Data finnes allerede i dag
For å sikre trygg pasientbehandling må vi endre årvåkenheten og beredskapen rundt overdoser. Vi bør ha et system der vi så nær sanntid som mulig, og med personvern ivaretatt, kan registrere, analysere og systematisk dele informasjon om overdosehendelser. Kunnskap om endret risiko bør formidles til både brukere, helsepersonell og beslutningstakere slik at forebygging og behandling optimaliseres. For å få til dette bør vi høste informasjon fra flere plattformer der de fleste allerede eksisterer. Informasjonskilder kan være sykehus, legevakter, ambulanse, giftinformasjon og egenrapportering på nettside eller i mobilapp. Mye informasjon finnes i dag i de elektroniske pasientjournalene og bør kunne høstes fra regionale data- og analyseplattformer.
Vi bør ha et system der vi så nær sanntid som mulig, og med personvern ivaretatt, kan registrere, analysere og systematisk dele informasjon om overdosehendelser
Utenfor sykehus brukes nalokson utstrakt til kameratredning, distribusjon av naloksonnesespray til ikke-helsepersonell for bruk i en overdosesituasjon (6). Dette har i mange år vært sentralt i bekjempelsen av overdosedødsfall. I dag kan naloksonbruk i forbindelse med kameratredning meldes inn av brukerne, dog uten noen steds- eller tidsangivelse. Andre steder har bruk av geografiske informasjonssystemer blitt benyttet for å forstå mønstre knyttet til opioidoverdoser (7). Blant annet gjennom innovative tilnærminger som sanntidsposisjonstjenester, for å overvåke mengden av nalokson for kameratredning som er i samfunnet (8). Naloksonsett med geo-tagging eller annen teknologi kan være en innovativ måte å overvåke denne typen skadeforebyggende intervensjoner i sanntid på. For å øke nytten av slik rapportering til triangulering av informasjon, bør det gis mulighet for frivillig digital innrapportering.
I analyse og triangulering av informasjon kan man bruke maskinlæring og kunstig intelligens for å identifisere mønstre, trender og avvik. Slik kan vi oppnå automatisert sanntidsovervåkning, med alarmering når mønstrene i for eksempel naloksonbruk eller overdoseutkall av ambulanse endres. Hvis særlig problematiske endringer kan fanges opp raskt, vil både brukere, helsepersonell og beslutningstakere ha mulighet til å redusere konsekvensene av rusbruk og optimalisere behandlingen.
I møte med en rask endring av overdoseepidemiologien, og i en tid der helse- og omsorgstjenesten trenger forbedringer og fornyelse, bør data ikke bare lagres, men aktivt analyseres og resultatene deles. Dette bør bli en del av regjeringens bebude forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet, da endringer i toksikologien vil utfordre alle deler av behandlingskjeden fra forebygging til rehabilitering.