Globalt helsearbeid og bærekraft – ingen er trygge før alle er trygge

Elina Dale, Mahima Venkateswaran, Ingvild Fjeldheim, Eleni Papadopoulou, Sonja Lynn Myhre, Unni Gopinathan, Ane-Marthe Solheim Skar

Se alle artikler

Elina Dale

elina.dale@fhi.no

Elina Dale er ph.d. og seniorrådgiver i Klynge for global helse på Folkehelseinstituttet. Hun arbeider spesielt med helsefinansiering og er medforfatter av den nylig lanserte Verdensbank-rapporten Open and Inclusive: Fair Processes for Financing Universal Health Coverage.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Mahima Venkateswaran

Mahima Venkateswaran er ph.d., lege og seniorforsker i Klynge for global helse på Folkehelseinstituttet. Hun forsker på data, digital helse og helseinformasjonssystemer og jobber i eRegistries-gruppe som driver med implementering av digitale helseintervensjoner i ulike land.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Ingvild Fjeldheim

Ingvild Fjeldheim er spesialist i samfunnsmedisin og overlege i Klynge for global helse på Folkehelseinstituttet. Hun har mange års erfaring med globalt helsearbeid og har jobbet med digital helse og helseinformasjonssystemer, mor-barn-helse, smittevern og styrking av folkehelsearbeid i ulike land.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Eleni Papadopoulou

Eleni Papadopoulou er ph.d. og seniorforsker i Klynge for global helse på Folkehelseinstituttet. Hun er en epidemiolog og jobber med klima og helsesystemer og med mor-barn-helse i eRegistries-gruppe.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Sonja Lynn Myhre

Sonja Lynn Myhre er ph.d. og seniorrådgiver i Klynge for global helse på Folkehelseinstituttet. Hun arbeider spesielt med folkehelse og kommunikasjon, deltar i flere prosjekter om klima og helsesystemer og har bidratt til Lancet-kommisjonen for synergier mellom globale helseagendaer.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Unni Gopinathan

Unni Gopinathan er ph.d. og seniorforsker i Klynge for global helse på Folkehelseinstituttet. Han er lege og forsker i global helse med spesielt fokus på bruk av kunnskap i helsepolitiske beslutningsprosesser og er medforfatter av Verdensbank-rapporten Open and Inclusive: Fair Processes for Financing Universal Health Coverage.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Ane-Marthe Solheim Skar

Ane-Marthe Solheim Skar er ph.d. og direktør for Klynge for global helse på Folkehelseinstituttet. Hun forsker innen mental helse og implementeringsvitenskap og jobber med strategier for globalt helsearbeid.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Artikkel

Sikring av god helse og livskvalitet for alle er det sentrale helsemålet blant FNs bærekraftsmål. Oppbyggingen av solide helsesystemer må skje i samarbeid med andre sektorer, med åpne og inkluderende beslutningsprosesser, og med støtte av pålitelige data- og overvåkingssystemer.

Fra prossen i forkant av FNs vedtak om bærekraftsmålene i 2015. Bildet viser Angela Merkel på talerstolen. Foto: Reuters

18.–19. september 2023 ble FNs andre toppmøte om bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals, SDG) avholdt i New York. Åtte år er gått siden De forente nasjoner kom til enighet og vedtok 17 hovedmål og 169 delmål som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Tidsperspektivet for arbeidet var 15 år. Nå er vi halvveis. Statusrapporten lansert i forkant av toppmøtet i New York tegner et nedslående bilde av arbeidet med målene. Den beskriver en «verden langt ute av kurs» og videre at «menneskeheten uten en snarlig retningsendring vil måtte møte lange perioder med krise og usikkerhet» (1).

Mikrober og klimaeffekter kjenner ingen landegrenser

Blant bærekraftsmålene er mål nummer 3 ofte referert til som helsemålet: «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Land som Norge er på god vei til å innfri delmålene i dette helsemålet, mens land som Tanzania og Afghanistan er langt unna måloppnåelse (2). Koronapandemien var en effektiv vekker og viste hvor gjensidig avhengige vi er av andre lands innsats og prioriteringer. Den viste også hvordan arbeidet med helsemålet er sammenvevd med de øvrige 16 bærekraftsmålene. Mikrober og klimaeffekter kjenner ingen landegrenser. Ingen er trygge før alle er trygge (3). Dette er, på mange måter, kompasset å navigere etter i det globale helsearbeidet og er et førende premiss for arbeidet til det globale helseteamet ved Folkehelseinstituttet i Norge.

Tre viktige strategier

Tre viktige strategier

I arbeidet med helsemålet har vi i det globale helseteamet gjort oss nyttige erfaringer med å bruke tre hovedstrategier i det enkelte lands helsesystem. For det første bør man integrere helseagendaen i arbeidet med klimaendringer – og omvendt. Videre er det viktig å fremme åpne og inkluderende beslutningsprosesser ved å aktivt engasjere borgere, fagmiljøer og andre interessenter. Til slutt bør man styrke helsedatasystemer for informerte beslutninger og mer effektiv overvåkning. Ved å vektlegge disse tre strategiene mener vi at man har bedre forutsetninger for å bygge sterkere helsesystemer og bidra til en mer bærekraftig velferdsøkning.

Klima, miljø og helse

Klima, miljø og helse

Det er et akutt behov for å forstå hvordan man kan styrke helsesystemer for å redusere de negative virkningene av klimaendringene. Folkehelseinstituttet har deltatt i et prosjekt om hvordan lav- og middelinntektsland kan bygge og opprettholde helsesystemer som er motstandsdyktige også mot klimatrusler. I dette prosjektet har vi sett nærmere på hvordan kystsamfunn engasjerer seg kollektivt for å svare på helseeffektene av klimaendringer i sårbare områder som Sitka i Alaska og Toco i Trinidad og Tobago (4, 5). I samarbeid med lokale, frivillige grupper har vi vist at klima, kystlivsopphold (spesielt fiske og jordbruk), matsikkerhet, ernæring og helse er gjensidig avhengige variabler. Tap av lokalt produserte avlinger og sjømat kan øke avhengigheten av mindre sunne alternativer som ytterligere bidrar til dårligere helseutfall (5).

I et pågående samarbeid med folkehelseinstituttet i Etiopia har vi startet miljøepidemiologiske studier for å forstå byrden av luftforurensning i landet (6), med mål om å kunne utvikle effektive strategier for å håndtere helsepåvirkningen av den økende luftforurensningen (7). Første fase består av etablering av luftovervåkningsposter. I neste fase vil vi undersøke alders- og kjønnsspesifikke data på ikke-smittsomme sykdommer som kan tilskrives luftforurensning.

Åpne og inkluderende beslutningsprosesser

Åpne og inkluderende beslutningsprosesser

Beslutninger om rettferdig fordeling av knappe offentlige ressurser har de tre siste årene vært sterkt preget av store globale hendelser, fra pandemi til fullskala krig i Ukraina (8). Det ligger en klar forventning om at regjeringer strekker seg langt for å håndtere konsekvensene av slike hendelser. Samtidig er det global ressursknapphet og en klar skjevfordeling av godene.

Beslutninger om rettferdig fordeling av knappe offentlige ressurser har de tre siste årene vært sterkt preget av store globale hendelser

Medio 2023 står vi overfor minst like vanskelige økonomiske avveininger som da bærekraftsmålene ble vedtatt i 2015. Hvordan skal man prioritere ressurser mellom ulike bærekraftsmål i nasjonale budsjetter, når alle målene oppleves viktige og presserende? Hvordan skal man for eksempel forene klimatiltak (SDG13) med økonomisk vekst (SDG8)? Mens de fleste erkjenner synergiene mellom bærekraftsmålene på lengre sikt (9), må finansdepartementer utvikle årlige budsjettforslag med prioriteringer mellom ulike sektorer (10).

Helseprioriteringer er ofte gjenstand for uenighet og konflikter mellom forskjellige aktører. Spørsmålene om prioriteringer er komplekse. Det er en økende anerkjennelse av at kvaliteten på slike beslutninger kan forbedres gjennom åpen dialog og deltakelse av vanlige borgere og ikke bare politiske eliter eller en avgrenset ekspertgruppe (11).

Beslutningsprosesser bør oppfylle sentrale kriterier for at prioriteringene skal oppleves som rimelige, legitime og tillitvekkende. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Bergen senter for etikk og prioritering og Verdensbanken nylig publisert en rapport om rettferdige prosesser for helsefinansiering (12). Basert på omfattende litteraturgjennomgang (13), ekspertmøter og kasuistikker fra syv land på fire forskjellige kontinenter, presenterer vi et rammeverk for å utforme og vurdere rettferdige prosesser for helsefinansiering. Rammeverket blir allerede brukt i samarbeid med ukrainske helsepolitikere og fagfolk, med mål om å utforme åpne og inkluderende prosesser når det skal besluttes hvilke helsetjenester som skal offentlig finansieres.

Helsedigitalisering og -informasjonssystemer

Helsedigitalisering og -informasjonssystemer

Med en datadreven tilnærming kan beslutningstakere sikre at ressurser fordeles effektivt, at intervensjoner målrettes og at innsatsen for å sikre en mer bærekraftig utvikling overvåkes effektivt. Informasjonen fra ulike datakilder, og som legges til grunn i videre arbeid, er kun meningsfull dersom kvaliteten på datakildene er tilfredsstillende. Digitalisering av datainnsamling kan ikke bare forbedre kvaliteten på og tilgjengeligheten til helsedata, men også transformere helsetjenestene som helhet (14, 15).

Ett av fokusområdene til Folkehelseinstituttets globale helseteam har vært implementering og forskning på digitale registre

Ett av fokusområdene til Folkehelseinstituttets globale helseteam har nettopp vært implementering og forskning på digitale registre, kjent som eRegister (eRegistries), for mor-barn-helse i lav- og middelinntektsland (16). eRegister, opprettet på plattformen District Health Information Software 2 (DHIS2), gjør det mulig for helsearbeidere å legge inn data direkte i digitale pasientjournaler og skape en longitudinell database over klienters helseprofil og de tjenestene de mottar. Når den først er etablert, kan databasen med minimale ekstra kostnader støtte en rekke ytterligere digitale helseintervensjoner.

I Palestina har vi arbeidet tett med Verdens helseorganisasjon (WHO), Helseministeriet i Palestina og Universitetet i Oslo / DHIS2-teamet for å implementere eRegister i primærhelsetjenesten (17). For øyeblikket bruker mer enn 350 primærhelsetjenesteklinikker dette systemet, og mer enn 150 000 gravide er allerede registrert. Fagmiljøene bestemte i fellesskap hvilke data som skulle registreres, hvilke indikatorer som skulle overvåkes, implementeringsplaner og prosedyrer for tilgang til data, personvern og sikkerhet.

Oppsummering

Oppsummering

Selv om vi har en lang vei å gå for å nå det ambisiøse bærekraftsmålet om god helse og livskvalitet for alle, har vi hentet verdifulle erfaringer fra vårt globale helsearbeid ved bruk av tre nøkkelstrategier: integrering av helse- og klimaagendaen for motstandsdyktige helsesystemer, fremming av åpne og inkluderende beslutningsprosesser for rettferdig ressursfordeling samt bruk av helsedigitalisering og helseinformasjonssystemer for datadrevne beslutninger og implementering av effektive helsetjenester. Ved å bygge på disse strategiene og ved å fokusere på implementering og omsetting av forskning til praksis mener vi det er mulig å oppnå en mer helhetlig og vellykket innsats for å nå bærekraftsmålet innen helse.

References

1.
United Nations Department of Economic and Social Affairs. Global Sustainable Development Report (GSDR) 2023. https://sdgs.un.org/gsdr/gsdr2023 Lest 20.6.2023.
2.
Sachs JD, Lafortune G, Fuller G et al. Sustainable Development Report 2023. Implementing the SDG Stimulus. https://dashboards.sdgindex.org/ Lest 15.7.2023.
3.
Deputy Secretary-General UN. World Cannot Return to 'Previous Normal', Deputy Secretary-General Tells Forum, Presenting New Global Framework for Nations amid COVID-19 Pandemic. https://press.un.org/en/2020/dsgsm1424.doc.htm Lest 15.7.2023.
4.
Matthews LJ, Clark-Ginsberg A, Scobie M et al. Collective action by community groups: solutions for climate change or different players in the same game? Clim Dev 2023; 15: 679–91. [CrossRef]
5.
Scobie M, Gopinathan U, Kelman I et al. The agency of community groups in health and climate change adaptation governance and policy in SIDS: The case of in Toco, Trinidad and Tobago. Environ Sci Policy 2023; 147: 116–25. [CrossRef]
6.
Tefera W, Asfaw A, Gilliland F et al. Indoor and Outdoor Air Pollution- related Health Problem in Ethiopia: Review of Related Literature. Ethiop J Health Dev 2016; 30: 5–16. [PubMed]
7.
Kidane AW, Papadopoulou E. Building stronger public health institutions (BIS) project: Deciphering the burden of air pollution in Ethiopia (2021-2025). https://ehp.niehs.nih.gov/doi/abs/10.1289/isee.2022.P-0748 Lest 20.7.2023.
8.
Kurowski C, Evans DB, Tandon A et al. From Double Shock to Double Recovery: Implications and Options for Health Financing in the Time of COVID-19. http://hdl.handle.net/10986/35298 Lest 15.7.2023.
9.
Stockholm Environment Institute. SDG Synergies. https://www.sdgsynergies.org/ Lest 24.7.2023.
10.
Barroy H, Kutzin J, Tandon A et al. Assessing Fiscal Space for Health in the SDG Era: A Different Story. Health Syst Reform 2018; 4: 4–7. [CrossRef]
11.
Landemore H. Open Democracy: Reinventing Popular Rule for the Twenty-First Century. Princeton, NJ: Princeton University Press, 2022.
12.
World Bank. Open and Inclusive: Fair Processes for Financing Universal Health Coverage. https://openknowledge.worldbank.org/entities/publication/5c0182db-d385-4d6f-a1c0-da48b887454e Lest 31.8.2023.
13.
Dale E, Gopinathan U, Movik E et al. Criteria for the procedural fairness of health financing decisions: a scoping review. Health Policy and Planning. http://eprints.lse.ac.uk/119799/ Lest 31.8.2023.
14.
World Health Organization. Recommendations on digital interventions for health system strengthening. WHO Guideline. https://www.who.int/publications/i/item/9789241550505 Lest 15.7.2023.
15.
World Health Organization. Global strategy on digital health 2020-2025. https://apps.who.int/iris/handle/10665/344249 Lest 15.7.2023.
16.
FHI. What are eRegistries? https://www.fhi.no/en/ic/eregistries/about-eregistries2/eregistries2/ Lest 15.7.2023.
17.
Venkateswaran M, Ghanem B, Abbas E et al. A digital health registry with clinical decision support for improving quality of antenatal care in Palestine (eRegQual): a pragmatic, cluster-randomised, controlled, superiority trial. Lancet Digit Health 2022; 4: e126–36. [PubMed][CrossRef]

Publisert: 23. oktober 2023

Utgave 15, 24. oktober 2023

Tidsskr Nor Legeforen 23. oktober 2023

doi:

10.4045/tidsskr.23.0499

Mottatt 1.8.2023, godkjent 31.8.2023.

Publisert: 23. oktober 2023

Utgave 15, 24. oktober 2023

Tidsskr Nor Legeforen 2023

doi: 10.4045/tidsskr.23.0499

Mottatt 1.8.2023, godkjent 31.8.2023.

PDF

Kommenter artikkel

Anbefalte artikler

Laget av Ramsalt med Ramsalt Media