Økende forskrivning av amfetamin som legemiddel stiller større krav til kunnskapen om stoffets farmakologiske egenskaper.
Amfetamin brukes i økende grad innen behandling av ADHD i Norge. Uttrekk fra Reseptregisterets database viser at omsetningen av medisinske amfetaminpreparater er mer enn femdoblet i løpet av de siste fem årene (1). Dette kommer i tillegg til en mer moderat økning i omsetningen av andre ADHD-medikamenter. Samtidig fortsetter amfetamin å være et av de mest brukte, og hyppigst påviste, rusmidlene i landet, illustrert av vedvarende høy forekomst i både misbruksprøver, kjøresaker, obduksjonssaker og beslag (2–4). Dette gir utfordringer med tanke på rusmiddeldiagnostikk i en pasientgruppe hvor dette er viktig, og ofte av betydning for behandlingen.
Amfetaminmolekylet er kiralt, med en høyredreiende (deksamfetamin) og en venstredreiende (levoamfetamin) form. En analogi til kirale molekyler er hendene – de er speilbilder av hverandre, men venstre hånd passer ikke i høyre hanske og omvendt. Deksamfetamin er mer potent og har sterkere sentralstimulerende effekt enn levoamfetamin. I Norge forskrives derfor amfetamin vanligvis som rent deksamfetamin eller som lisdeksamfetamin, et prodrug som omdannes til deksamfetamin i kroppen etter inntak. Amfetamin kan fortsatt forskrives som vanlig amfetamin (en blanding av like store deler av de to speilbildeformene, såkalt racemisk amfetamin), men dette gjelder i dag et meget lite antall pasienter (1). Det finnes også medisinske amfetaminpreparater med andre sammensetninger, men disse har ikke markedsføringstillatelse i Norge og må forskrives på godkjenningsfritak. Illegalt amfetamin består som hovedregel av begge speilbildeformene i like andeler, som racemisk amfetamin. Illegalt amfetamin kan også inneholde metamfetamin. Denne kunnskapen om ulike former av amfetamin i ulike kilder kan brukes til å undersøke hva som er inntatt (tabell 1).
Tabell 1
Oversikt over innholdsstoff i ulike amfetaminpreparater og forventede analysefunn i biologiske prøver etter inntak av disse, basert på en kombinasjon av vår erfaring med analysene og tidligere publikasjoner (5, 6).
| Preparat | Innholdsstoff | Forventede analysefunn |
|---|
| Vanlig analyse | Kiral analyse |
|---|
| Racemisk amfetamin | 1:1-blanding av levo- og deksamfetamin | Amfetamin | Ca. 30–50 % deksamfetamin1 |
| Elvanse, Aduvanz | Lisdeksamfetamin | Amfetamin | 100 % deksamfetamin |
| Attentin | Deksamfetamin | Amfetamin | 100 % deksamfetamin |
| Metamina2 | Deksamfetamin, ev. små mengder levoamfetamin | Amfetamin | 90–100 % deksamfetamin1 |
| Adderall2 | 1:3-blanding av levo- og deksamfetamin | Amfetamin | Ca. 50–75 % deksamfetamin1 |
| Illegalt amfetamin | Amfetamin og/eller metamfetamin, 1:1-blanding av levo- og deksamfetamin | Amfetamin og/eller metamfetamin | Ca. 30–50 % deksamfetamin1 |
Pasienter med ADHD har ofte komorbide ruslidelser eller fortid med rusmisbruk, og i mange tilfeller kan det være behov for hjelpetiltak for begge typer vansker samtidig (7, 8). For tryggest mulig medisinsk behandling med sentralstimulerende legemidler bør det være dokumentert rusfrihet (7, 8). Det er derfor ofte aktuelt med rusmiddeltesting i denne pasientgruppen. Det har hittil vært vanlig at rusmiddelanalyser ikke skjelner mellom de to speilbildeformene av amfetamin, og at man dermed ikke kan skjelne mellom inntak av illegalt amfetamin og inntak av forskrevet medisinsk amfetamin. For å oppnå dette må man benytte en kiral analyse som kan skjelne mellom deksamfetamin og levoamfetamin. Flere analyselaboratorier i landet tilbyr nå slik analyse.
Det har hittil vært vanlig at rusmiddelanalyser ikke skjelner mellom de to speilbildeformene av amfetamin
Feilslutninger rundt hva som er inntatt eller ikke, kan ha potensielt alvorlige konsekvenser for pasientene. Oversett misbruk kan ha helsemessige konsekvenser, mens feilaktige antakelser om rusinntak kan være ødeleggende både for pasientens situasjon og for tilliten til behandlingsapparatet. For helsepersonell som har ansvar for å diagnostisere og følge opp pasienter med samtidig ADHD og ruslidelser, er det derfor viktig å ha kunnskap om hvordan ulike former av amfetamin forekommer i ulike amfetaminkilder og i biologiske prøver etter inntak. Analyselaboratoriet som benyttes, bør ha mulighet til å skille sikkert mellom deksamfetamin og levoamfetamin i prøver fra pasienter som får forskrevet amfetaminpreparat, og gi rekvirentene entydig fortolkning av hva som kan være inntatt.