Selvfølgelig tar de av oss som avviser dødshjelp på prinsipielt grunnlag, denne saken på alvor! At forfattergruppen påstår at vi ikke gjør det, byr ikke opp til en seriøs debatt, men virker heller provoserende.

Selvfølgelig er dette en medisinskfaglig problemstilling, vel så mye som en etisk og politisk problemstilling, så lenge det må være medisinskfaglig personale som nødvendigvis må gjøre vurderingene og utføre eventuell dødshjelp. Det medfører at det vil være en legeetisk problemstilling og det skulle derfor bare mangle at leger, enten som enkeltpersoner eller som medlem av råd eller organisasjoner, skal kunne ta entydige standpunkt. Som fagpersoner må vi kunne tørre å ta tydelige standpunkt og formidle dem til befolkningen og beslutningstakerne, som ikke sitter på den kunnskapen vi har. For meg er grenseoppgangen mellom lindrende hjelp og dødshjelp det som er viktig.