Mulige forklaringer
Aldersforskyvningen kan ha flere forklaringer. Én mulighet er at flere med ADHD nå fortsetter behandling fra ungdomsalder inn i voksenlivet. Det kan reflektere bedre oppfølging og større erkjennelse av at ADHD-vansker ofte vedvarer. En annen mulighet er at flere først blir gjenkjent, utredet og behandlet som voksne. Dette kan særlig gjelde kvinner, der symptombildet oftere kan ha blitt oversett tidligere eller ha blitt forstått som angst, depresjon, belastning eller personlighetsmessige vansker.
Endringer i samfunnets krav kan også ha betydning. Utdanning, arbeidsliv og hverdagsorganisering stiller høye krav til planlegging, oppmerksomhet, regulering og gjennomføring. For noen blir funksjonsvanskene først tydelige når den ytre strukturen faller bort i overgangen fra skole til studier, arbeid, foreldreskap eller selvstendig voksenliv.
Det er også mulig at henvisnings- og behandlingspraksisen har endret seg. Økt oppmerksomhet om ADHD hos voksne kan føre til at flere søker hjelp, flere henvises og flere får medikamentell behandling. Etter 2020 har flere norske og internasjonale miljøer beskrevet økt oppmerksomhet om ADHD, særlig hos jenter og kvinner. Dette kan ha bidratt til økningen, men reseptstatistikken alene kan ikke avgjøre hvor mye som skyldes økt identifisering, endret terskel for diagnostikk, endringer i diagnosekriterier, videreføring av behandling eller andre forhold.
Økningen må ikke møtes med enkle forklaringer. Det er ikke gitt at økt bruk betyr overbehandling. Det er heller ikke gitt at all økning gjenspeiler tidligere underdiagnostikk
Samtidig må økningen ikke møtes med enkle forklaringer. Det er ikke gitt at økt bruk betyr overbehandling. Det er heller ikke gitt at all økning gjenspeiler tidligere underdiagnostikk. Begge deler kan være sant i ulike grupper. Nettopp derfor trenger vi bedre kunnskap om hvem som starter behandling, hvem som fortsetter, hvem som slutter og hvilke kliniske vurderinger som ligger bak.