Professor Ole Didrik Lærum døde 24. januar 2023. Et usedvanlig rikt og variert liv er slutt. Han var født 23. april 1940, tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1965 og doktorgraden i 1969. Tidlig fattet han interesse for eksperimentell patologi, som ble hans forskningsfelt resten av livet.
I 1974 ble han ansatt ved Universitetet i Bergen og Gades institutt, og her utfoldet han seg som forsker, universitetspolitiker og administrator. Da han gikk av for aldersgrensen i 2010, ble han tilknyttet Københavns universitet som adjungert professor.
Ole Didriks engasjement var mangesidig. I tillegg til å være eksperimentell forsker i toppklasse og medlem av utallige råd, styrer og utvalg, var han aktiv på så mange andre felt innen historie, kunst og musikk. Han skrev mer enn 30 bøker, mange om medisin- og kulturhistorie.
Han var nært knyttet til hjemstedet Voss. I Lærumgården, den gamle doktorgarden på Vossevangen som besteforeldrene hadde kjøpt i 1910, etablerte Ole Didrik et medisinhistorisk museum. Hele anlegget er en stor opplevelse, ikke bare i kraft av gjenstandene, men også fordi de formidler en fortelling . Dette er en av Norges beste museumsfremstillinger av distriktslegens og distriktslegefamiliens innsats mot sykdom. Historisk peker samlingen også tilbake i tid, lenge før Lærum-ene kom til Voss. Heldigvis er det tatt opp en rekke filmer fra museet, med Ole Didrik i utfoldelse. Hans engasjement for den muntlige fortellertradisjonen og familiehistorien, der han var fjerde generasjons lege, ga seg også utslag i en rekke bøker.
Både museet og hjemmet på Voss understreker internasjonalistens sterke tilknytning til hjembygda. Et av hans siste lokale prosjekter var å sette i stand Bjørkeli sanatorium, både med innsamling av bøker, gjenstander og rehabilitering av gamle kurhaller og andre bygninger.
Ole Didriks liv som forsker, universitetsleder, medisinhistoriker, museumsmann og kulturpersonlighet etterlater dype spor. Hans arbeidskraft var kolossal. Men hvordan han kunne få til alt sammen ved siden av den oppslukende forskergjerningen, er ikke lett å forstå. Og ennå har vi ikke nevnt hans musikalitet: Han spilte flere instrumenter, etablerte Medicinsk Paradeorchæster i 1961 og var helt til det siste ivrig trompetist i Voss storband.
Ole Didrik sto for allsidighet, samlerglede, formidlingsevne og humor. Han gjorde seg bemerket uansett hvor han kom. Han var en varm og raus venn, alltid parat med råd og hjelp.
Ole Didrik Lærum vil bli dypt savnet.