Krenkede barn og syke voksne
Den første befolkningsstudien om sammenhenger mellom negative barndomserfaringer og sykdom i voksen alder var The Adverse Childhood Experience Study (ACE-studien) (28) . Man utforsket følgende forhold i barndommen: opplevelse av psykisk og fysisk mishandling, seksuelt misbruk og fysisk eller emosjonell vanskjøtsel, og følgende forhold i oppvekstfamilien: ikke å vokse opp med begge biologiske foreldre, se mor bli mishandlet, leve med en voksen som misbruker alkohol eller narkotika eller som er sinnslidende eller suicidal eller som har vært dømt eller fengslet. Studien viser klare dose-respons-forhold mellom erfaring og sykdom (9, 29) , inkludert hjertesykdom (8) .
Dose-respons-forhold mellom negative erfaringer av ulik art under oppveksten og alvorlig sykdom, kronisk smerte, invaliditet og forbruk av helsetjenester i voksenlivet er siden blitt bekreftet i en rekke studier (5) – (9, 11, 17) og i befolkningsstudier fra henholdsvis Finland (12) , England (16) og Canada (30) . Det gjelder særlig for risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, blant dem også fedme og metabolsk syndrom (31) – (33) .
Kvinner som har opplevd ulike former for overgrep som voksne har med høy sannsynlighet også opplevd krenkelser som barn og ungdom (34) – (39) , og de har gjennomgående mange helseproblemer (34, 40) – (42) . For kvinner som misbrukes og mishandles, er det stor risiko for ikke bare ulike helseproblemer, men også for mangelfull skolegang og utdanning, hjemløshet, fattigdom og arbeidsuførhet (34, 39, 43) – (45) . Traumeerfaring både som barn og som voksen predikerte de laveste inntekter blant kvinner i en amerikansk studie (46) . Lav inntekt er forbundet med høy risiko for hjerte- og karsykdommer (15, 47) og tidlig menopause (48) . Tidlig menopause er med andre ord ikke bare å betrakte som et biologisk fenomen, det er også et eksistensielt betinget fenomen, muligens knyttet til hjerte- og karsykdom i et gjensidig risikoforhold (49) .
I ACE-studien var det å ha vært vitne til vold mot mor under oppveksten knyttet til en doblet til firedoblet risiko for også å ha opplevd flere av de andre negative forhold man kartla (50) . Følgelig kan barn i familier der kvinner blir slått anses å være i fare – risikoen for senere helseproblemer er signifikant høyere for dem enn for barn som ikke har vært vitne til vold mot mor (51) .
Et nytt blikk på Philip Paus’ historie
Et nytt blikk på Philip Paus’ historie
På bakgrunn av epidemiologisk dokumentasjon kan Philip Paus føyes inn i menns risikostatistikk for hjerte- og karsykdom på grunnlag av følgende faktorer: familiær belastning, fysisk og emosjonell vanskjøtsel, depresjon, angstlidelse, lav sosial status, lav utdanning og inntekt, enslig mann, oppvekst i et hjem med en enslig forelder som ruser seg og er depressiv og selvskadende, økonomiske problemer, kronisk stress og langvarig seksuelt misbruk i barndommen av en tillitsperson (8, 9, 11, 13, 15, 47, 52, 53) .
Philips historie kan også ses i lys av den raskt voksende dokumentasjonen som knytter sammen akutt stress og hjerteproblemer, omtalt som stresskardiomyopati, «myocardial stunning» eller «broken heart syndrome». Fenomenet handler om en klinisk sett klassisk hjertekrise utløst av en «oversvømmelse» med adrenalin, som fører til en kortvarig blokkering av funksjonen i venstre hjertehalvdel, først beskrevet og navngitt som «takotsubo» av japanske leger (54, 55) . Tilstanden ble inngående beskrevet i The New England Journal of Medicine i 2005 (56) .
Et nytt blikk på Rakel Reitans historie
Et nytt blikk på Rakel Reitans historie
De studier vi har omtalt foran, viser at Rakel Reitan passer inn i flere risikostatistikker for kvinner – med dels høye positive korrelasjoner mellom hjerte- og karsykdom på den ene side og på den annen depresjon og en dertil knyttet redusert variasjon i hjerteaktivitet (17, 57) – (59) , hypertensjon og kronisk søvnmangel (60) , kronisk og fobisk angst (58) , tidlig menopause (49, 61) og også osteoporose (62) – (64) .