Atomvåpen bidrar ikke til fred
Norske leger mot atomvåpen, som er en del av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) og partner i International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), har fordømt Russlands angrep på Ukraina og Putins atomvåpentrusler (4).
Det er vanskelig å begripe hva Russlands president Vladimir Putin kan oppnå ved krigen, annet enn menneskelig lidelse
Krigen i Ukraina har store direkte og indirekte konsekvenser på helse, menneskerettigheter og miljø (5). Skrekkscenarioet er atomkrig. Bruk av atomvåpen vil ha katastrofale følger enten de brukes med vilje eller som følge av uhell eller misforståelse (6, 7). Atomvåpen er skapt for massedrap. Virkningene ble «testet» da amerikanske styrker august 1945 slapp en atombombe over Hiroshima og en over Nagasaki. Det var «små» og primitive bomber, men byene ble lagt i grus, og ca. 70 000 døde umiddelbart i hver av dem. Moderne atombomber kan være mye kraftigere.
Når en atombombe sprenges, dannes en gigantisk radioaktiv ildkule. Det frigjøres enorme mengder energi i form av varme, trykk og ioniserende stråling (6, 7). Ved bombens nullpunkt fordamper alt. I et stort område omkring antennes branner som flyter sammen til brannstormer. Et voldsomt overtrykk fra eksplosjonen brer seg med lydens hastighet. Trykkbølgen raserer bygninger. En tornado slynger gjenstander omkring, først bort fra ildkula, så tilbake til senter. Der vil luften suges opp i stratosfæren med radioaktivt materiale og sirkulere rundt jorden. Ioniserende stråling fra ildkula og forurenset materiale skader levende organismer. Symptomene og forløpet avhenger av stråledosen. Overlevende kan få en lang rekke senskader, blant annet kreft. Etter et atombombeangrep vil helsevesenet være satt ut av spill. Det vil ikke være noen som kan ta seg av de skadede.
Den konvensjonelle krigføringen i Ukraina innebærer også en risiko for radioaktive utslipp, fra en eller flere av landets 15 atomreaktorer fordelt på fire atomkraftverk. Atomkraftverkene er sårbare for ødeleggelse ved krigshandlinger, nedsmelting ved tap av nødstrøm, kjølevann og mangel på arbeidere som sikrer tilsyn, eller cyberangrep.
FN vedtok i 2017 et forbud mot atomvåpen, som trådte i kraft januar 2021. Forbudet er imidlertid ikke ratifisert av noen av de ni atomvåpenstatene, heller ikke av Norge eller andre medlemmer av atomalliansen NATO, som i likhet med de ni atomvåpenstatene satser på atomavskrekking for sin sikkerhet. World Medical Association har gjennom en årrekke pekt på ansvaret leger har for å forebygge en atomkrig, og de oppfordrer medlemsorganisasjonene til å arbeide for atomvåpenforbudet og en verden uten atomvåpen (8).