, temporary senior consultant in substance use and addiction medicine at the Department of Substance Use, University Hospital of North Norway.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Martin Ryssdal, temporary senior consultant in substance use and addiction medicine at the Department of Substance Use, University Hospital of North Norway.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Wasim Zahid, PhD, specialist in internal medicine and cardiovascular disease, and senior consultant at the Department of Medicine, Vestre Viken, Drammen Hospital.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
NETTOPP! Jeg synes det er bakstreversk av Legeforeningen å støtte seg utelukkende til sitt etiske råd i denne sak. Det etiske råds utsagn i denne sak virker å basere seg på rådsmedlemmenes egne meninger og preferanser i denne saken (1, 2), slik jeg forstår det (basert på hva jeg har lest tidligere). Det blir da gjerne unyansert og lite representativt. Jeg synes at denne sak bør omtales i måte hvor man uttrykker liten grad av "bastanthet", og stor grad av respekt for at dette er en vanskelig og kompleks problemstilling, hvor det er vanskelig å fordømme andres synspunkt og praksis. Vi har mange gode kollegaer som arbeider innen dette feltet i ulike europeiske land, og det å fordømme all form for eutanasi er for meg en ureflektert tilnærming.
Andreas Wahl Blomkvist og medarbeidere (1) har tatt på alvor vår oppfordring (2) om at Legeforeningen bør diskutere dødshjelp. Tilhengerne av dødshjelp bør komme på banen dersom de ønsker en endring. Vi vil gjerne komme tilbake med respons på forfatternes kronikk. Men i første omgang må vi få kommentere forfatternes ordbruk som går mer på person og karakteristikker. Det er en stil som neppe bringer dødshjelpsdebatten framover.
Blomkvist og medarbeidere skriver at Brelin og Horn "gikk hardt ut". På hvilken måte går vi hardt ut i vår kronikk? Vi presenterer punktvis vårt syn på hvorfor vi mener Legeforeningen bør stå fast ved sitt nei til dødshjelp, til tross for at noen andre lands legeforeninger har gått i nøytral retning. Vi anbefaler å lese vår kronikk (2) en gang til for å se hvor det er vi "går hardt ut".
Blomkvist og medarbeidere mener at "motstandere i innflytelsesrike posisjoner overdøver en betydelig andel kolleger som tenker annerledes", og bruker oss som eksempel. Det er underlig at kolleger som Wasim Zahid, Edvin Schei og Gro Nylander omtaler oss som innflytelsesrike personer som overdøver dem. Zahid er en av landets mest kjente leger, og har en stor tilhengerskare på sosiale medier. Schei har en solid posisjon som professor og forfatter, med leserkrets langt utenfor medisinen. Gro Nylander er landskjent, og da vi nylig forsøkte å respondere på hennes pro-dødshjelpskronikk i Aftenposten (3) var det vi som ble refusert. Brelin er i dag menig medlem av Legeforeningens råd for legeetikk, mens Horn har ingen verv i foreningen. Vår viktigste posisjon er at vi begge er engasjert i hhv. generell og nevrologisk palliasjon og dødsomsorg – det er den erfaringen som motiverer vårt engasjement.
Blomkvist og medarbeidere mener at "Legeforeningen er ikke – og skal ikke være – et instrument for dødshjelpmotstandere med sterke meninger." Vi vet ikke hvem som avgjør hva Legeforeningen skal eller ikke skal være, men det har vel til alle tider vært slik at Legeforeningen har hatt sterke meninger om norsk helsevesen. Vi er usikre på hvor stille vi må gå i dørene med våre egne meninger, for ikke å påkalle anklager om at vi overdøver Blomkvist og medarbeidere.
Blomkvist og medarbeidere skriver at "Norge trenger en åpen, nøktern og informativ debatt om dødshjelp." Vi er enig, men et godt utgangspunkt er da å akseptere at også motstandere av dødshjelp har lov til å fremme sitt syn på saken.
Litteratur
1. Blomkvist AW, Zadig P, Schei E, et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199.
2. Horn MA, Brelin S. Legeforeningen bør fortsatt si nei til dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0658.
3. Nylander G. På tide å tillate legeassistert livsavslutning? Aftenposten, 9.12.2021. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wO4bM1/paa-tide-aa-tillate-legeassistert-livsavslutning. Lest 26.4.2022.
Asbjørn Myren Svensen
Stilling
Overlege ved Kvinneklinikken Sykehuset Innlandet Lillehammer
Selvfølgelig tar de av oss som avviser dødshjelp på prinsipielt grunnlag, denne saken på alvor! At forfattergruppen påstår at vi ikke gjør det, byr ikke opp til en seriøs debatt, men virker heller provoserende.
Selvfølgelig er dette en medisinskfaglig problemstilling, vel så mye som en etisk og politisk problemstilling, så lenge det må være medisinskfaglig personale som nødvendigvis må gjøre vurderingene og utføre eventuell dødshjelp. Det medfører at det vil være en legeetisk problemstilling og det skulle derfor bare mangle at leger, enten som enkeltpersoner eller som medlem av råd eller organisasjoner, skal kunne ta entydige standpunkt. Som fagpersoner må vi kunne tørre å ta tydelige standpunkt og formidle dem til befolkningen og beslutningstakerne, som ikke sitter på den kunnskapen vi har. For meg er grenseoppgangen mellom lindrende hjelp og dødshjelp det som er viktig.
Per Sunde
Stilling
Tidligere spesialist i allmennmedisin/tidligere fastlege.
Takk for som alltid viktige innspill angående de «store» problemstillingene liv-død/ dødshjelp - ref. Blomkvist mfl. (1) og Horn/Brelins tilsvar (2). Et lite hjertesukk: vi har som kjent ingen fasitsvar.
Vi leger må være mer enn aktsomme for ikke å opphøye oss selv til «dommere». Essensen i innlegget til Blomkvist mfl. tror jeg kanskje er et tilsvar til hva mange av oss opplever som en tendens til «formynderskap»/«bedreviterskap».
Horn må passe på ikke å bli forurettet over en viss motstand nå, men må fortsette sine utmerkede bestrebelser for å belyse disse ekstremt sensitive og viktige temaene.
Litteratur
1. Blomkvist AW, Zadig P, Schei E, et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199.
2. MA Horn, S Brelin. Dødshjelpsdebatten bør være saklig. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2022/04/kommentar/dodshjelpsdebatten-bor-vaere-saklig#comment-2576 Lest 13.5.2022.
Et forfatterkollegium på ni kolleger ber Legeforeningen gi opp sitt prinsipielle standpunkt mot eutanasi og assistert selvmord i en nylig publisert kronikk (1). De anbefaler et mer åpent standpunkt uten stillingtaken til om slike legehandlinger er forsvarlige eller ikke. De henviser til at et økende antall leger endrer standpunkt, at opinionen vil forsvare retten til selvbestemt assistanse til livsavslutning, og at flere legeforeninger avstår fra å ta klart standpunkt mot eutanasi.
Det går ikke an å være litt mot eller litt for eutanasi. Det er en stillingtaken med en tydelig demarkasjonslinje. Det er mulig eutanasimotstandere oppfattes som kategoriske og bastante, men for meg er det først og fremst et vern mot liberal likegyldighet. Hans Skjervheim drøftet hvordan liberalitet opphøyd til prinsipp representerer en fare for å utvikle seg til autoritær illiberalitet (2). Kan det tenkes at retten til selvbestemt assistanse med livsavslutning kan føre til undertrykkende og autoritære forventninger om å avslutte «uverdige liv»?
Forfatterne drøfter dette i kronikken med to kildehenvisninger (3,4). En nederlandsk studie viser at legene med stor majoritet aksepterte anmodninger om livsavslutning ved kreftsykdom og annen terminal somatisk sykdom. Men et ikke ubetydelig antall (27-40%) oppfattet det som en mulighet også ved psykisk sykdom, tidlig stadium av demens og hos pasienter som er lei av å leve (3). En oversiktsartikkel viser at i samtlige land som har innført aktiv og assistert dødshjelp har forekomsten økt med varigheten av lovendringen (4). Artikkelen finner ikke at legalisering av dødshjelp fører til skråplanseffekter («slippery slope»), men tar forbehold om at slike fenomener er vanskelig å oppdage. Her etterlyses studier fra alle land som kan belyse om døende får adekvat lindrende behandling, og om der er systematiske forskjeller mellom land med og uten legalisert dødshjelp. Også studier rettet mot å oppdage holdningsendringer i kulturen etterlyses.
Kronikkforfatterne kunne med fordel sitert litteraturen på en mer balansert måte. Jeg vil oppfordre forfatterne til å redegjøre for hvilke endringer de ønsker, der de også drøfter systemiske langtidseffekter og effekter på den medisinske kulturen og på allmennkulturen.
Referanser
1. Blomkvist AW, Zadig P, Schei E, Nylander G, Solberg CT, Ryssdal M, et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142(7). doi: 10.4045/tidsskr.22.0199
2. Skjervheim H. Det liberale dilemma og andre essays. Oslo: Tanum; 1968.
3. Bolt EE, Snijdewind MC, Willems DL, van der Heide A, Onwuteaka-Philipsen BD. Can physicians conceive of performing euthanasia in case of psychiatric disease, dementia or being tired of living? Journal of medical ethics. 2015; 41(8): 592-8.
4. Emanuel EJ, Onwuteaka-Philipsen BD, Urwin JW, Cohen J. Attitudes and Practices of Euthanasia and Physician-Assisted Suicide in the United States, Canada, and Europe. Jama. 2016; 316(1): 79-90.
This article was published more than 12 months ago and we have therefore closed it for new comments.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
NETTOPP! Jeg synes det er bakstreversk av Legeforeningen å støtte seg utelukkende til sitt etiske råd i denne sak. Det etiske råds utsagn i denne sak virker å basere seg på rådsmedlemmenes egne meninger og preferanser i denne saken (1, 2), slik jeg forstår det (basert på hva jeg har lest tidligere). Det blir da gjerne unyansert og lite representativt. Jeg synes at denne sak bør omtales i måte hvor man uttrykker liten grad av "bastanthet", og stor grad av respekt for at dette er en vanskelig og kompleks problemstilling, hvor det er vanskelig å fordømme andres synspunkt og praksis. Vi har mange gode kollegaer som arbeider innen dette feltet i ulike europeiske land, og det å fordømme all form for eutanasi er for meg en ureflektert tilnærming.
Litteratur
1. Enerstvedt V. Morens bønn til legesønnen: − La meg få dø. VG 11.1.2014. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/znyx1/morens-boenn-til-legesoennen-la-meg-faa-doe Lest 26.4.2022.
2. Jahren A. Janes ektemann: Det er en trist dag. VG 10.1.2014. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/0mpwJ/janes-ektemann-det-er-en-trist-dag Lest 26.4.2022.
Andreas Wahl Blomkvist og medarbeidere (1) har tatt på alvor vår oppfordring (2) om at Legeforeningen bør diskutere dødshjelp. Tilhengerne av dødshjelp bør komme på banen dersom de ønsker en endring. Vi vil gjerne komme tilbake med respons på forfatternes kronikk. Men i første omgang må vi få kommentere forfatternes ordbruk som går mer på person og karakteristikker. Det er en stil som neppe bringer dødshjelpsdebatten framover.
Blomkvist og medarbeidere skriver at Brelin og Horn "gikk hardt ut". På hvilken måte går vi hardt ut i vår kronikk? Vi presenterer punktvis vårt syn på hvorfor vi mener Legeforeningen bør stå fast ved sitt nei til dødshjelp, til tross for at noen andre lands legeforeninger har gått i nøytral retning. Vi anbefaler å lese vår kronikk (2) en gang til for å se hvor det er vi "går hardt ut".
Blomkvist og medarbeidere mener at "motstandere i innflytelsesrike posisjoner overdøver en betydelig andel kolleger som tenker annerledes", og bruker oss som eksempel. Det er underlig at kolleger som Wasim Zahid, Edvin Schei og Gro Nylander omtaler oss som innflytelsesrike personer som overdøver dem. Zahid er en av landets mest kjente leger, og har en stor tilhengerskare på sosiale medier. Schei har en solid posisjon som professor og forfatter, med leserkrets langt utenfor medisinen. Gro Nylander er landskjent, og da vi nylig forsøkte å respondere på hennes pro-dødshjelpskronikk i Aftenposten (3) var det vi som ble refusert. Brelin er i dag menig medlem av Legeforeningens råd for legeetikk, mens Horn har ingen verv i foreningen. Vår viktigste posisjon er at vi begge er engasjert i hhv. generell og nevrologisk palliasjon og dødsomsorg – det er den erfaringen som motiverer vårt engasjement.
Blomkvist og medarbeidere mener at "Legeforeningen er ikke – og skal ikke være – et instrument for dødshjelpmotstandere med sterke meninger." Vi vet ikke hvem som avgjør hva Legeforeningen skal eller ikke skal være, men det har vel til alle tider vært slik at Legeforeningen har hatt sterke meninger om norsk helsevesen. Vi er usikre på hvor stille vi må gå i dørene med våre egne meninger, for ikke å påkalle anklager om at vi overdøver Blomkvist og medarbeidere.
Blomkvist og medarbeidere skriver at "Norge trenger en åpen, nøktern og informativ debatt om dødshjelp." Vi er enig, men et godt utgangspunkt er da å akseptere at også motstandere av dødshjelp har lov til å fremme sitt syn på saken.
Litteratur
1. Blomkvist AW, Zadig P, Schei E, et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199.
2. Horn MA, Brelin S. Legeforeningen bør fortsatt si nei til dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0658.
3. Nylander G. På tide å tillate legeassistert livsavslutning? Aftenposten, 9.12.2021. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wO4bM1/paa-tide-aa-tillate-legeassistert-livsavslutning. Lest 26.4.2022.
Selvfølgelig tar de av oss som avviser dødshjelp på prinsipielt grunnlag, denne saken på alvor! At forfattergruppen påstår at vi ikke gjør det, byr ikke opp til en seriøs debatt, men virker heller provoserende.
Selvfølgelig er dette en medisinskfaglig problemstilling, vel så mye som en etisk og politisk problemstilling, så lenge det må være medisinskfaglig personale som nødvendigvis må gjøre vurderingene og utføre eventuell dødshjelp. Det medfører at det vil være en legeetisk problemstilling og det skulle derfor bare mangle at leger, enten som enkeltpersoner eller som medlem av råd eller organisasjoner, skal kunne ta entydige standpunkt. Som fagpersoner må vi kunne tørre å ta tydelige standpunkt og formidle dem til befolkningen og beslutningstakerne, som ikke sitter på den kunnskapen vi har. For meg er grenseoppgangen mellom lindrende hjelp og dødshjelp det som er viktig.
Takk for som alltid viktige innspill angående de «store» problemstillingene liv-død/ dødshjelp - ref. Blomkvist mfl. (1) og Horn/Brelins tilsvar (2). Et lite hjertesukk: vi har som kjent ingen fasitsvar.
Vi leger må være mer enn aktsomme for ikke å opphøye oss selv til «dommere». Essensen i innlegget til Blomkvist mfl. tror jeg kanskje er et tilsvar til hva mange av oss opplever som en tendens til «formynderskap»/«bedreviterskap».
Horn må passe på ikke å bli forurettet over en viss motstand nå, men må fortsette sine utmerkede bestrebelser for å belyse disse ekstremt sensitive og viktige temaene.
Litteratur
1. Blomkvist AW, Zadig P, Schei E, et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199.
2. MA Horn, S Brelin. Dødshjelpsdebatten bør være saklig. Tidsskr Nor Legeforen. https://tidsskriftet.no/2022/04/kommentar/dodshjelpsdebatten-bor-vaere-saklig#comment-2576 Lest 13.5.2022.
Et forfatterkollegium på ni kolleger ber Legeforeningen gi opp sitt prinsipielle standpunkt mot eutanasi og assistert selvmord i en nylig publisert kronikk (1). De anbefaler et mer åpent standpunkt uten stillingtaken til om slike legehandlinger er forsvarlige eller ikke. De henviser til at et økende antall leger endrer standpunkt, at opinionen vil forsvare retten til selvbestemt assistanse til livsavslutning, og at flere legeforeninger avstår fra å ta klart standpunkt mot eutanasi.
Det går ikke an å være litt mot eller litt for eutanasi. Det er en stillingtaken med en tydelig demarkasjonslinje. Det er mulig eutanasimotstandere oppfattes som kategoriske og bastante, men for meg er det først og fremst et vern mot liberal likegyldighet. Hans Skjervheim drøftet hvordan liberalitet opphøyd til prinsipp representerer en fare for å utvikle seg til autoritær illiberalitet (2). Kan det tenkes at retten til selvbestemt assistanse med livsavslutning kan føre til undertrykkende og autoritære forventninger om å avslutte «uverdige liv»?
Forfatterne drøfter dette i kronikken med to kildehenvisninger (3,4). En nederlandsk studie viser at legene med stor majoritet aksepterte anmodninger om livsavslutning ved kreftsykdom og annen terminal somatisk sykdom. Men et ikke ubetydelig antall (27-40%) oppfattet det som en mulighet også ved psykisk sykdom, tidlig stadium av demens og hos pasienter som er lei av å leve (3). En oversiktsartikkel viser at i samtlige land som har innført aktiv og assistert dødshjelp har forekomsten økt med varigheten av lovendringen (4). Artikkelen finner ikke at legalisering av dødshjelp fører til skråplanseffekter («slippery slope»), men tar forbehold om at slike fenomener er vanskelig å oppdage. Her etterlyses studier fra alle land som kan belyse om døende får adekvat lindrende behandling, og om der er systematiske forskjeller mellom land med og uten legalisert dødshjelp. Også studier rettet mot å oppdage holdningsendringer i kulturen etterlyses.
Kronikkforfatterne kunne med fordel sitert litteraturen på en mer balansert måte. Jeg vil oppfordre forfatterne til å redegjøre for hvilke endringer de ønsker, der de også drøfter systemiske langtidseffekter og effekter på den medisinske kulturen og på allmennkulturen.
Referanser
1. Blomkvist AW, Zadig P, Schei E, Nylander G, Solberg CT, Ryssdal M, et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142(7). doi: 10.4045/tidsskr.22.0199
2. Skjervheim H. Det liberale dilemma og andre essays. Oslo: Tanum; 1968.
3. Bolt EE, Snijdewind MC, Willems DL, van der Heide A, Onwuteaka-Philipsen BD. Can physicians conceive of performing euthanasia in case of psychiatric disease, dementia or being tired of living? Journal of medical ethics. 2015; 41(8): 592-8.
4. Emanuel EJ, Onwuteaka-Philipsen BD, Urwin JW, Cohen J. Attitudes and Practices of Euthanasia and Physician-Assisted Suicide in the United States, Canada, and Europe. Jama. 2016; 316(1): 79-90.