Barlind – en giftig og myteomspunnet busk med medisinsk potensial

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    En person blir funnet bevisstløs med symptomer på akutt hjertesvikt få timer etter siste observasjon, da hen var fysisk upåfallende. Ville du ha tenkt på intoksikasjon med barlind som differensialdiagnose?

    Vi omgir oss daglig med tallrike toksiske planter, både utendørs og innomhus (1, 2). Det synes nå å være en økende plante- og hageinteresse hos folk, og mange svært giftige planter selges i Norge uten noen form for merking. Voksende er også interessen for å bruke spiselige ville vekster som mat (3).

    Alternative behandlingsformer og selvmedisinering med plantebaserte legemidler er i vinden, og det vokser flere hundre «medisinplanter» vilt i Norge (4). Store deler av verdens befolkning bruker fortsatt planter til forebygging og behandling av sykdommer (4, 5), og via netthandel og reisevirksomhet kan man som nordmann lett skaffe seg medisinplanter fra fjernere strøk.

    Mange svært giftige planter selges i Norge uten noen form for merking

    De ti siste årene har Giftinformasjonen sett en økning på 135 % (fra 75 til 176) i antall årlige henvendelser der man vurderer at det foreligger/er fare for moderat/alvorlig planteforgiftning (Anita von Krogh, personlig meddelelse, basert på tall fra Giftinformasjonens henvendelsesdatabase GISBAS). Det er grunn til å tro at forekomsten av forgiftninger med plantetoksiner vil fortsette å øke. Kunnskapen og bevisstheten om slike differensialdiagnoser bør derfor gjenoppfriskes blant leger og annet helsepersonell.

    Barlindforgiftning – en kronglete diagnose?

    Barlindforgiftning – en kronglete diagnose?

    Planters giftighet beror på dose, men det finnes i Norge mange arter som er spesielt giftige, både hage-, potte- og villplanter (1, 2). Et eksempel er barlind (Taxus baccata) (figur 1). Busken er viltvoksende i Norge, men også populær som pryd- og hekkplante. Barlind har et høyt innhold av kardiotoksiske alkaloider, som hos mennesker kan føre til død i løpet av et par timer etter inntak (6, 7).

    Figur 1 Barlind (Taxus baccata) kan bli opptil 2 000 år gammel. Hele planten er toksisk, med unntak av den røde frøkappen…
    Figur 1 Barlind (Taxus baccata) kan bli opptil 2 000 år gammel. Hele planten er toksisk, med unntak av den røde frøkappen. Frøkappen («bærene») modnes om høsten, og bacca betyr bær. Det selges også hybridarter uten bær. Foto: Gry Vibeke Bakken, Giftinformasjonen

    Takket være ny avansert analyseteknologi har vi ved Oslo universitetssykehus identifisert et dødsfall forårsaket av barlindtoksiner. Omstendighetene rundt dødsfallet og et raskt forløp gjorde at rettsmedisiner mistenkte forgiftning. Imidlertid ble ingen dødsårsak avslørt ved toksikologiske analyser i postmortalt blod, heller ikke ved en omfattende generell screening med høyoppløselig massespektrometri (LC-QTOF-MS), hvor resultatene ble undersøkt mot et repertoar på ca. 850 stoffer. Tverrfaglig pågangsmot og noen tilfeldigheter førte likevel til at man fikk et diagnostisk gjennombrudd i saken. Ved sammenligning av massespektrometrifunn fra den tidligere analyserte blodprøven mot et stort bibliotek av toksikologisk relevante stoffer (ca. 3 000 stoffer), ble det treff for substansen 3,5-dimetoksyfenol (3,5-DMP). Databasen inneholder også noe informasjon om stoffene, og det kom opp følgende tekstvarsel for 3,5-dimetoksyfenol: «Marker of Taxus poisoning». Dette førte til at analytikerne varslet rettstoksikolog.

    3,5-dimetoksyfenol er en ikke-toksisk markør for barlindforgiftning. Markøren er imidlertid ikke helt spesifikk, siden også kinarose, druer og vinrute kan inneholde denne substansen (8). For sikker bekreftelse av barlindforgiftning må selve toksinene påvises i blod eller andre biologiske medier.

    Med tre typer barlind fra egne hager fremstilte vi selv ekstrakter av barnåler, bark og kvist og analyserte disse

    De toksiske agens i barlind er alkaloidene taksin B og i mindre grad taksin A (7, 9). Det fantes imidlertid ikke kommersielt renfremstilte taksiner å få tak i for rettssikker bekreftelsesanalyse av disse stoffene. Men med tre typer barlind fra egne hager fremstilte vi selv ekstrakter av barnåler, bark og kvist og analyserte disse. Identiteten til taksin B og taksin A i avdødes blodprøve ble deretter bekreftet ved sammenligning mot analyseresultatene for disse ekstraktene.

    En dødsårsak som normalt ville ha gått under radaren, var nå avslørt. Påvisningen av taksin A, taksin B og 3,5-dimetoksyfenol viste inntak av barlindtoksiner. Den påviste konsentrasjonen av 3,5-dimetoksyfenol var innen et område som er rapportert ved dødelige forgiftninger etter inntak av barlind eller barlindekstrakt.

    Hele planten er giftig

    Hele planten er giftig

    For alle Taxus-arter og hybrider av disse er hele planten, inkludert frøene, giftig både for mennesker og dyr – også visne planterester (10). Et unntak er den røde frøkappen (figur 1), som den kunnskapsrike Agatha Christie i sin kriminalroman A pocket full of rye (1953) så genialt valgte å få lagt i syltetøyet for å forgifte en mann slik at han døde. Sånn i tilfelle noen lesere skulle få dårlige idéer.

    Taksininnholdet i barlind varierer fra plante til plante og med årstid (9). Det er likevel anslått at 50–100 g barlindnåler, som typisk inneholder ca. 250–500 mg taksiner, kan være dødelig for en voksen person på 80 kg (9). Alvorlig eller dødelig forgiftning etter inntak av selve plantematerialet antas å være uvanlig hos mennesker, og de fleste rapporterte tilfeller i nyere tid er selvmord (10).

    Utilsiktede inntak av plantemateriale fra barlind er oftest så beskjedne at de ikke gir symptomer eller krever intervensjon (7, 11). Ved store inntak av plantemateriale ses typisk et subakutt forgiftningsforløp (10). Farligere er inntak av ekstrakter laget av barlindplante. Da ses et mer akutt forgiftningsforløp, som kan ha dødelig utgang allerede i løpet av 30 minutter etter inntak (7, 12, 13). Inntak av en form for ekstrakt eller mos er ikke uvanlig ved rapporterte selvmord med barlind (10). Det kreves altså vanligvis en forholdsvis betydelig mengde plantemateriale, eller ekstrakter av dette, for å forårsake en alvorlig forgiftning.

    Farligere er inntak av ekstrakter laget av barlindplante. Da ses et mer akutt forgiftningsforløp, som kan ha dødelig utgang allerede i løpet av 30 minutter

    Taksin B medierer kardiotoksisitet ved blokkering av kalsiumkanaler og til dels natriumkanaler i hjertemuskelceller (9). Effekten er nedsatt myokardkontraksjon, hjertefrekvens og atrioventrikulær overledningshastighet. Taksiner kan også påvirke glatt muskulatur. Vanlige symptomer ved lett barlindforgiftning er uspesifikke, med magesmerter, kvalme, oppkast og takykardi. Kramper kan også oppstå.

    I alvorlige tilfeller ses kardiotoksiske virkninger med alvorlig bradykardi, atrioventrikulært blokk, breddeøkt QRS-kompleks og refraktær ventrikkelflimmer (9, 14). Ubehandlet kan det raskt oppstå hjertesvikt med respirasjonsproblemer, bevisstløshet, hjertestans og død. Behandlingen er hovedsakelig symptomatisk, og alvorlige tilfeller krever intensivbehandling.

    Barlind forårsaker regelmessig dødelig forgiftning hos rådyr, hjort og elg. Dette skjer særlig om vinteren, når toksininnholdet i plantene er høyest og mange dyr er sultne. Veterinærer fraråder derfor planting av barlind i hager.

    Fra overtro til bestselgende kreftlegemiddel

    Fra overtro til bestselgende kreftlegemiddel

    Allerede i oldtiden var det kjent at barlind er giftig og forbundet med død. I Julius Cæsars beretning om gallerkrigen fortelles det at kelterkongen Cativolcus drakk barlindekstrakt heller enn å overgi seg til romerne (9, 15). Andre plantet barlind ved kirkegårder, som beskyttelse mot trolldom og lynnedslag. Trevirket fra barlind var lenge ettertraktet som materiale til buer, som blant annet ble brukt under vågehvalfiske utenfor Bergen helt frem til ca. år 1900 (16). Ismannen Ötzi bar på en knapt to meter lang barlindbue, da han etter 5000 år ble funnet innefrosset i en isbre i Alpene i 1991 (15). Slektsnavnet Taxus kommer fra det gammelgreske ordet toxon, som betyr bue.

    Av medisinsk interesse er det at taksol fra barlind er et skoleeksempel på vellykket legemiddelutvikling fra planteriket (17–19). Taksol, som i kommersielt tillaget form kalles paklitaksel, anvendes som kjemoterapi ved flere kreftformer, og ble i år 2000 kåret til tidenes bestselgende kreftlegemiddel (17, 20). Opprinnelig ble taksol høstet fra barken av en 100 år gammel stillehavsbarlind (Taxus brevifolia), men arten ble raskt utrydningstruet. En periode fremstilte man taksol semisyntetisk fra vår hjemlige barlind (Taxus baccata), inntil bioteknologiske prinsipper muliggjorde produksjon av paklitaksel ved hjelp av cellekulturer fra Taxus. Taksol inhiberer celledeling (mitose) ved å binde seg til og stabilisere polymerisert tubulin.

    Konklusjon

    Konklusjon

    I lys av økende planteinteresse blant folk og økt forekomst av forgiftninger med plantetoksiner, bør kunnskapen og bevisstheten om slike differensialdiagnoser gjenoppfriskes blant leger og annet helsepersonell. En ny analysemetode ved Oslo universitetssykehus kan påvise et stort utvalg av plantetoksiner i blod (21, 22). Forhåpentligvis vil dette bidra til bedre diagnostikk av slike forgiftninger.

    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media