Hvor ofte bør man gjenta blodprøver?

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Implementering av minste retestingsintervall i systemer for blodprøvebestilling kan sikre bedre ressursutnyttelse i laboratorietjenesten – til fordel for pasienten, helsepersonell og miljøet.

    Gjør kloke valg-kampanjen har fokus på overdiagnostikk og overbehandling som ikke medfører bedre helse og i verste fall kan skade pasienten (1). Lite gjennomtenkte blodprøver er intet unntak og kan føre til uhensiktsmessige utredninger og uheldige beslutninger. Hyppige blodprøver hos barn og langtidspasienter kan også bidra til iatrogen anemi (2). For barn (og noen voksne) er smertefull prøvetaking i seg selv et onde som bør minimeres.

    Overforbruk av blodprøveundersøkelser er ikke minst dårlig ressursutnyttelse og bidrar til at andre viktige prøvesvar fra laboratoriet forsinkes. Overforbruk gir også unødvendig utslipp av kjemikalier og plast fra laboratoriet og er uheldig for miljø og klima (3).

    Blodprøvebestilling skal være gjennomtenkt og ha en mulig terapeutisk konsekvens

    Blodprøvebestilling skal være gjennomtenkt og ha en mulig terapeutisk konsekvens. Dette fokuset kan imidlertid lett forsvinne ved tidsklemme, gamle vaner og uoversiktlige prøvesvar. Varsler i journalsystemet kan være et verktøy for å redusere antallet unødvendige prøver og samtidig gi økt bevissthet om fornuftige blodprøvebestillinger.

    Minste retestingsintervall

    Minste retestingsintervall

    Minste retestingsintervall er det minste tidsintervallet før en test bør gjentas (4). Analyser som rekvireres før dette, kan ikke forventes å gi verdifull informasjon. Slike minste retestingsintervaller kan implementeres i elektroniske journalsystemer sånn at rekvirenten varsles ved for tidlig bestilling. Intervallene kan settes spesifikt for den enkelte analyse og for pasienter i ulike behandlingsforløp. De kan brukes i journalsystemer både i sykehus og i allmennpraksis.

    I litteraturen er det mange anbefalinger om minste retestingsintervall for ulike analytter, og for enkelte finnes allerede råd om «kloke valg» (5). I en gjennomgang fra 2020 av ti års erfaring med minste retestingsintervall var konklusjonen at slike anbefalinger er et nyttig verktøy som kan gi en betydelig kostnadsreduksjon (4). Noen norske laboratorier har allerede innført dette, for eksempel på genanalyser, som vanligvis ikke trenger å gjentas.

    Automatiske varsler

    Automatiske varsler

    Vi har utviklet en tabell med eksempler på retestingsintervaller i ulike situasjoner, til inspirasjon og som et mulig utgangspunkt for diskusjon mellom klinikere og laboratoriet (6). Intervallene er utarbeidet ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo med bakgrunn i egne erfaringer, tilgjengelig litteratur og i samråd med relevante norske fagmiljøer.

    Varslene kan være i form av 'myke' stopp – som kan ignoreres – eller 'harde' stopp, som ikke kan overkjøres, men krever en telefon til laboratoriet

    Forslagene kan settes opp til å gi automatiske varsler til rekvirenten ved blodprøvebestilling. Varslene kan være i form av «myke» stopp – som kan ignoreres – eller «harde» stopp, som ikke kan overkjøres, men krever en telefon til laboratoriet. Harde stopp er et mer effektivt virkemiddel enn myke stopp (7), men bør være forankret hos rekvirentene og tilpasset deres behov for ikke å bli et irritasjonsmoment.

    Vi håper at våre forslag til minste retestingsintervall kan bidra til mer utstrakt bruk av slike automatiske varsler i fremtiden og at systemutviklere kan hjelpe med implementeringen, både i sykehus og i allmennpraksis.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media