Hovedfunn
186/210 (89 %) pasienter som oppsøkte akuttmottaket etter strømgjennomgang fra lavspenning var unge, friske menn.
158/210 (75 %) pasienter var håndverkere utsatt for strømgjennomgang på jobb.
Strømgjennomgang fra lavspenning gav verken alvorlige arytmier eller forhøyede nivåer av troponin T eller kreatinkinase hos noen av pasientene.
Strømgjennomgang fra lavspenning (< 1 000 volt) (1, 2) forekommer hyppigere en strømgjennomgang fra høyspenning (3). De fleste er unge menn i arbeid, og mange henvises til akuttmottaket (1). Nasjonale og internasjonale retningslinjer gir føringer for håndtering, men praksis varierer (2, 4, 5). Studien er en kartlegging av pasienter som ble henvist til akuttmottak etter strømgjennomgang fra lavspenning.
Metode og materiale
Retrospektive data ble innhentet fra pasienter (N = 210) henvist til akuttmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim etter strømgjennomgang fra lavspenning i perioden 1.1.2012–31.12.2017. Pasienter ble inkludert basert på kontaktårsaken «strømskade» (Emergency Signs and Symptoms (ESS)-kode 35 Elektrisk skade i triagesystemet Rapid Emergency Triage and Treatment System (RETTS)) (6) i kombinasjon med fritekstsøk i akuttmottakets database på følgende søkeord: «strøm», «volt» eller «støt» (figur 1). Innhentede data inkluderte kjønn, alder, yrke, spenning, symptomer, funn på elektrokardiogram (EKG), nivåer av troponin T og kreatinkinase (CK) samt 30-dagers mortalitet. Studien er godkjent av personvernombudet ved St. Olavs hospital (ESA 16/9114) og Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) i 2016 (2016/474/REK Midt).

Resultater
Pasientkarakteristika
I perioden 1.1.2012–31.12.2017 ble 245 pasienter tilsett i akuttmottaket etter strømgjennomgang. 210/245 (89 %) av pasientene var eksponert for lavspenning (< 1000 volt). Medianalder var 26 år (interkvartilbredde 34−22 = 12 år), og 186/210 (89 %) var menn. Totalt var 158/210 (75 %) eksponert på jobb, hvorav 132/158 (84 %) hadde et yrke innen elektro- eller byggfag.
Symptomer
Ved ankomst akuttmottaket var 45/210 (21 %) pasienter asymptomatiske. De hyppigste symptomene er presentert i tabell 1.
Tabell 1
Symptomer rapportert i akuttmottaket etter strømgjennomgang fra lavspenning kategorisert etter behandlingsnivå, dvs. håndtering i akuttmottaket eller innleggelse i observasjonsenhet/sengepost. Enkelte pasienter hadde flere symptomer.
Rapporterte symptomer | Alle | Håndtering i akuttmottaket | Innleggelse |
---|---|---|---|
Ingen symptomer | 45 (21) | 26 (25) | 19 (18) |
Lokale symptomer | 84 (40) | 37 (36) | 47 (44) |
Ubehag i brystet | 57 (27) | 27 (26) | 30 (28) |
Uvelhetsfølelse | 52 (24) | 20 (19) | 32 (30) |
Inngangssår/brannskade | 24 (11) | 9 (8) | 15 (14) |
Muskelsymptomer | 12 (6) | 7 (7) | 5 (5) |
Hodepine og svimmelhet | 26 (12) | 9 (9) | 17 (16) |
Annet | 10 (5) | 3 (3) | 7 (7) |
Blodprøver
Troponin T ble tatt på 193/210 (94 %) av pasientene. Med unntak av to lett forhøyede verdier (16 ng/L og 18 ng/L), som normaliserte seg ved andre prøve etter seks timer, var alle prøvene i normalområdet (< 14 ng/L). Av de 88/210 (42 %) som fikk målt kreatinkinase, hadde fem pasienter lett økning, 1 600–2 528 U/L (normalområde 50–400 U/L).
EKG-funn
Så godt som alle pasientene fikk 12-avlednings-EKG (209/210). Alle viste sinusrytme, men 41/209 (20 %) av undersøkelsene ble tolket som avvikende. Blant dem med avvikende EKG-funn ble undersøkelsen repetert under oppholdet hos 30/41 (73 %). Følgende vedvarende avvik ble avdekket: høyre grenblokk, juvenile ST-elevasjoner, T-bølgeforandringer og AV-blokk grad II (Mobitz' type 1/Wenckebach). Hos 10/30 (33 %) med normalisering på oppfølgende EKG var avviket T-bølgeforandringer eller ventrikulære ekstraslag.
Behandlingsnivå, rekontakt og mortalitet
Av pasientene ble 103/210 (49 %) utredet og avklart i akuttmottaket, mens de resterende ble observert i sykehus. Ingen av disse hadde behov for behandling. Ingen pasienter døde innen 30 dager, men fem pasienter tok kontakt med spesialisthelsetjenesten i ettertid. Repetert observasjon og kardiologisk utredning med EKG, troponin T-måling og ekkokardiografi hos disse pasientene avdekket ingen patologi.
Diskusjon
I studien så vi på pasienter henvist til et akuttmottak etter strømgjennomgang fra lavspenning. Flertallet var unge, friske menn utsatt for strømgjennomgang i yrkessammenheng. Dette er forenlig med tidligere studier (1, 2). Andelen asymptomatiske pasienter var høyere i vår studie enn i en studie fra Tyskland og Østerrike (21 % versus 8 %) (1). En årsak kan være at hele 67 % av pasientene i den utenlandske studien ble eksponert for høyere spenning enn husholdningsstrøm (220–230 V), i tillegg til at unormale blodprøvefunn er benevnt som symptomer.
Avvikende EKG-funn ble rapportert hos 41/209 (20 %) av pasientene. Dette er litt høyere enn i en annen norsk studie (17 %) og i en europeisk studie (14 %) (1, 2). Forskjellen fra den utenlandske studien er at i Norge vil mange pasienter med minimale symptomer og normale EKG-funn håndteres på legevakt. Ventrikulære ekstraslag og uspesifikke ST-T-forandringer er ikke uvanlig hos unge, friske individer (1, 3, 4), men da vi ikke hadde tidligere elektrokardiogrammer å sammenligne med, er det ikke mulig å si om avvikene i vår studie skyldes strømgjennomgang (7). En asymptomatisk pasient fikk påvist Mobitz' type I. Slike tilstander er beskrevet hos pasienter utsatt for strømgjennomgang fra lavspenning (8), men det kan også forekomme hos friske, unge atleter uten underliggende hjertesykdom på grunn av økt parasympatisk aktivitet (9, 10). Alle avvikene ble ansett å ha god prognose og ikke kreve videre utredning eller behandling. Våre funn underbygger, i likhet med tidligere studier, at normale eller uforandrede EKG-funn i tidlig fase predikerer fravær av arytmier (1, 2, 11). Normalisering av enkelte EKG-avvik kan likevel tolkes dithen at enkelte kan få kortvarig hjertepåvirkning uten klinisk betydning.
Troponin T har blitt sett på som en markør på hjertemuskelskade etter strømulykker (3). Vi fant lett forhøyede troponin T-verdier hos 2/193 (1 %) pasienter, som samsvarer med en annen norsk studie (2). Funn av CK-verdier var også sammenlignbare med denne studien. Kreatinkinase er en muskelskademarkør, ikke en hjertemarkør, og en økning er primært assosiert med muskelnekrose etter primært strømskade fra høyspenning (12). Studien gir ingen holdepunkter for at strømgjennomgang fra lavspenning fører til klinisk betydningsfull frigjøring av troponin T eller kreatinkinase. Troponin T og kreatinkinase bør primært analyseres hos pasienter med avvikende funn ved klinisk undersøkelse eller EKG etter strømgjennomgang fra lavspenning (1).
Begrensninger
Begrensningen i studien er at det ble gjennomført en retrospektiv datainnsamling fra bare ett akuttmottak. Informasjon fra andre deler av helsevesenet var ikke tilgjengelig, og oppfølgingen av pasientene innen 30 dager begrenset seg bare til helseregionens spesialisthelsetjeneste. Studien avdekker ikke situasjonsbestemte faktorer ved strømeksponeringen som kan ha innvirkning på alvorlighetsgraden.
Konklusjon
Vår studie viser at pasienter tilsett i akuttmottak etter strømgjennomgang fra lavspenning ikke har fått forhøyet troponin T, kreatinkinase eller behandlingstrengende arytmier. Vi mener at de fleste pasienter vil kunne avklares effektivt med utgangspunkt i anamnese, klinisk undesøkelse og EKG. Symptomfrie pasienter med normale funn ved klinisk undersøkelse bør kunne avklares prehospitalt eller i primærhelsetjenesten uten henvisning til sykehus.
Artikkelen er fagfellevurdert.
- 1.
Warenits AM, Aman M, Zanon C et al. International Multi-Center Analysis of In-hospital Morbidity and Mortality of Low-Voltage Electrical Injuries. Front Med (Lausanne) 2020; 7: 590758. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Ahmed J, Stenkula C, Omar S et al. Patient outcomes after electrical injury - a retrospective study. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2021; 29: 114. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Waldmann V, Narayanan K, Combes N et al. Electrical cardiac injuries: current concepts and management. Eur Heart J 2018; 39: 1459–65. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Veiersted KB, Goffeng LO, Moian R et al. Akutte og kroniske skader etter stromulykker. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2453–6. [PubMed]
- 5.
Arnoldo BD, Purdue GF. The diagnosis and management of electrical injuries. Hand Clin 2009; 25: 469–79. [PubMed][CrossRef]
- 6.
Widgren BR, Jourak M. Medical Emergency Triage and Treatment System (METTS): a new protocol in primary triage and secondary priority decision in emergency medicine. J Emerg Med 2011; 40: 623–8. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Krämer C, Pfister R, Boekels T et al. Cardiac monitoring always required after electrical injuries? Med Klin Intensivmed Notf Med 2016; 111: 708–14. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Robinson NM, Chamberlain DA. Electrical injury to the heart may cause long-term damage to conducting tissue: a hypothesis and review of the literature. Int J Cardiol 1996; 53: 273–7. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Drezner JA, Sharma S, Baggish A et al. International criteria for electrocardiographic interpretation in athletes: Consensus statement. Br J Sports Med 2017; 51: 704–31. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Zehender M, Meinertz T, Keul J et al. ECG variants and cardiac arrhythmias in athletes: clinical relevance and prognostic importance. Am Heart J 1990; 119: 1378–91. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Bailey B, Gaudreault P, Thivierge RL. Cardiac monitoring of high-risk patients after an electrical injury: a prospective multicentre study. Emerg Med J 2007; 24: 348–52. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Aygün D, Gönüllü H. The myopathic effects of electrical injury. Ulus Travma Acil Cerrahi Derg 2010; 16: 225–8. [PubMed]