Pasienter innlagt med kardiogent sjokk - en retrospektiv studie

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn

    Bakgrunn

    Pasientforløp ved kardiogent sjokk i Norge er tidligere ikke studert. Formålet med denne studien var å undersøke forløp hos pasienter med kardiogent sjokk ved et norsk universitetssykehus.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi gjorde en retrospektiv analyse av pasienter innlagt med kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020 til 30.9.2022.

    Resultater

    Resultater

    Av de 64 pasientene var 43 menn, og median alder var 69 (interkvartilbredde 58–77) år. Ved innleggelse på intensivenhet var median arteriell blodlaktat 4,0 (2,3–8,6) mmol/L, pH 7,28 (7,21–7,40) og serumnivå troponin-T 539 (97–2 733) ng/L. Akutt hjerteinfarkt var primærårsak hos 32/64 pasienter, og 37/64 hadde minst én kompliserende akutt og/eller kronisk hjertesykdom. 32/64 pasienter mottok mekanisk sirkulasjonsstøtte. De hyppigste ekstrakardiale organsviktene under intensivoppholdet var akutt respirasjonssvikt (54/64 pasienter, hvorav 37 mottok respiratorbehandling), akutt nyreskade (52/64 pasienter, hvorav 11 mottok nyreerstattende behandling) og delirium (20/64 pasienter). I løpet av intensivoppholdet døde 23/64 pasienter, og etter ett år var 31/63 pasienter døde.

    Fortolkning

    Fortolkning

    Kardiogent sjokk hadde en heterogen primæretiologi i vår populasjon. Mange pasienter hadde ledsagende, akutt og/eller kronisk hjertesykdom og akutt ekstrakardial organsvikt, noe som nødvendiggjorde avansert organstøttende behandling. Pasienter med kardiogent sjokk hadde høy dødelighet i løpet av det første året.

    Abstract

    Background

    There are no studies to date on the clinical course of patients with cardiogenic shock in Norway. The purpose of this study was to examine the clinical course of patients with cardiogenic shock at a Norwegian university hospital.

    Material and method

    We conducted a retrospective analysis of patients admitted to the Department of Cardiology, Haukeland University Hospital with cardiogenic shock during the period 1 October 2020 to 30 September 2022.

    Results

    Of the 64 patients in the study, 43 were men, and the median age was 69 years (interquartile range 58–77 years). On admission to the intensive care unit (ICU), the median arterial blood lactate level was 4.0 (2.3–8.6) mmol/L, pH was 7.28 (7.21–7.40) and the serum troponin-T level was 539 (97–2733) ng/L. Acute myocardial infarction was the primary cause in 32 of the 64 patients, and 37 had at least one complicating acute and/or chronic heart condition. A total of 32 of the 64 patients received mechanical circulatory support. The most frequent extracardiac organ failures while in the ICU were acute respiratory failure (54 out of 64 patients, of whom 37 received mechanical ventilation), acute kidney injury (52 out of 64 patients, of whom 11 received renal replacement therapy) and delirium (20 out of 64 patients). Twenty-three of the 64 patients died in the ICU, and 31 of the remaining 63 died within one year.

    Interpretation

    Cardiogenic shock was characterised by heterogeneous primary aetiologies in our population. Many patients presented with concomitant acute and/or chronic heart disease and acute extracardiac organ failure, which required advanced organ support. One-year mortality among patients with cardiogenic shock was high.

    Main findings

    Hovedfunn

    32/64 av pasientene hadde kardiogent sjokk på grunn av akutt hjerteinfarkt.

    38/64 hadde tidligere kjent hjertesykdom.

    62/64 pasienter fikk akutt ekstrakardial organsvikt, og 60/64 mottok organstøttende behandling.

    Etter ett år var 31/63 pasienter døde.

    Artikkel
    Innledning

    Innledning

    Ved kardiogent sjokk foreligger en kritisk hjertesvikt med nedsatt hjerteminuttvolum, til tross for adekvat blodvolum. Dette medfører perifer hypoperfusjon og risiko for annen organsvikt. Det finnes ingen norsk oversikt over pasienter med kardiogent sjokk. Målsettingen med denne studien var å undersøke anamnestiske, kliniske, terapeutiske og prognostiske forhold hos pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved et norsk universitetssykehus.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Pasientpopulasjon

    Pasientpopulasjon

    Vi studerte pasienter behandlet for kardiogent sjokk (definert i henhold til European Society of Cardiology, (1)) ved Hjerteavdelingen, Medisinsk intensiv- og overvåkningsenhet eller Kirurgisk serviceklinikk, thoraxkirurgisk intensiv- og overvåkningsenhet ved Haukeland universitssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022. Vi screenet pasienter registrert med ICD-10-koder I50.0–I50.9 (hjertesvikt) og R57.0–R57.9 (sjokk) under oppholdet, og inkluderte 64 pasienter med vedvarende systolisk blodtrykk < 90 mmHg eller som trengte vasoaktive medikamenter og/eller mekanisk sirkulasjonsstøtte for å opprettholde systolisk blodtrykk ≥ 90 mmHg. I tillegg måtte pasientene oppfylle minst ett kriterium for hypoperfusjon (oliguri, arteriell blodlaktat > 2 mmol/L, påvirket sensorium eller kald, klam og marmorert hud). Vi ekskluderte pasienter som hadde kardiogent sjokk etter hjertekirurgi, eller som ikke samtykket til deltakelse. Ved gjentatte opphold ved hjerteavdelingen ble kun det første oppholdet registrert. Én av pasientene manglet oppfølgningsdata etter sykehusoppholdet og ble ikke fulgt opp utover dette. Akutt respirasjonssvikt (2) og akutt nyreskade (3) ble kategorisert i henhold til gjeldende retningslinjer.

    Datafangst og statistikk

    Datafangst og statistikk

    Informasjon om anamnestiske, kliniske, parakliniske og terapeutiske forhold, samt dato for død, ble innhentet fra elektronisk pasientjournal og elektronisk pasientkurve. Middelverdier rapporteres som median (interkvartilbredde). Absolutte 95 % konfindensintervaller for mortalitetsrater ble estimert med binomial metode. Gruppeforskjeller i mortalitetsrater under intensivoppholdet, etter 30 dager og etter ett år, ble testet med univariat binomisk logistisk regresjon for akutt hjerteinfarkt (ja/nei) og mekanisk sirkulasjonsstøtte (ja/nei). Vi brukte datavareprogrammet R (R Core Team (2024), R Foundation for Statistical Computing, Wien, Østerrike) med statistikkpakken ggplot2.

    Etikk

    Etikk

    Studien ble godkjent av Regional etisk komité (REK nr. 671099) og gjennomført i henhold til Helsinkierklæringen av 2013. Alle pasienter eller deres nærmeste pårørende ble gitt reservasjonsrett via informasjonsbrev under datainnsamlingen.

    Resultater

    Resultater

    Pasientkarakteristika ved innleggelse i intensivenhet

    Pasientkarakteristika ved innleggelse i intensivenhet

    Ved innleggelse i intensivenhet var 43/64 pasienter menn og median alder var 69 (58–77) år. Median (interkvartil bredde) arteriell plasmalaktat var 4,0 (2,3–8,6) mmol/L. Ytterligere sentrale pasientkarakteristika og laboratorieverdier ved innleggelse i intensivenheten står oppført i tabell 1.

    Tabell 1

    Kliniske, parakliniske og terapeutiske karakteristika fra intensivoppholdet for 64 pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022.

    Antall med valide data

    Antall

    Etablert hjerte- og karsykdom1, n

    62

    38

    Parakliniske parametre

    Systolisk blodtrykk, mmHg

    642

    88 (79–101)

    Puls, slag per minutt

    64

    99 (79–115)

    Arteriell blod-pH

    63

    7,28 (7,21–7,40)

    Serumnivå høy-sensitiv troponin T, nmol/L

    59

    539 (97–2 733)

    Serumnivå kreatinin, µmol/L

    64

    121 (88–164)

    Estimert glomerulær filtrasjonsrate, mL/min per 1,73 m2

    64

    48 (35–68)

    Venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon ved ekkokardiografi, %

    50

    20 (15–26)

    Indeksert hjerteminuttvolum, mL/m2/min

    22

    1,52 (1,22–1,87)

    1Kjent arteriell hypertensjon, koronarsykdom, hjertesvikt eller arytmi

    243/64 pasienter mottok vasoaktiv medikasjon og/eller mekanisk sirkulasjonsstøtte under blodtrykksregistreringen

    Etiologi, ekstrakardial organsvikt og behandling

    Etiologi, ekstrakardial organsvikt og behandling

    Akutt hjerteinfarkt var primærårsak hos 32/64 pasienter, takykardimediert hjertesvikt hos 8/64, akutt på kronisk hjertesvikt hos 7/64 og klaffesykdom hos 4/64 pasienter. Andre tilstander var primærårsak i 11/64 tilfeller, mens 2/64 pasienter hadde ukjent primær etiologi. I tillegg hadde 37/64 ytterligere akutt og/eller eller kronisk hjertesykdom som kompliserte sirkulasjonssvikten (klaffesykdom (9/64), takykardimediert hjertesvikt (7/64), bradykardi (5/64), akutt på kronisk hjertesvikt (3/64) og andre tilstander (13/64)).

    De vanligst forekommende ekstrakardiale organsviktene var akutt respirasjonssvikt og akutt nyreskade (tabell 2). 55/64 av pasienter mottok mekanisk respirasjonsstøtte, oftest respiratorbehandling (37/55 pasienter). Nyreerstattende behandling ble utført hos 11/64 pasienter. Delirium ble registrert under intensivoppholdet hos 20/64 pasienter. 41/64 pasienter ble diagnostisert med infeksjon, hyppigst pneumoni (27/64), og 14/64 ble registrert med sepsis.

    Tabell 2

    Akutt ekstrakardial sykdom og behandling under intensivoppholdet for 64 pasienter behandlet for kardiogent sjokk ved Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus i perioden 1.10.2020–30.9.2022.

    Antall

    Akutt ekstrakardial sykdom

    Respirasjonssvikt

    54

    Nyreskade

    52

    Infeksjon

    41

    Delirium

    20

    Sepsis

    14

    Leversvikt

    6

    Behandling

    Mekanisk sirkulasjonsstøtte (alene eller i kombinasjon)

    32

    Mikroaksial venstre ventrikkelpumpe

    27

    Venoarteriell ekstrakorporal membranoksygenering

    10

    Aortaballongpumpe

    3

    Temporær transvenøs pacing

    16

    Terapeutisk hypotermibehandling etter hjertestans

    9

    Infusjon av vasoaktive medikamenter alene eller i kombinasjon

    61

    Noradrenalin

    57

    Dobutamin

    34

    Vasopressin

    20

    Adrenalin

    19

    Dopamin

    7

    Nitroglycerin og/eller nitroprussid

    17

    Levosimendan

    7

    Mekanisk respirasjonsstøtte1

    55

    Respiratorbehandling

    37

    Ikke-invasiv ventilasjonsstøtte

    15

    Høyflow oksygenbehandling på nesekanyle

    3

    Nyreerstattende behandling

    11

    1Det mest invasive tiltaket registrert (invasiv respiratorbehandling > non-invasiv ventilasjonsstøtte > høyflow oksygenbehandling på nesekanyle)

    Koronar angiografi ble utført hos 45/64 pasienter. Revaskulariserende behandling ble gitt til 30/64 (28/64 fikk perkutan koronar intervensjon (PCI)), og oftest blant pasienter med akutt hjerteinfarkt (27/32 infarktpasienter). Mekanisk sirkulasjonsstøtte ble gitt til 32/64 pasienter, oftest i form av mikroaksial venstre ventrikkelpumpe. Blant pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte hadde 6/32 ikke-ST-elevasjonsinfarkt, og 14/32 ST-elevasjonsinfarkt (tabell 2).

    Flere vasoaktive medikamenter ble brukt, enten alene eller i kombinasjoner, hyppigst noradrenalin og dobutamin (tabell 2).

    Overlevelse

    Overlevelse

    I løpet av intensivoppholdet døde 23/64 av pasientene (figur 1). Etter 30 dager var 25/63 døde, og etter ett år var 31/63 døde. Ved de tre tidspunktene fant vi ingen forskjell i dødelighet mellom pasienter med og uten akutt hjerteinfarkt (p = 0,37, p = 0,42 og p = 0,69), eller mellom dem som mottok eller ikke mottok mekanisk sirkulasjonsstøtte (p = 0,07, p = 0,20 og p = 0,26).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Epidemiologi og etiologi

    Epidemiologi og etiologi

    Registerstudier tyder på en økende forekomst av kardiogent sjokk (4, 5). Primæretiologien synes i mindre grad å være akutt hjerteinfarkt, som tidligere var dominerende (6–8). I vår studie hadde halvparten av pasientene en annen primærårsak enn akutt hjerteinfarkt, og mange hadde akutt på kronisk hjertesvikt eller takykardimediert hjertesvikt. Vi fant også en hyppig forekomst av annen samtidig og kompliserende hjertesykdom.

    Behandling av kardiogent sjokk

    Behandling av kardiogent sjokk

    Revaskulariserende behandling bedrer overlevelse ved kardiogent sjokk utløst av akutt hjerteinfarkt (9). I vår studie fikk de fleste med akutt hjerteinfarkt utført perkutan koronar intervensjon (PCI). Behandling med mikroaksial venstre ventrikkelpumpe bedrer overlevelsen kun ved kardiogent sjokk som følge av ST-elevasjonsinfarkt (10), og hverken rutinemessig aortaballongpumpe eller veno-arteriell ekstrakorporal membranoksygenering (11) er vist å redusere dødeligheten ved kardiogent sjokk forårsaket av akutt hjerteinfarkt. I vår studie ble mekanisk sirkulasjonsstøtte gitt til halvparten, men flertallet hadde ikke akutt ST-elevasjonsinfarkt. Pasientgruppen med kardiogent sjokk er imidlertid heterogen, og randomiserte kliniske studier med spesifikke utvalgskriterier kan ikke alene utgjøre beslutningsgrunnlaget ved vurdering for mekanisk sirkulasjonsstøtte.

    Noradrenalin er førstevalget ved behov for karkonstrigerende vasopressor ved kardiogent sjokk (12), og var, sammen med dobutamin, det klart mest brukte vasoaktive medikamentet også i vår populasjon. Pasienter med kardiogent sjokk har imidlertid ofte også andre, samtidige årsaker til sirkulasjonssvikt (13). Sepsis ble registrert hos én av fem pasienter, og mange mottok andre vasoaktive medikamenter med spesifikke virkningsprofiler utover karkonstriksjon. Dette speiler behovet for å individuelt tilpasse behandlingen av et svært skiftende hemodynamisk bilde med medikamenter som påvirker inotropi, kronotropi og kartonus.

    Ekstrakardial organsvikt

    Ekstrakardial organsvikt

    Andelen pasienter med multiorgansvikt ved kardiogent sjokk er økende, og tilstanden er sterkt assosiert med dårligere prognose (14). I vår studie forekom akutt respirasjonssvikt særlig ofte, og over halvparten mottok respiratorbehandling, på linje med nyere italienske data (15). Det kan være flere årsaker til respirasjonssvikt, blant annet høye intrakardiale fyllingstrykk, pneumoni eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS) etter hjerte-lunge-redning. Acidemi ved kardiogent sjokk kan gi økte ventilasjonsbehov i en situasjon med samtidig kritisk oksygenleveranse til respirasjonsmusklene.

    Akutt nyreskade var den nest hyppigste ekstrakardiale organmanifestasjonen under intensivoppholdet, og omtrent én av seks pasienter mottok nyreerstattende behandling, selv om rollen for slik organstøtte blant pasienter med kardiogent sjokk ikke er analysert i randomiserte studier (16). Mulige årsaker til akutt nyreskade kan være hypoperfusjon som følge av lavt hjerteminuttvolum, men systemvenøs stuvning kan også spille en viktig rolle (17). Bruk av nefrotoksiske medikamenter, iskemiske insulter under hjertestans og hemolyse under mekanisk sirkulasjonsstøtte kan også ha bidratt.

    I likhet med våre resultater er delirium rapportert hos opp mot en tredjedel av pasientene innlagt ved hjertemedisinske intensivenheter (18). Delirium er assosiert med flere komplikasjoner og lavere overlevelse blant intensivpasienter (19), og kan utfordre samarbeidet under for eksempel behandling med ekstrakorporal organstøtte. Bruk av antipsykotika eller sedering kan medføre andre organkomplikasjoner, særlig av kardiovaskulær art.

    Prognose

    Prognose

    På linje med andre studier var dødeligheten i vår studie svært høy etter både kort og lang oppfølgingstid (20). Etter ett år var nesten halvparten døde, noe som tilsvarer en nær femdobling av mortaliteten sammenlignet med den generelle hjertesviktpopulasjonen (21).

    Styrker og svakheter

    Styrker og svakheter

    Vår studie inneholder detaljerte beskrivelser av en samtidig pasientpopulasjon med kardiogent sjokk av enhver etiologi, behandlet ved et norsk universitetssykehus. I tillegg registrerte vi overlevelse i inntil ett år etter innleggelse. Slike data er ikke tidligere publisert i Norge.

    En retrospektiv studie basert på diagnosekoder vil likevel være sårbar for feilkilder. Dette gjelder spesielt seleksjonsskjevhet, da det er sannsynlig at pasienter med kardiogent sjokk enten ikke er blitt erkjent av behandler, eller at diagnosen ikke er registrert i det pasientadministrative systemet. En høy andel pasienter behandlet med mekanisk sirkulasjonsstøtte kan tyde på at pasienter med mildere forløp er underrepresentert i vår studie. Pasienter med kardiogent sjokk innlagt ved andre intensivenheter kan også ha blitt oversett. Ikke-kvalitetssikrede diagnosekoder, som for eksempel delirium og sepsis, kan ha ført til feilklassifisering. Antallet pasienter var relativt lavt, og dataene i pasientjournal og kurve ble ikke nødvendigvis uniformt registrert, noe som også medførte en stor andel manglende data for enkelte variabler. Likevel samsvarer våre resultater i stor grad med tall fra større internasjonale studier. Et lavt antall pasienter kan også ha gitt for lav statistisk styrke til å finne eventuelle gruppeforskjeller i overlevelse.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Halvparten av pasientene med kardiogent sjokk hadde akutt hjerteinfarkt som årsak, og flertallet hadde kompliserende akutte og/eller kroniske hjertelidelser, samt hyppig forekommende organsvikt med behov for omfattende organstøttende behandling i avanserte intensivenheter. Om lag halvparten av pasientene døde i løpet av det første året. Vi mener at pasienter med kardiogent sjokk i Norge bør registreres systematisk og i større omfang i eksisterende kvalitetsregistre.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    Kommentarer  ( 1 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler