Vår kollega Einar Kringlen, født 1931, gikk ut av tiden den 13. mars. Gjennom flere tiår preget han norsk psykiatri gjennom sin forskning og sitt brede faglige og politiske engasjement.
Hans doktoravhandling fra 1967 undersøkte betydningen av arv og miljø ved alvorlige psykiske lidelser i en populasjon av eneggede og toeggede tvillinger. Han fikk opprettet et nasjonalt tvillingregister, som han jevnførte med det daværende psykoseregisteret, og unngikk dermed en rekke feilkilder som i tidligere tvillingstudier hadde gjort funnene usikre. Konkordanstallene viste seg å være lavere enn tidligere antatt. Siden fulgte tvillingstudier av angst, depresjon, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, demens, kriminalitet, hjerteinfarkt og kreft.
I samarbeid med Svenn Torgersen og Victoria Cramer gjennomførte Kringlen en viktig epidemiologisk undersøkelse av psykiatrisk sykelighet i Oslo og Sogn og Fjordane. I tillegg inngår også kliniske studier i hans omfattende vitenskapelige produksjon, som rommer godt over 200 arbeider. Da Kringlen gikk av som professor i 2001, var han den mest siterte psykiateren i Norge.
Som professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo, og fra 1984 som professor i psykiatri og overlege ved Psykiatri Vinderen, har han satt sitt preg på flere generasjoner av norske leger og psykiatere. Hans lærebok i psykiatri kom ut i åtte utgaver fra 1972 til 2005. Han produserte også sentrale lærebøker i medisinske atferdsfag (om lege–pasient-forholdet, medisinsk sosiologi og psykologi). Mot slutten av yrkeslivet utga han to bøker om psykiatriens historie.
Kringlen har vært leder i Norsk psykiatrisk forening, i Norske leger mot atomvåpen og i Rådet for psykisk helse, som han tok initiativet til i 1984. Med sitt brede samfunnsengasjement var han en ivrig debattant i aviser og tidsskrifter, radio og fjernsyn. Han var kritisk og kompromissløs, og kunne være en krevende samtalepartner. Men Einar likte motstand, og bak en litt barsk fasade fantes en vennlig, hjelpsom, humoristisk, leken og selvironisk skikkelse som vi har satt stor pris på å kjenne. Mer enn noen andre bevarte han et verdifullt blikk på det vitenskapelige, sosiale og politiske grunnlaget for psykiatrisk forskning og praksis. Vi vil savne den modige og kraftfulle stemmen.
Våre tanker går til hans familie og nærmeste.
Vi lyser fred over Einar Kringlens minne.