Pasienter innlagt med kardiogent sjokk - en retrospektiv studie

André Alvestad; Øyvind S. Svendsen; Jostein Raaheim; Kjetil H. Løland; Rune Haaverstad; Jørund Langørgen; Gard F.T. Svingen

doi:10.4045/tidsskr.25.0046

Pasienter innlagt med kardiogent sjokk - en retrospektiv studie

André Alvestad, Øyvind S. Svendsen, Jostein Raaheim, Kjetil H. Løland, Rune Haaverstad, Jørund Langørgen, Gard F.T. Svingen

Se alle artikler

André Alvestad

Klinisk institutt 2

Universitetet i Bergen

Forfatterbidrag: Utarbeiding/revisjon av selve manuset og godkjenning av innsendte manusversjon.

André Alvestad er medisinstudent.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Øyvind S. Svendsen

Thoraxseksjonen

Kirurgisk serviceklinikk

Haukeland universitetssjukehus

Bergen

og

Klinisk institutt 1

Universitetet i Bergen

Forfatterbidrag: Utarbeiding/revisjon av selve manuset og godkjenning av innsendte manusversjon.

Øyvind S. Svendsen er overlege og professor.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Jostein Raaheim

Klinisk institutt 2

Universitetet i Bergen

Forfatterbidrag: Utarbeiding/revisjon av selve manuset og godkjenning av innsendte manusversjon.

Jostein Raaheim er medisinstudent.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Kjetil H. Løland

Seksjon for invasiv kardiologi

Hjerteavdelingen

Haukeland universitetssjukehus

Bergen

Forfatterbidrag: Utarbeiding/revisjon av selve manuset og godkjenning av innsendte manusversjon.

Kjetil H. Løland er ph.d. og overlege.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Rune Haaverstad

Klinisk institutt 2

Universitetet i Bergen

og

Seksjon for thoraxkirurgi

Hjerteavdelingen

Haukeland universitetssjukehus

Bergen

Forfatterbidrag: Utarbeiding/revisjon av selve manuset og godkjenning av innsendte manusversjon.

Rune Haaverstad er overlege og professor emeritus.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Jørund Langørgen

Orcid

Seksjon for intensiv

Hjerteavdelingen

Haukeland universitetssjukehus

Bergen

Forfatterbidrag: Utarbeiding/revisjon av selve manuset og godkjenning av innsendte manusversjon.

Jørund Langørgen er ph.d. og tidligere overlege.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Gard F.T. Svingen

gard.frodahl.tveitevag.svingen@helse-bergen.no

Seksjon for intensiv

Hjerteavdelingen

Haukeland universitetssjukehus

Bergen

Forfatterbidrag: Utarbeiding/revisjon av selve manuset og godkjenning av innsendte manusversjon.

Gard F.T. Svingen er ph.d. og seksjonsoverlege.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Abstract

Bakgrunn

Pasientforløp ved kardiogent sjokk i Norge er tidligere ikke studert. Formålet med denne studien var å undersøke forløp hos pasienter med kardiogent sjokk ved et norsk universitetssykehus.

Materiale og metode

Vi gjorde en retrospektiv analyse av pasienter innlagt med kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020 til 30.9.2022.

Resultater

Av de 64 pasientene var 43 menn, og median alder var 69 (interkvartilbredde 58–77) år. Ved innleggelse på intensivenhet var median arteriell blodlaktat 4,0 (2,3–8,6) mmol/L, pH 7,28 (7,21–7,40) og serumnivå troponin-T 539 (97–2 733) ng/L. Akutt hjerteinfarkt var primærårsak hos 32/64 pasienter, og 37/64 hadde minst én kompliserende akutt og/eller kronisk hjertesykdom. 32/64 pasienter mottok mekanisk sirkulasjonsstøtte. De hyppigste ekstrakardiale organsviktene under intensivoppholdet var akutt respirasjonssvikt (54/64 pasienter, hvorav 37 mottok respiratorbehandling), akutt nyreskade (52/64 pasienter, hvorav 11 mottok nyreerstattende behandling) og delirium (20/64 pasienter). I løpet av intensivoppholdet døde 23/64 pasienter, og etter ett år var 31/63 pasienter døde.

Fortolkning

Kardiogent sjokk hadde en heterogen primæretiologi i vår populasjon. Mange pasienter hadde ledsagende, akutt og/eller kronisk hjertesykdom og akutt ekstrakardial organsvikt, noe som nødvendiggjorde avansert organstøttende behandling. Pasienter med kardiogent sjokk hadde høy dødelighet i løpet av det første året.

Abstract

Results

Of the 64 patients in the study, 43 were men, and the median age was 69 years (interquartile range 58–77 years). On admission to the intensive care unit (ICU), the median arterial blood lactate level was 4.0 (2.3–8.6) mmol/L, pH was 7.28 (7.21–7.40) and the serum troponin-T level was 539 (97–2733) ng/L. Acute myocardial infarction was the primary cause in 32 of the 64 patients, and 37 had at least one complicating acute and/or chronic heart condition. A total of 32 of the 64 patients received mechanical circulatory support. The most frequent extracardiac organ failures while in the ICU were acute respiratory failure (54 out of 64 patients, of whom 37 received mechanical ventilation), acute kidney injury (52 out of 64 patients, of whom 11 received renal replacement therapy) and delirium (20 out of 64 patients). Twenty-three of the 64 patients died in the ICU, and 31 of the remaining 63 died within one year.

Artikkel

Materiale og metode

Pasientpopulasjon

Vi studerte pasienter behandlet for kardiogent sjokk (definert i henhold til European Society of Cardiology, (1)) ved Hjerteavdelingen, Medisinsk intensiv- og overvåkningsenhet eller Kirurgisk serviceklinikk, thoraxkirurgisk intensiv- og overvåkningsenhet ved Haukeland universitssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022. Vi screenet pasienter registrert med ICD-10-koder I50.0–I50.9 (hjertesvikt) og R57.0–R57.9 (sjokk) under oppholdet, og inkluderte 64 pasienter med vedvarende systolisk blodtrykk < 90 mmHg eller som trengte vasoaktive medikamenter og/eller mekanisk sirkulasjonsstøtte for å opprettholde systolisk blodtrykk ≥ 90 mmHg. I tillegg måtte pasientene oppfylle minst ett kriterium for hypoperfusjon (oliguri, arteriell blodlaktat > 2 mmol/L, påvirket sensorium eller kald, klam og marmorert hud). Vi ekskluderte pasienter som hadde kardiogent sjokk etter hjertekirurgi, eller som ikke samtykket til deltakelse. Ved gjentatte opphold ved hjerteavdelingen ble kun det første oppholdet registrert. Én av pasientene manglet oppfølgningsdata etter sykehusoppholdet og ble ikke fulgt opp utover dette. Akutt respirasjonssvikt (2) og akutt nyreskade (3) ble kategorisert i henhold til gjeldende retningslinjer.

Datafangst og statistikk

Informasjon om anamnestiske, kliniske, parakliniske og terapeutiske forhold, samt dato for død, ble innhentet fra elektronisk pasientjournal og elektronisk pasientkurve. Middelverdier rapporteres som median (interkvartilbredde). Absolutte 95 % konfindensintervaller for mortalitetsrater ble estimert med binomial metode. Gruppeforskjeller i mortalitetsrater under intensivoppholdet, etter 30 dager og etter ett år, ble testet med univariat binomisk logistisk regresjon for akutt hjerteinfarkt (ja/nei) og mekanisk sirkulasjonsstøtte (ja/nei). Vi brukte datavareprogrammet R (R Core Team (2024), R Foundation for Statistical Computing, Wien, Østerrike) med statistikkpakken ggplot2.

Etikk

Studien ble godkjent av Regional etisk komité (REK nr. 671099) og gjennomført i henhold til Helsinkierklæringen av 2013. Alle pasienter eller deres nærmeste pårørende ble gitt reservasjonsrett via informasjonsbrev under datainnsamlingen.

Resultater

Pasientkarakteristika ved innleggelse i intensivenhet

Ved innleggelse i intensivenhet var 43/64 pasienter menn og median alder var 69 (58–77) år. Median (interkvartil bredde) arteriell plasmalaktat var 4,0 (2,3–8,6) mmol/L. Ytterligere sentrale pasientkarakteristika og laboratorieverdier ved innleggelse i intensivenheten står oppført i tabell 1.

Tabell 1

Kliniske, parakliniske og terapeutiske karakteristika fra intensivoppholdet for 64 pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022.

		Antall med valide data	Antall
Etablert hjerte- og karsykdom¹, n		62	38
Parakliniske parametre
	Systolisk blodtrykk, mmHg	64²	88 (79–101)
	Puls, slag per minutt	64	99 (79–115)
	Arteriell blod-pH	63	7,28 (7,21–7,40)
	Serumnivå høy-sensitiv troponin T, nmol/L	59	539 (97–2 733)
	Serumnivå kreatinin, µmol/L	64	121 (88–164)
	Estimert glomerulær filtrasjonsrate, mL/min per 1,73 m²	64	48 (35–68)
	Venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon ved ekkokardiografi, %	50	20 (15–26)
	Indeksert hjerteminuttvolum, mL/m²/min	22	1,52 (1,22–1,87)

¹Kjent arteriell hypertensjon, koronarsykdom, hjertesvikt eller arytmi

²43/64 pasienter mottok vasoaktiv medikasjon og/eller mekanisk sirkulasjonsstøtte under blodtrykksregistreringen

Etiologi, ekstrakardial organsvikt og behandling

Akutt hjerteinfarkt var primærårsak hos 32/64 pasienter, takykardimediert hjertesvikt hos 8/64, akutt på kronisk hjertesvikt hos 7/64 og klaffesykdom hos 4/64 pasienter. Andre tilstander var primærårsak i 11/64 tilfeller, mens 2/64 pasienter hadde ukjent primær etiologi. I tillegg hadde 37/64 ytterligere akutt og/eller eller kronisk hjertesykdom som kompliserte sirkulasjonssvikten (klaffesykdom (9/64), takykardimediert hjertesvikt (7/64), bradykardi (5/64), akutt på kronisk hjertesvikt (3/64) og andre tilstander (13/64)).

De vanligst forekommende ekstrakardiale organsviktene var akutt respirasjonssvikt og akutt nyreskade (tabell 2). 55/64 av pasienter mottok mekanisk respirasjonsstøtte, oftest respiratorbehandling (37/55 pasienter). Nyreerstattende behandling ble utført hos 11/64 pasienter. Delirium ble registrert under intensivoppholdet hos 20/64 pasienter. 41/64 pasienter ble diagnostisert med infeksjon, hyppigst pneumoni (27/64), og 14/64 ble registrert med sepsis.

Tabell 2

Akutt ekstrakardial sykdom og behandling under intensivoppholdet for 64 pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022.

			Antall
Akutt ekstrakardial sykdom
	Respirasjonssvikt		54
	Nyreskade		52
	Infeksjon		41
	Delirium		20
	Sepsis		14
	Leversvikt		6
Behandling
	Mekanisk sirkulasjonsstøtte (alene eller i kombinasjon)		32
		Mikroaksial venstre ventrikkelpumpe	27
		Venoarteriell ekstrakorporal membranoksygenering	10
		Aortaballongpumpe	3
	Temporær transvenøs pacing		16
	Terapeutisk hypotermibehandling etter hjertestans		9
	Infusjon av vasoaktive medikamenter alene eller i kombinasjon		61
		Noradrenalin	57
		Dobutamin	34
		Vasopressin	20
		Adrenalin	19
		Dopamin	7
		Nitroglycerin og/eller nitroprussid	17
		Levosimendan	7
	Mekanisk respirasjonsstøtte¹		55
		Respiratorbehandling	37
		Ikke-invasiv ventilasjonsstøtte	15
		Høyflow oksygenbehandling på nesekanyle	3
	Nyreerstattende behandling		11

¹Det mest invasive tiltaket registrert (invasiv respiratorbehandling > non-invasiv ventilasjonsstøtte > høyflow oksygenbehandling på nesekanyle)

Koronar angiografi ble utført hos 45/64 pasienter. Revaskulariserende behandling ble gitt til 30/64 (28/64 fikk perkutan koronar intervensjon (PCI)), og oftest blant pasienter med akutt hjerteinfarkt (27/32 infarktpasienter). Mekanisk sirkulasjonsstøtte ble gitt til 32/64 pasienter, oftest i form av mikroaksial venstre ventrikkelpumpe. Blant pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte hadde 6/32 ikke-ST-elevasjonsinfarkt, og 14/32 ST-elevasjonsinfarkt (tabell 2).

Flere vasoaktive medikamenter ble brukt, enten alene eller i kombinasjoner, hyppigst noradrenalin og dobutamin (tabell 2).

Overlevelse

I løpet av intensivoppholdet døde 23/64 av pasientene (figur 1). Etter 30 dager var 25/63 døde, og etter ett år var 31/63 døde. Ved de tre tidspunktene fant vi ingen forskjell i dødelighet mellom pasienter med og uten akutt hjerteinfarkt (p = 0,37, p = 0,42 og p = 0,69), eller mellom dem som mottok eller ikke mottok mekanisk sirkulasjonsstøtte (p = 0,07, p = 0,20 og p = 0,26).

Diskusjon

Epidemiologi og etiologi

Registerstudier tyder på en økende forekomst av kardiogent sjokk (4, 5). Primæretiologien synes i mindre grad å være akutt hjerteinfarkt, som tidligere var dominerende (6–8). I vår studie hadde halvparten av pasientene en annen primærårsak enn akutt hjerteinfarkt, og mange hadde akutt på kronisk hjertesvikt eller takykardimediert hjertesvikt. Vi fant også en hyppig forekomst av annen samtidig og kompliserende hjertesykdom.

Behandling av kardiogent sjokk

Revaskulariserende behandling bedrer overlevelse ved kardiogent sjokk utløst av akutt hjerteinfarkt (9). I vår studie fikk de fleste med akutt hjerteinfarkt utført perkutan koronar intervensjon (PCI). Behandling med mikroaksial venstre ventrikkelpumpe bedrer overlevelsen kun ved kardiogent sjokk som følge av ST-elevasjonsinfarkt (10), og hverken rutinemessig aortaballongpumpe eller veno-arteriell ekstrakorporal membranoksygenering (11) er vist å redusere dødeligheten ved kardiogent sjokk forårsaket av akutt hjerteinfarkt. I vår studie ble mekanisk sirkulasjonsstøtte gitt til halvparten, men flertallet hadde ikke akutt ST-elevasjonsinfarkt. Pasientgruppen med kardiogent sjokk er imidlertid heterogen, og randomiserte kliniske studier med spesifikke utvalgskriterier kan ikke alene utgjøre beslutningsgrunnlaget ved vurdering for mekanisk sirkulasjonsstøtte.

Noradrenalin er førstevalget ved behov for karkonstrigerende vasopressor ved kardiogent sjokk (12), og var, sammen med dobutamin, det klart mest brukte vasoaktive medikamentet også i vår populasjon. Pasienter med kardiogent sjokk har imidlertid ofte også andre, samtidige årsaker til sirkulasjonssvikt (13). Sepsis ble registrert hos én av fem pasienter, og mange mottok andre vasoaktive medikamenter med spesifikke virkningsprofiler utover karkonstriksjon. Dette speiler behovet for å individuelt tilpasse behandlingen av et svært skiftende hemodynamisk bilde med medikamenter som påvirker inotropi, kronotropi og kartonus.

Ekstrakardial organsvikt

Andelen pasienter med multiorgansvikt ved kardiogent sjokk er økende, og tilstanden er sterkt assosiert med dårligere prognose (14). I vår studie forekom akutt respirasjonssvikt særlig ofte, og over halvparten mottok respiratorbehandling, på linje med nyere italienske data (15). Det kan være flere årsaker til respirasjonssvikt, blant annet høye intrakardiale fyllingstrykk, pneumoni eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS) etter hjerte-lunge-redning. Acidemi ved kardiogent sjokk kan gi økte ventilasjonsbehov i en situasjon med samtidig kritisk oksygenleveranse til respirasjonsmusklene.

Akutt nyreskade var den nest hyppigste ekstrakardiale organmanifestasjonen under intensivoppholdet, og omtrent én av seks pasienter mottok nyreerstattende behandling, selv om rollen for slik organstøtte blant pasienter med kardiogent sjokk ikke er analysert i randomiserte studier (16). Mulige årsaker til akutt nyreskade kan være hypoperfusjon som følge av lavt hjerteminuttvolum, men systemvenøs stuvning kan også spille en viktig rolle (17). Bruk av nefrotoksiske medikamenter, iskemiske insulter under hjertestans og hemolyse under mekanisk sirkulasjonsstøtte kan også ha bidratt.

I likhet med våre resultater er delirium rapportert hos opp mot en tredjedel av pasientene innlagt ved hjertemedisinske intensivenheter (18). Delirium er assosiert med flere komplikasjoner og lavere overlevelse blant intensivpasienter (19), og kan utfordre samarbeidet under for eksempel behandling med ekstrakorporal organstøtte. Bruk av antipsykotika eller sedering kan medføre andre organkomplikasjoner, særlig av kardiovaskulær art.

Prognose

På linje med andre studier var dødeligheten i vår studie svært høy etter både kort og lang oppfølgingstid (20). Etter ett år var nesten halvparten døde, noe som tilsvarer en nær femdobling av mortaliteten sammenlignet med den generelle hjertesviktpopulasjonen (21).

Styrker og svakheter

Vår studie inneholder detaljerte beskrivelser av en samtidig pasientpopulasjon med kardiogent sjokk av enhver etiologi, behandlet ved et norsk universitetssykehus. I tillegg registrerte vi overlevelse i inntil ett år etter innleggelse. Slike data er ikke tidligere publisert i Norge.

En retrospektiv studie basert på diagnosekoder vil likevel være sårbar for feilkilder. Dette gjelder spesielt seleksjonsskjevhet, da det er sannsynlig at pasienter med kardiogent sjokk enten ikke er blitt erkjent av behandler, eller at diagnosen ikke er registrert i det pasientadministrative systemet. En høy andel pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte kan tyde på at pasienter med mildere forløp er underrepresentert i vår studie. Pasienter med kardiogent sjokk innlagt ved andre intensivenheter kan også ha blitt oversett. Ikke-kvalitetssikrede diagnosekoder, som for eksempel delirium og sepsis, kan ha ført til feilklassifisering. Antallet pasienter var relativt lavt, og dataene i pasientjournal og kurve ble ikke nødvendigvis uniformt registrert, noe som også medførte en stor andel manglende data for enkelte variabler. Likevel samsvarer våre resultater i stor grad med tall fra større internasjonale studier. Et lavt antall pasienter kan også ha gitt for lav statistisk styrke til å finne eventuelle gruppeforskjeller i overlevelse.

Konklusjon

Halvparten av pasientene med kardiogent sjokk hadde akutt hjerteinfarkt som årsak, og flertallet hadde kompliserende akutte og/eller kroniske hjertelidelser, samt hyppig forekommende organsvikt med behov for omfattende organstøttende behandling i avanserte intensivenheter. Om lag halvparten av pasientene døde i løpet av det første året. Vi mener at pasienter med kardiogent sjokk i Norge bør registreres systematisk og i større omfang i eksisterende kvalitetsregistre.

Artikkelen er fagfellevurdert.

Kommentarer ( 1 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

23.09.2025:

Tidsskriftet publiserte nylig vår artikkel om kardiogent sjokk(1). Der skrev vi at pasienter med kardiogent sjokk tidligere ikke var studert i Norge. Dette er ikke korrekt.

Stig Hermansen og medarbeidere publiserte i 2008 studier fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, som omhandlet 302 pasienter innlagt i intensiv-/overvåkningsenhet med akutt hjertesvikt 2003-04, og hvorav en betydelig andel (n=69) hadde kardiogent sjokk(2,3). Det er interessant at flere demografiske, terapeutiske og prognostiske parametre er sammenliknbare med våre tall fra en populasjon studert nesten to tiår senere. Det viktigste unntaket er sannsynligvis forskjellen i pasienter med akutt hjerteinfarkt som primær etiologi (74% vs. 50%), og som kan indikere en nedgang som samsvarer med data fra USA(4). Vi rapporterer numerisk noe lavere dødelighetsrater for vår populasjon innlagt 2020-2022 enn dem undersøkt ved UNN i 2003-04, særlig etter 1 år. Også dette er et funn på linje med større, internasjonale data, i alle fall på pasienter med kardiogent sjokk relatert til akutt hjerteinfarkt(5). Den eksterne validiteten av våre funn og dem rapportert fra UNN styrkes derfor gjensidig, men også og opp mot studier fra andre land.

Litteratur:
1. Alvestad A, Svendsen ØS, Raaheim J, Løland KH, Haaverstad R, Langørgen J, Svingen, GFT. Pasienter innlagt med kardiogent sjokk - en retrospektiv studie. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0046
2. Hermansen SE, Hansen M, Roaldsen M, Muller S, How OJ, Myrmel T, European Society of C. Utilization and outcome of coronary revascularization and valve procedures in acute heart failure--an evaluation based on the classification from the European Society of Cardiology. Interact Cardiovasc Thorac Surg. 2008;7:833-838. doi: 10.1510/icvts.2008.175067.
3. Hermansen SE, Hansen M, Roaldsen M, Muller S, How OJ, Myrmel T. How many acute heart failure patients need a ventricular assist device? Scand Cardiovasc J. 2008;42:118-124. doi: 10.1080/14017430701819113.
4. Shah M, Patnaik S, Patel B, Ram P, Garg L, Agarwal M, Agrawal S, Arora S, Patel N, Wald J, Jorde UP. Trends in mechanical circulatory support use and hospital mortality among patients with acute myocardial infarction and non-infarction related cardiogenic shock in the United States. Clin Res Cardiol. 2018;107:287-303. doi: 10.1007/s00392-017-1182-2.
5. Goldberg RJ, Spencer FA, Gore JM, Lessard D, Yarzebski J. Thirty-year trends (1975 to 2005) in the magnitude of, management of, and hospital death rates associated with cardiogenic shock in patients with acute myocardial infarction: a population-based perspective. Circulation. 2009;119:1211-1219. doi: 10.1161/CIRCULATIONAHA.108.814947.

Skriv Kommentar

Publisert: 10. september 2025

Utgave 11, 23. september 2025

Tidsskr Nor Legeforen 10. september 2025 Vol. 145.

doi:

10.4045/tidsskr.25.0046

Mottatt 21.1.2025, første revisjon innsendt 17.4.2025, godkjent 9.7.2025.

Åpen tilgang CC-BY-ND
Opphavsrett: Forfatter(ne)

Publisert: 10. september 2025

Utgave 11, 23. september 2025

Tidsskr Nor Legeforen 2025 Vol. 145.

doi: 10.4045/tidsskr.25.0046

Mottatt 21.1.2025, første revisjon innsendt 17.4.2025, godkjent 9.7.2025.

Åpen tilgang CC-BY-ND
Opphavsrett: Forfatter(ne)

PDF

Skriv ut

Kommenter artikkel

Pasienter innlagt med kardiogent sjokk - en retrospektiv studie

Bakgrunn

Materiale og metode

Resultater

Fortolkning

Background

Material and method

Results

Interpretation

Hovedfunn

Innledning

Materiale og metode

Pasientpopulasjon

Datafangst og statistikk

Etikk

Resultater

Pasientkarakteristika ved innleggelse i intensivenhet

Tabell 1

Etiologi, ekstrakardial organsvikt og behandling

Tabell 2

Overlevelse

Diskusjon

Epidemiologi og etiologi

Behandling av kardiogent sjokk

Ekstrakardial organsvikt

Prognose

Styrker og svakheter

Konklusjon

Rettelse fra forfatterne

Anbefalte artikler