Penicillin for enhver pris?

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Barn i trassalderen og bitre penicillinblandinger fire ganger i døgnet er en vanskelig kombinasjon. Smalspektret antibiotika er gullstandarden, men må balanseres opp mot barnets ubehag og etterlevelse av behandlingen.

    Illustrasjon: Robin Snasen Rengård / byHands
    Illustrasjon: Robin Snasen Rengård / byHands

    For dem som lett kan svelge tabletter, finner vi ingen grunn til å bestride penicillinets posisjon i Norge som førstehåndspreparat ved luftveisinfeksjoner som krever antibiotika (1). For små barn som ikke kan svelge tabletter, er vi ikke like sikre. Penicillin V-mikstur (heretter kalt penicillin) smaker bittert og er blant de mest upopulære antibiotikamiksturene hos barn (2, 3). Amoksicillin i mikstur har en smak som tolereres bedre, kan doseres sjeldnere samt har bedre biotilgjengelighet enn penicillin (2–6). Bør vi være mer liberale med å bruke amoksicillinmikstur til små barn på bekostning av penicillinmikstur, selv om amoksicillin er noe mer bredspektret?

    Resistens og mikrobiom

    Resistens og mikrobiom

    Både penicillin og amoksicillin har god effekt mot streptokokker og pneumokokker, de vanligste sykdomsframkallende bakteriene i luftveiene. Amoksicillin har et noe bredere antimikrobielt spektrum enn penicillin, spesielt ved å ha effekt mot flere gramnegative bakterier (7).

    Amoksicillin i mikstur har en smak som tolereres bedre, kan doseres sjeldnere samt har bedre biotilgjengelighet enn penicillin

    Amoksicillinbruk kan føre til både undertrykkelse og overvekst av Enterobacterales i tarmfloraen, øke forekomsten av amoksicillinresistente gramnegative bakterier samt føre til overvekst av Candida albicans og Clostridioides difficile (8). I en oversiktsartikkel som inkluderte voksne pasienter, fant man at oddsratio for Clostridioides difficile-assosiert diaré var doblet etter penicillinbehandling og nesten firedoblet etter amoksicillinbehandling, men høy alder og alvorlig underliggende sykdom var sentrale risikofaktorer (9).

    I en finsk studie fant man forbigående negative endringer i tarmmikrobiomet hos små barn etter penicillin- og amoksicillinbehandling (sammenslått gruppe), mens endringene var mer langvarig etter makrolidbehandling (10). Forskerne i en ny norsk studie på mus fant at endringer i tarmmikrobiomet ved amoksicillinbehandling varte lenger ved økt behandlingslengde (11). Amoksicillin synes i liten grad å påskynde resistens i den orofaryngeale bakteriefloraen, i motsetning til makrolider (12).

    Penicillinets isolerte effekt på mikrobiom og resistens er lite studert hos mennesker. I en studie fra 1997 fant man lite endringer i tarmfloraen hos voksne etter penicillinadministrering, mens det i den orofaryngeale bakteriefloraen ble funnet undertrykkelse av viridans-streptokokker og anaerobe bakterier (13). Forfatterne av en nylig publisert kasusstudie fant en markant overvekst av Enterobacterales samt en økning av antibiotikaresistente gener i tarmmikrobiomet 30 dager etter penicillinbehandling hos et lite barn med mellomørebetennelse (14). Randomiserte kontrollerte studier på nyfødte mus har vist at penicillin kan endre tarmmikrobiomet, øke risikoen for tarmtottatrofi samt øke fettprosenten hos små mus (15).

    Er vi sikre på at penicillin er vesentlig mer skånsomt enn amoksicillin?

    Både penicillin og amoksicillin har altså effekt på tarmflora og resistensutvikling. Men er vi sikre på at penicillin er vesentlig mer skånsomt enn amoksicillin? Det er viktig å fremheve at både penicillin og amoksicillin er klassifisert som lite resistensdrivende antibiotika i Verdens helseorganisasjons AWaRe-klassifisering av ulike antibiotika (16). Makrolider, som ofte er angitt som et alternativ til penicillin i retningslinjer, er derimot klassifisert som resistensdrivende og en gruppe man bør være tilbakeholden med å forskrive (16).

    Etterlevelse og smak

    Etterlevelse og smak

    I 2021 ble det forskrevet om lag 57 000 antibiotikaresepter til barn under fem år i Norge, ca. 39 000 (68 %) av disse var penicillin (17). I en studie basert på Legemiddelregisteret fant man at ca. 5 % av penicillinreseptene ble erstattet med en annen forskrivning innen to dager etter forskrivningsdato (2). Dette blir rundt 2 000 resepter per år. Tilsvarende rate for amoksicillin var 0,8 %. I Danmark fant man en 15 ganger økt risiko for at penicillinmikstur ble byttet de første tre dagene etter behandlingsoppstart sammenlignet med amoksicillinmikstur (18). Pasientnære observasjoner av antibiotikainntak hos små barn har synliggjort at det er lavest aksept for penicillinmikstur (3).

    Også i smakstesting kommer penicillinmikstur dårlig ut (19, 20), i motsetning til amoksicillin, som kommer svært godt ut (5, 19). Penicillinmikstur har en bitter smak, og barn er mer sensitiv for bitre smaker enn voksne. Bitre smaker har vist seg vanskelig å kamuflere med f.eks. sukker- eller saltholdige substanser (21). Administrering med målesprøyte langt bak i munnhulen samt noe kaldt å suge på (f.eks. isbiter) rett før og etter administrering kan dempe noe av den verste smaken.

    For lave eller glemte doser kan i sin tur både føre til terapisvikt og økt sykelighet hos barna

    Selv om 2 000 mislykkede penicillinbehandlinger ikke er så mange, blir det verre hvis vi ser for oss at også en stor del av de resterende 37 000 penicillinbehandlingene innebærer heftige protester, suboptimale doser og utslitte familier. For lave eller glemte doser kan i sin tur både føre til terapisvikt og økt sykelighet hos barna samt en risiko for resistensutvikling som ytterligere økes hvis man bytter til et makrolid (22). Det er også viktig å nevne at både penicillindråper (som har mindre volum enn miksturen) og de minste penicillintablettene (330 mg) er gått ut av produksjon, noe som vanskeliggjør administreringen ytterligere. Dette henger sammen med at barneformuleringer til et begrenset marked som Norge er lite lønnsomt for legemiddelindustrien.

    Farmakodynamikk og -kinetikk

    Farmakodynamikk og -kinetikk

    Penicillin og amoksicillin har baktericid virkning og er avhengig av serumkonsentrasjoner med tilstrekkelig tid (helst minst 50 %) over minste hemmende konsentrasjon (MIC) for optimal virkning (4). Penicillin har en halveringstid på 30 minutter, mens amoksicillin har en halveringstid på en time. Amoksicillin skal helst doseres tre ganger i døgnet, mens penicillin helst skal doseres fire ganger i døgnet (4, 23). Økt antall administreringer reduserer sjansen for god etterlevelse (24). Biotilgjengeligheten er også bedre for amoksicillin (74–92 %) enn penicillin (60–70 %) – som er et viktig poeng når rammen rundt administrering er utfordrende (6).

    Hva gjør de i andre land?

    Hva gjør de i andre land?

    Tabell 1 viser at Sverige og Danmark i likhet med Norge anbefaler penicillin ved vanlige luftveisinfeksjoner hos barn, men kun med tre daglige administreringer (1, 25–30). I praksis dominerer penicillin forbruksstatistikken av antibiotika blant små barn i Norge og Sverige, mens penicillin og amoksicillin brukes omtrent like hyppig i Danmark (31). I Finland og Nederland er amoksicillin mest brukt (29, 31). Ved mellomørebetennelse fremhever både britiske og tyske retningslinjer at amoksicillin foretrekkes fremfor penicillin pga. bedre etterlevelse samt bedre effekt på Moraxella catarrhalis og Haemophilus influenzae (27, 28, 32).

    Tabell 1

    Anbefalinger for valg av antibiotika og antall daglige administreringer ved ulike luftveisinfeksjoner med antatt bakteriell årsak hos barn i seks sammenlignbare land. Penicillin = fenokysmetylpenicillin gitt peroralt.

    Halsbetennelse

    Mellomørebetennelse

    Lungebetennelse

    Norge (1)

    Penicillin × 4

    Penicillin × 4

    Penicillin × 4

    Sverige (25)

    Penicillin × 3

    Penicillin × 3

    Penicillin × 3

    Danmark (26)

    Penicillin × 3

    Penicillin × 3

    Penicillin × 3 eller amoksicillin × 3

    Storbritannia (27, 28)

    Penicillin × 4
    eller
    amoksicillin × 3

    Amoksicillin × 3

    Amoksicillin × 3

    Nederland (29)

    Penicillin × 3

    Amoksicillin × 3

    Amoksicillin × 3

    Australia (30)

    Penicillin × 2
    eller
    amoksicillin × 1

    Amoksicillin × 2

    Amoksicillin × 3

    Når man først velger å behandle med antibiotika, bør man tilrettelegge for best mulig effekt av behandlingen, minst mulig ubehag for det syke barnet samt minst mulig resistensutvikling

    Australia skiller seg ut ved å anbefale penicillindosering kun to ganger i døgnet eller amoksicillin dosert kun én gang i døgnet ved halsbetennelse (30). Der virker det som om praktiske hensyn er prioritert høyere enn hensyn til optimalisert farmakokinetikk. Studier som viser like god effekt av færre administreringer med penicillin per døgn, er preget av flere metodologiske svakheter, i tillegg til at mange av disse studiepasientene sannsynligvis blir friske av seg selv (23, 33).

    Penicillin dosert to ganger i døgnet vil gi en effektiv serumkonsentrasjon gjennom kun en fjerdedel av døgnet. Dette er for lite (4, 23). Som et kompromiss kan man diskutere om penicillin dosert tre ganger i døgnet (slik som i våre naboland) kan forsvares hos små barn (23). For amoksicillin er det publisert data, inkludert farmakokinetiske modeller, som gjør at dosering to ganger i døgnet kan anses som tilstrekkelig, men kun ved bruk av høyere enkeltdoser (34, 35). Til sist skal det nevnes at alle disse landene vi sammenligner oss med, med unntak av England, har blant de laveste forekomstene av antibiotikaresistens i verden (36).

    Retningslinjer for de minste barna

    Retningslinjer for de minste barna

    I en systematisk oversiktsartikkel påpeker forfatterne det internasjonale potensialet for en dreining mot bruk av penicillin istedenfor amoksicillin ved luftveisinfeksjoner (37). Vi etterspør i tillegg en mer detaljert kartlegging av etterlevelsen og det potensielle ubehaget ved administrering av penicillinmikstur til små barn.

    Det absolutte hovedfokuset for rasjonell bruk av antibiotika hos barn bør være å begrense oppstart av antibiotika ved luftveisinfeksjoner, som jo hyppigst er forårsaket av ulike virus. I tvilstilfeller kan vent-og-se-resepter være et nyttig tiltak. Også kortere antibiotikakurer ved luftveisinfeksjoner (fem dager) er et essensielt tiltak som er implementert i gjeldende retningslinjer (1).

    Når man først velger å behandle med antibiotika, bør man tilrettelegge for best mulig effekt av behandlingen, minst mulig ubehag for det syke barnet samt minst mulig resistensutvikling. Bruken av makrolider bør begrenses til et minimum, blant annet gjennom fokus på overdiagnostikk av penicillinallergi (16, 38).

    Som førstevalg til de minste barna er vi usikker på om penicillinmikstur fire ganger i døgnet totalt sett er best egnet. Delte 660 mg penicillintabletter, eventuelt med tablettovertrekk (Medcoat), kan være et alternativ for noen av de litt større barna (3–6 år). Men kanskje bør amoksicillinmikstur være et likeverdig alternativ for de minste som ikke klarer å svelge tabletter – eller i det minste nevnes som et klart andrevalg? Dette spørsmålet fortjener en bred nasjonal faglig gjennomgang før det eventuelt implementeres i nasjonale retningslinjer.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media