Background
There are no studies to date on the clinical course of patients with cardiogenic shock in Norway. The purpose of this study was to examine the clinical course of patients with cardiogenic shock at a Norwegian university hospital.
Material and method
We conducted a retrospective analysis of patients admitted to the Department of Cardiology, Haukeland University Hospital with cardiogenic shock during the period 1 October 2020 to 30 September 2022.
Results
Of the 64 patients in the study, 43 were men, and the median age was 69 years (interquartile range 58–77 years). On admission to the intensive care unit (ICU), the median arterial blood lactate level was 4.0 (2.3–8.6) mmol/L, pH was 7.28 (7.21–7.40) and the serum troponin-T level was 539 (97–2733) ng/L. Acute myocardial infarction was the primary cause in 32 of the 64 patients, and 37 had at least one complicating acute and/or chronic heart condition. A total of 32 of the 64 patients received mechanical circulatory support. The most frequent extracardiac organ failures while in the ICU were acute respiratory failure (54 out of 64 patients, of whom 37 received mechanical ventilation), acute kidney injury (52 out of 64 patients, of whom 11 received renal replacement therapy) and delirium (20 out of 64 patients). Twenty-three of the 64 patients died in the ICU, and 31 of the remaining 63 died within one year.
Interpretation
Cardiogenic shock was characterised by heterogeneous primary aetiologies in our population. Many patients presented with concomitant acute and/or chronic heart disease and acute extracardiac organ failure, which required advanced organ support. One-year mortality among patients with cardiogenic shock was high.
Hovedfunn
32/64 av pasientene hadde kardiogent sjokk på grunn av akutt hjerteinfarkt.
38/64 hadde tidligere kjent hjertesykdom.
62/64 pasienter fikk akutt ekstrakardial organsvikt, og 60/64 mottok organstøttende behandling.
Etter ett år var 31/63 pasienter døde.
Innledning
Ved kardiogent sjokk foreligger en kritisk hjertesvikt med nedsatt hjerteminuttvolum, til tross for adekvat blodvolum. Dette medfører perifer hypoperfusjon og risiko for annen organsvikt. Det finnes ingen norsk oversikt over pasienter med kardiogent sjokk. Målsettingen med denne studien var å undersøke anamnestiske, kliniske, terapeutiske og prognostiske forhold hos pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved et norsk universitetssykehus.
Materiale og metode
Pasientpopulasjon
Vi studerte pasienter behandlet for kardiogent sjokk (definert i henhold til European Society of Cardiology, (1)) ved Hjerteavdelingen, Medisinsk intensiv- og overvåkningsenhet eller Kirurgisk serviceklinikk, thoraxkirurgisk intensiv- og overvåkningsenhet ved Haukeland universitssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022. Vi screenet pasienter registrert med ICD-10-koder I50.0–I50.9 (hjertesvikt) og R57.0–R57.9 (sjokk) under oppholdet, og inkluderte 64 pasienter med vedvarende systolisk blodtrykk < 90 mmHg eller som trengte vasoaktive medikamenter og/eller mekanisk sirkulasjonsstøtte for å opprettholde systolisk blodtrykk ≥ 90 mmHg. I tillegg måtte pasientene oppfylle minst ett kriterium for hypoperfusjon (oliguri, arteriell blodlaktat > 2 mmol/L, påvirket sensorium eller kald, klam og marmorert hud). Vi ekskluderte pasienter som hadde kardiogent sjokk etter hjertekirurgi, eller som ikke samtykket til deltakelse. Ved gjentatte opphold ved hjerteavdelingen ble kun det første oppholdet registrert. Én av pasientene manglet oppfølgningsdata etter sykehusoppholdet og ble ikke fulgt opp utover dette. Akutt respirasjonssvikt (2) og akutt nyreskade (3) ble kategorisert i henhold til gjeldende retningslinjer.
Datafangst og statistikk
Informasjon om anamnestiske, kliniske, parakliniske og terapeutiske forhold, samt dato for død, ble innhentet fra elektronisk pasientjournal og elektronisk pasientkurve. Middelverdier rapporteres som median (interkvartilbredde). Absolutte 95 % konfindensintervaller for mortalitetsrater ble estimert med binomial metode. Gruppeforskjeller i mortalitetsrater under intensivoppholdet, etter 30 dager og etter ett år, ble testet med univariat binomisk logistisk regresjon for akutt hjerteinfarkt (ja/nei) og mekanisk sirkulasjonsstøtte (ja/nei). Vi brukte datavareprogrammet R (R Core Team (2024), R Foundation for Statistical Computing, Wien, Østerrike) med statistikkpakken ggplot2.
Etikk
Studien ble godkjent av Regional etisk komité (REK nr. 671099) og gjennomført i henhold til Helsinkierklæringen av 2013. Alle pasienter eller deres nærmeste pårørende ble gitt reservasjonsrett via informasjonsbrev under datainnsamlingen.
Resultater
Pasientkarakteristika ved innleggelse i intensivenhet
Ved innleggelse i intensivenhet var 43/64 pasienter menn og median alder var 69 (58–77) år. Median (interkvartil bredde) arteriell plasmalaktat var 4,0 (2,3–8,6) mmol/L. Ytterligere sentrale pasientkarakteristika og laboratorieverdier ved innleggelse i intensivenheten står oppført i tabell 1.
Tabell 1
Kliniske, parakliniske og terapeutiske karakteristika fra intensivoppholdet for 64 pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022.
| Antall med valide data | Antall | ||
|---|---|---|---|
| Etablert hjerte- og karsykdom1, n | 62 | 38 | |
| Parakliniske parametre | |||
| Systolisk blodtrykk, mmHg | 642 | 88 (79–101) | |
| Puls, slag per minutt | 64 | 99 (79–115) | |
| Arteriell blod-pH | 63 | 7,28 (7,21–7,40) | |
| Serumnivå høy-sensitiv troponin T, nmol/L | 59 | 539 (97–2 733) | |
| Serumnivå kreatinin, µmol/L | 64 | 121 (88–164) | |
| Estimert glomerulær filtrasjonsrate, mL/min per 1,73 m2 | 64 | 48 (35–68) | |
| Venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon ved ekkokardiografi, % | 50 | 20 (15–26) | |
| Indeksert hjerteminuttvolum, mL/m2/min | 22 | 1,52 (1,22–1,87) | |
1Kjent arteriell hypertensjon, koronarsykdom, hjertesvikt eller arytmi
243/64 pasienter mottok vasoaktiv medikasjon og/eller mekanisk sirkulasjonsstøtte under blodtrykksregistreringen
Etiologi, ekstrakardial organsvikt og behandling
Akutt hjerteinfarkt var primærårsak hos 32/64 pasienter, takykardimediert hjertesvikt hos 8/64, akutt på kronisk hjertesvikt hos 7/64 og klaffesykdom hos 4/64 pasienter. Andre tilstander var primærårsak i 11/64 tilfeller, mens 2/64 pasienter hadde ukjent primær etiologi. I tillegg hadde 37/64 ytterligere akutt og/eller eller kronisk hjertesykdom som kompliserte sirkulasjonssvikten (klaffesykdom (9/64), takykardimediert hjertesvikt (7/64), bradykardi (5/64), akutt på kronisk hjertesvikt (3/64) og andre tilstander (13/64)).
De vanligst forekommende ekstrakardiale organsviktene var akutt respirasjonssvikt og akutt nyreskade (tabell 2). 55/64 av pasienter mottok mekanisk respirasjonsstøtte, oftest respiratorbehandling (37/55 pasienter). Nyreerstattende behandling ble utført hos 11/64 pasienter. Delirium ble registrert under intensivoppholdet hos 20/64 pasienter. 41/64 pasienter ble diagnostisert med infeksjon, hyppigst pneumoni (27/64), og 14/64 ble registrert med sepsis.
Tabell 2
Akutt ekstrakardial sykdom og behandling under intensivoppholdet for 64 pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022.
| Antall | |||
|---|---|---|---|
| Akutt ekstrakardial sykdom | |||
| Respirasjonssvikt | 54 | ||
| Nyreskade | 52 | ||
| Infeksjon | 41 | ||
| Delirium | 20 | ||
| Sepsis | 14 | ||
| Leversvikt | 6 | ||
| Behandling | |||
| Mekanisk sirkulasjonsstøtte (alene eller i kombinasjon) | 32 | ||
| Mikroaksial venstre ventrikkelpumpe | 27 | ||
| Venoarteriell ekstrakorporal membranoksygenering | 10 | ||
| Aortaballongpumpe | 3 | ||
| Temporær transvenøs pacing | 16 | ||
| Terapeutisk hypotermibehandling etter hjertestans | 9 | ||
| Infusjon av vasoaktive medikamenter alene eller i kombinasjon | 61 | ||
| Noradrenalin | 57 | ||
| Dobutamin | 34 | ||
| Vasopressin | 20 | ||
| Adrenalin | 19 | ||
| Dopamin | 7 | ||
| Nitroglycerin og/eller nitroprussid | 17 | ||
| Levosimendan | 7 | ||
| Mekanisk respirasjonsstøtte1 | 55 | ||
| Respiratorbehandling | 37 | ||
| Ikke-invasiv ventilasjonsstøtte | 15 | ||
| Høyflow oksygenbehandling på nesekanyle | 3 | ||
| Nyreerstattende behandling | 11 | ||
1Det mest invasive tiltaket registrert (invasiv respiratorbehandling > non-invasiv ventilasjonsstøtte > høyflow oksygenbehandling på nesekanyle)
Koronar angiografi ble utført hos 45/64 pasienter. Revaskulariserende behandling ble gitt til 30/64 (28/64 fikk perkutan koronar intervensjon (PCI)), og oftest blant pasienter med akutt hjerteinfarkt (27/32 infarktpasienter). Mekanisk sirkulasjonsstøtte ble gitt til 32/64 pasienter, oftest i form av mikroaksial venstre ventrikkelpumpe. Blant pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte hadde 6/32 ikke-ST-elevasjonsinfarkt, og 14/32 ST-elevasjonsinfarkt (tabell 2).
Flere vasoaktive medikamenter ble brukt, enten alene eller i kombinasjoner, hyppigst noradrenalin og dobutamin (tabell 2).
Overlevelse
I løpet av intensivoppholdet døde 23/64 av pasientene (figur 1). Etter 30 dager var 25/63 døde, og etter ett år var 31/63 døde. Ved de tre tidspunktene fant vi ingen forskjell i dødelighet mellom pasienter med og uten akutt hjerteinfarkt (p = 0,37, p = 0,42 og p = 0,69), eller mellom dem som mottok eller ikke mottok mekanisk sirkulasjonsstøtte (p = 0,07, p = 0,20 og p = 0,26).
Diskusjon
Epidemiologi og etiologi
Registerstudier tyder på en økende forekomst av kardiogent sjokk (4, 5). Primæretiologien synes i mindre grad å være akutt hjerteinfarkt, som tidligere var dominerende (6–8). I vår studie hadde halvparten av pasientene en annen primærårsak enn akutt hjerteinfarkt, og mange hadde akutt på kronisk hjertesvikt eller takykardimediert hjertesvikt. Vi fant også en hyppig forekomst av annen samtidig og kompliserende hjertesykdom.
Behandling av kardiogent sjokk
Revaskulariserende behandling bedrer overlevelse ved kardiogent sjokk utløst av akutt hjerteinfarkt (9). I vår studie fikk de fleste med akutt hjerteinfarkt utført perkutan koronar intervensjon (PCI). Behandling med mikroaksial venstre ventrikkelpumpe bedrer overlevelsen kun ved kardiogent sjokk som følge av ST-elevasjonsinfarkt (10), og hverken rutinemessig aortaballongpumpe eller veno-arteriell ekstrakorporal membranoksygenering (11) er vist å redusere dødeligheten ved kardiogent sjokk forårsaket av akutt hjerteinfarkt. I vår studie ble mekanisk sirkulasjonsstøtte gitt til halvparten, men flertallet hadde ikke akutt ST-elevasjonsinfarkt. Pasientgruppen med kardiogent sjokk er imidlertid heterogen, og randomiserte kliniske studier med spesifikke utvalgskriterier kan ikke alene utgjøre beslutningsgrunnlaget ved vurdering for mekanisk sirkulasjonsstøtte.
Noradrenalin er førstevalget ved behov for karkonstrigerende vasopressor ved kardiogent sjokk (12), og var, sammen med dobutamin, det klart mest brukte vasoaktive medikamentet også i vår populasjon. Pasienter med kardiogent sjokk har imidlertid ofte også andre, samtidige årsaker til sirkulasjonssvikt (13). Sepsis ble registrert hos én av fem pasienter, og mange mottok andre vasoaktive medikamenter med spesifikke virkningsprofiler utover karkonstriksjon. Dette speiler behovet for å individuelt tilpasse behandlingen av et svært skiftende hemodynamisk bilde med medikamenter som påvirker inotropi, kronotropi og kartonus.
Ekstrakardial organsvikt
Andelen pasienter med multiorgansvikt ved kardiogent sjokk er økende, og tilstanden er sterkt assosiert med dårligere prognose (14). I vår studie forekom akutt respirasjonssvikt særlig ofte, og over halvparten mottok respiratorbehandling, på linje med nyere italienske data (15). Det kan være flere årsaker til respirasjonssvikt, blant annet høye intrakardiale fyllingstrykk, pneumoni eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS) etter hjerte-lunge-redning. Acidemi ved kardiogent sjokk kan gi økte ventilasjonsbehov i en situasjon med samtidig kritisk oksygenleveranse til respirasjonsmusklene.
Akutt nyreskade var den nest hyppigste ekstrakardiale organmanifestasjonen under intensivoppholdet, og omtrent én av seks pasienter mottok nyreerstattende behandling, selv om rollen for slik organstøtte blant pasienter med kardiogent sjokk ikke er analysert i randomiserte studier (16). Mulige årsaker til akutt nyreskade kan være hypoperfusjon som følge av lavt hjerteminuttvolum, men systemvenøs stuvning kan også spille en viktig rolle (17). Bruk av nefrotoksiske medikamenter, iskemiske insulter under hjertestans og hemolyse under mekanisk sirkulasjonsstøtte kan også ha bidratt.
I likhet med våre resultater er delirium rapportert hos opp mot en tredjedel av pasientene innlagt ved hjertemedisinske intensivenheter (18). Delirium er assosiert med flere komplikasjoner og lavere overlevelse blant intensivpasienter (19), og kan utfordre samarbeidet under for eksempel behandling med ekstrakorporal organstøtte. Bruk av antipsykotika eller sedering kan medføre andre organkomplikasjoner, særlig av kardiovaskulær art.
Prognose
På linje med andre studier var dødeligheten i vår studie svært høy etter både kort og lang oppfølgingstid (20). Etter ett år var nesten halvparten døde, noe som tilsvarer en nær femdobling av mortaliteten sammenlignet med den generelle hjertesviktpopulasjonen (21).
Styrker og svakheter
Vår studie inneholder detaljerte beskrivelser av en samtidig pasientpopulasjon med kardiogent sjokk av enhver etiologi, behandlet ved et norsk universitetssykehus. I tillegg registrerte vi overlevelse i inntil ett år etter innleggelse. Slike data er ikke tidligere publisert i Norge.
En retrospektiv studie basert på diagnosekoder vil likevel være sårbar for feilkilder. Dette gjelder spesielt seleksjonsskjevhet, da det er sannsynlig at pasienter med kardiogent sjokk enten ikke er blitt erkjent av behandler, eller at diagnosen ikke er registrert i det pasientadministrative systemet. En høy andel pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte kan tyde på at pasienter med mildere forløp er underrepresentert i vår studie. Pasienter med kardiogent sjokk innlagt ved andre intensivenheter kan også ha blitt oversett. Ikke-kvalitetssikrede diagnosekoder, som for eksempel delirium og sepsis, kan ha ført til feilklassifisering. Antallet pasienter var relativt lavt, og dataene i pasientjournal og kurve ble ikke nødvendigvis uniformt registrert, noe som også medførte en stor andel manglende data for enkelte variabler. Likevel samsvarer våre resultater i stor grad med tall fra større internasjonale studier. Et lavt antall pasienter kan også ha gitt for lav statistisk styrke til å finne eventuelle gruppeforskjeller i overlevelse.
Konklusjon
Halvparten av pasientene med kardiogent sjokk hadde akutt hjerteinfarkt som årsak, og flertallet hadde kompliserende akutte og/eller kroniske hjertelidelser, samt hyppig forekommende organsvikt med behov for omfattende organstøttende behandling i avanserte intensivenheter. Om lag halvparten av pasientene døde i løpet av det første året. Vi mener at pasienter med kardiogent sjokk i Norge bør registreres systematisk og i større omfang i eksisterende kvalitetsregistre.
Artikkelen er fagfellevurdert.
- 1.
Chioncel O, Parissis J, Mebazaa A et al. Epidemiology, pathophysiology and contemporary management of cardiogenic shock - a position statement from the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology. Eur J Heart Fail 2020; 22: 1315–41. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Helms J, Catoire P, Abensur Vuillaume L et al. Oxygen therapy in acute hypoxemic respiratory failure: guidelines from the SRLF-SFMU consensus conference. Ann Intensive Care 2024; 14: 140. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Kidney International. KDIGO clinical practice guideline for acute kidney injury. Kidney Int Suppl 2012; 2: 1–138.
- 4.
Osman M, Syed M, Patibandla S et al. Fifteen-Year Trends in Incidence of Cardiogenic Shock Hospitalization and In-Hospital Mortality in the United States. J Am Heart Assoc 2021; 10: e021061. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Helgestad OKL, Josiassen J, Hassager C et al. Temporal trends in incidence and patient characteristics in cardiogenic shock following acute myocardial infarction from 2010 to 2017: a Danish cohort study. Eur J Heart Fail 2019; 21: 1370–8. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Shah M, Patnaik S, Patel B et al. Trends in mechanical circulatory support use and hospital mortality among patients with acute myocardial infarction and non-infarction related cardiogenic shock in the United States. Clin Res Cardiol 2018; 107: 287–303. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Berg DD, Bohula EA, van Diepen S et al. Epidemiology of Shock in Contemporary Cardiac Intensive Care Units. Circ Cardiovasc Qual Outcomes 2019; 12: e005618. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Kapur NK, Kanwar M, Sinha SS et al. Criteria for Defining Stages of Cardiogenic Shock Severity. J Am Coll Cardiol 2022; 80: 185–98. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Hochman JS, Sleeper LA, Webb JG et al. Early revascularization and long-term survival in cardiogenic shock complicating acute myocardial infarction. JAMA 2006; 295: 2511–5. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Møller JE, Engstrøm T, Jensen LO et al. Microaxial Flow Pump or Standard Care in Infarct-Related Cardiogenic Shock. N Engl J Med 2024; 390: 1382–93. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Thiele H, Zeymer U, Akin I et al. Extracorporeal Life Support in Infarct-Related Cardiogenic Shock. N Engl J Med 2023; 389: 1286–97. [PubMed][CrossRef]
- 12.
McDonagh TA, Metra M, Adamo M et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J 2021; 42: 3599–726. [PubMed][CrossRef]
- 13.
van Diepen S, Pöss J, Senaratne JM et al. Mixed Cardiogenic Shock: A Proposal for Standardized Classification, a Hemodynamic Definition, and Framework for Management. Circulation 2024; 150: 1459–68. [PubMed][CrossRef]
- 14.
Vallabhajosyula S, Dunlay SM, Prasad A et al. Acute Noncardiac Organ Failure in Acute Myocardial Infarction With Cardiogenic Shock. J Am Coll Cardiol 2019; 73: 1781–91. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Sacco A, Montisci A, Tavecchia G et al. Ventilation strategies in cardiogenic shock: Insights from the AltShock-2 registry. Eur J Heart Fail 2024; 26: 2412–20. [PubMed][CrossRef]
- 16.
Wiens EJ, Jentzer JC, Miller PE et al. Renal Replacement Therapy in Patients With Cardiogenic Shock: Refining the AEIOUs in Cardiovascular Patients. Can J Cardiol 2025; 41: 779–83. [PubMed][CrossRef]
- 17.
Ghionzoli N, Sciaccaluga C, Mandoli GE et al. Cardiogenic shock and acute kidney injury: the rule rather than the exception. Heart Fail Rev 2021; 26: 487–96. [PubMed][CrossRef]
- 18.
Ibrahim K, McCarthy CP, McCarthy KJ et al. Delirium in the Cardiac Intensive Care Unit. J Am Heart Assoc 2018; 7: e008568. [PubMed][CrossRef]
- 19.
Salluh JI, Wang H, Schneider EB et al. Outcome of delirium in critically ill patients: systematic review and meta-analysis. BMJ 2015; 350: h2538. [PubMed][CrossRef]
- 20.
Jung RG, Stotts C, Gupta A et al. Prognostic Factors Associated with Mortality in Cardiogenic Shock - A Systematic Review and Meta-Analysis. NEJM Evid 2024; 3: EVIDoa2300323. [CrossRef]
- 21.
Zarrinkoub R, Wettermark B, Wändell P et al. The epidemiology of heart failure, based on data for 2.1 million inhabitants in Sweden. Eur J Heart Fail 2013; 15: 995–1002. [PubMed][CrossRef]
Tidsskriftet publiserte nylig vår artikkel om kardiogent sjokk(1). Der skrev vi at pasienter med kardiogent sjokk tidligere ikke var studert i Norge. Dette er ikke korrekt.
Stig Hermansen og medarbeidere publiserte i 2008 studier fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, som omhandlet 302 pasienter innlagt i intensiv-/overvåkningsenhet med akutt hjertesvikt 2003-04, og hvorav en betydelig andel (n=69) hadde kardiogent sjokk(2,3). Det er interessant at flere demografiske, terapeutiske og prognostiske parametre er sammenliknbare med våre tall fra en populasjon studert nesten to tiår senere. Det viktigste unntaket er sannsynligvis forskjellen i pasienter med akutt hjerteinfarkt som primær etiologi (74% vs. 50%), og som kan indikere en nedgang som samsvarer med data fra USA(4). Vi rapporterer numerisk noe lavere dødelighetsrater for vår populasjon innlagt 2020-2022 enn dem undersøkt ved UNN i 2003-04, særlig etter 1 år. Også dette er et funn på linje med større, internasjonale data, i alle fall på pasienter med kardiogent sjokk relatert til akutt hjerteinfarkt(5). Den eksterne validiteten av våre funn og dem rapportert fra UNN styrkes derfor gjensidig, men også og opp mot studier fra andre land.
Litteratur:
1. Alvestad A, Svendsen ØS, Raaheim J, Løland KH, Haaverstad R, Langørgen J, Svingen, GFT. Pasienter innlagt med kardiogent sjokk - en retrospektiv studie. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0046
2. Hermansen SE, Hansen M, Roaldsen M, Muller S, How OJ, Myrmel T, European Society of C. Utilization and outcome of coronary revascularization and valve procedures in acute heart failure--an evaluation based on the classification from the European Society of Cardiology. Interact Cardiovasc Thorac Surg. 2008;7:833-838. doi: 10.1510/icvts.2008.175067.
3. Hermansen SE, Hansen M, Roaldsen M, Muller S, How OJ, Myrmel T. How many acute heart failure patients need a ventricular assist device? Scand Cardiovasc J. 2008;42:118-124. doi: 10.1080/14017430701819113.
4. Shah M, Patnaik S, Patel B, Ram P, Garg L, Agarwal M, Agrawal S, Arora S, Patel N, Wald J, Jorde UP. Trends in mechanical circulatory support use and hospital mortality among patients with acute myocardial infarction and non-infarction related cardiogenic shock in the United States. Clin Res Cardiol. 2018;107:287-303. doi: 10.1007/s00392-017-1182-2.
5. Goldberg RJ, Spencer FA, Gore JM, Lessard D, Yarzebski J. Thirty-year trends (1975 to 2005) in the magnitude of, management of, and hospital death rates associated with cardiogenic shock in patients with acute myocardial infarction: a population-based perspective. Circulation. 2009;119:1211-1219. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.108.814947.