()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Kolbjørn Forfang døde 27. februar, knapt 87 år gammel, etter lengre tids kreftsykdom, en tilstand han var meget åpen om.

    Etter artium i Orkdal studerte han medisin i Oslo og var ferdig lege i 1959, spesialist i indremedisin i 1968 og i hjertesykdommer i 1973. Han ble dr.med. i 1978 og master i helseadministrasjon ved Universitet i Oslo i 1989.

    Han var en viktig aktør i utviklingen av norsk hjertemedisin fra 1970-tallet og helt til han gikk av med pensjon. Etter en bred indremedisinsk utdannelse ved ulike norske sykehus, var hovedarbeidsplassen fra 1971 Medisinsk avdeling B på Rikshospitalet, fra 1980 som overlege.

    Kolbjørn var først og fremst en fremragende kliniker mest fokusert på hjertesvikt og hjertearytmier, hvor hans kunnskaper og erfaring ble delt raust med kolleger. Han ledet den medisinske overvåkningsposten i mange år, og ved sitt gode kliniske skjønn brakte han mange pasienter ut av en kritisk fase. Han deltok også i forarbeidene og gjennomføringen av de første hjertetransplantasjonene i Norge fra 1983.

    Kolbjørn tok i bruk alle metoder som ble utviklet for behandling av hjertesykdom, enten det dreide seg om et kirurgisk tilbud, bruk av rytmeregulerende implantater eller moderne kateterbehandlinger. Han deltok aktivt i utredningsarbeidet med å øke behandlingskapasiteten i en tid hvor kirurgi var den beste behandlingsmuligheten.

    Med sin brede medisinske forståelse og kunnskap brukte han også mye tid på administrative oppgaver både på Rikshospitalet som sjeflege 1986–87 og klinikkdirektør ved den nyopprettede Hjerte-lungeklinikken 1998–2001, som visepresident i Den norske legeforening i perioden 1984–85, og som leder av Norsk indremedisinsk forening og Norsk cardiologisk selskap. Han var æresmedlem i sistnevnte. Etter oppnådd pensjonsalder var han en aktiv representant for brukerne av norsk helsevesen og bidro også her med sine kunnskaper.

    I tillegg fikk han tid til forskning og veiledning av stipendiater, og han publiserte selv en rekke arbeider i internasjonale medisinske tidsskrifter. Kolbjørn var en sentral person i laserstudien og i ASTAMI-studien, begge viktige bidrag i norsk kardiologisk forskning.

    Som pensjonist var han en aktiv forfatter av oversikter og lærebøker om hjertesykdommer. Gjennom en lang karriere viste Kolbjørn et enestående og mangfoldig engasjement preget av faglig entusiasme, aktiv forskning og en tydelig helsepolitisk stemme.

    Med Kolbjørns bortgang er norsk kardiologi blitt en ressursperson fattigere, og vi har mistet en god venn og kollega. Vår største medfølelse til hans trofaste ektefelle Åse, de fire barna og alle barnebarna, som har mistet en ektefelle, far og bestefar.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media