Kommentar

Vern mot liberal likegyldighet

Eivind Meland
Professor emeritus og veileder i allmennmedisin
Interessekonflikt:  Nei

Et forfatterkollegium på ni kolleger ber Legeforeningen gi opp sitt prinsipielle standpunkt mot eutanasi og assistert selvmord i en nylig publisert kronikk (1). De anbefaler et mer åpent standpunkt uten stillingtaken til om slike legehandlinger er forsvarlige eller ikke. De henviser til at et økende antall leger endrer standpunkt, at opinionen vil forsvare retten til selvbestemt assistanse til livsavslutning, og at flere legeforeninger avstår fra å ta klart standpunkt mot eutanasi.

Det går ikke an å være litt mot eller litt for eutanasi. Det er en stillingtaken med en tydelig demarkasjonslinje. Det er mulig eutanasimotstandere oppfattes som kategoriske og bastante, men for meg er det først og fremst et vern mot liberal likegyldighet. Hans Skjervheim drøftet hvordan liberalitet opphøyd til prinsipp representerer en fare for å utvikle seg til autoritær illiberalitet (2). Kan det tenkes at retten til selvbestemt assistanse med livsavslutning kan føre til undertrykkende og autoritære forventninger om å avslutte «uverdige liv»?

Forfatterne drøfter dette i kronikken med to kildehenvisninger (3,4). En nederlandsk studie viser at legene med stor majoritet aksepterte anmodninger om livsavslutning ved kreftsykdom og annen terminal somatisk sykdom. Men et ikke ubetydelig antall (27-40%) oppfattet det som en mulighet også ved psykisk sykdom, tidlig stadium av demens og hos pasienter som er lei av å leve (3). En oversiktsartikkel viser at i samtlige land som har innført aktiv og assistert dødshjelp har forekomsten økt med varigheten av lovendringen (4). Artikkelen finner ikke at legalisering av dødshjelp fører til skråplanseffekter («slippery slope»), men tar forbehold om at slike fenomener er vanskelig å oppdage. Her etterlyses studier fra alle land som kan belyse om døende får adekvat lindrende behandling, og om der er systematiske forskjeller mellom land med og uten legalisert dødshjelp. Også studier rettet mot å oppdage holdningsendringer i kulturen etterlyses.

Kronikkforfatterne kunne med fordel sitert litteraturen på en mer balansert måte. Jeg vil oppfordre forfatterne til å redegjøre for hvilke endringer de ønsker, der de også drøfter systemiske langtidseffekter og effekter på den medisinske kulturen og på allmennkulturen.

Referanser
1. Blomkvist AW, Zadig P, Schei E, Nylander G, Solberg CT, Ryssdal M, et al. Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskr Nor Legeforen 2022; 142(7). doi: 10.4045/tidsskr.22.0199
2. Skjervheim H. Det liberale dilemma og andre essays. Oslo: Tanum; 1968.
3. Bolt EE, Snijdewind MC, Willems DL, van der Heide A, Onwuteaka-Philipsen BD. Can physicians conceive of performing euthanasia in case of psychiatric disease, dementia or being tired of living? Journal of medical ethics. 2015; 41(8): 592-8.
4. Emanuel EJ, Onwuteaka-Philipsen BD, Urwin JW, Cohen J. Attitudes and Practices of Euthanasia and Physician-Assisted Suicide in the United States, Canada, and Europe. Jama. 2016; 316(1): 79-90.

Publisert: 09.05.2022
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media