Smittsomme sykdommer blant pasienter ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo

Kort rapport Infeksjonssykdommer Samfunnsmedisin
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Papirløse migranter faller trolig utenfor offentlige smittevernordninger. Hensikten med artikkelen var å beskrive utbredelsen av uoppdagete allmennfarlige smittsomme sykdommer blant pasientene ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    Vi gjennomgikk journalene til alle som oppsøkte helsesenteret første gang i 2016 og hadde legekonsultasjon i 2016 eller 2017 med henblikk på alder, kjønn, oppholdstid i Norge, landkategori og infeksjonsprøvesvar i perioden 1.1.2016–31.12.2017.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Det var fire nye tilfeller av hepatitt B blant 139 testede. Fire av 38 testede hadde klamydiainfeksjon. Det var ingen nye tilfeller av aktiv lungetuberkulose, syfilis, hivinfeksjon eller hepatitt C.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Det var færre tilfeller av allmennfarlige smittsomme sykdommer enn det som kunne forventes ut fra hvilke land pasientene kom fra.

    Abstract

    BACKGROUND

    Undocumented migrants probably fall outside the scope of public infectious disease control schemes. The article aims to describe the extent of undetected highly hazardous communicable diseases among patients at the Health Centre for Undocumented Migrants in Oslo.

    MATERIAL AND METHOD

    We reviewed the records of all patients who attended the Health Centre for the first time in 2016 or 2017, with a view to age, sex, period of stay in Norway, country category and infection test results from the period 1 January 2016–31 December 2017.

    RESULTS

    There were four new cases of hepatitis B among 139 patients tested, and four cases of chlamydia infection among 38 patients tested. There were no new cases of active pulmonary tuberculosis, syphilis, HIV infection or hepatitis C.

    INTERPRETATION

    There were fewer cases of highly hazardous communicable diseases than what might be expected based on the countries from which the patients originated.

    Main findings

    Hovedfunn

    91 % av de 388 pasientene i utvalget kom fra land med høy forekomst av minst én av infeksjonssykdommene vi så på i denne studien.

    48 % ble testet for minst én av disse.

    Fire pasienter fikk påvist klamydia, og fire hadde nyoppdaget hepatitt B.

    Vi fant ingen nye tilfeller av hepatitt C, hivinfeksjon, syfilis eller aktiv lungetuberkulose.

    Artikkel
    Innledning

    Allmennfarlige smittsomme sykdommer er infeksjonssykdommer som er særlig smittsomme, kan opptre hyppig og ha høy dødelighet eller gi alvorlige eller varige skader (1). For å bekjempe disse må utsatte grupper få informasjon og enkel tilgang til å teste seg. Papirløse migranter eller personer som befinner seg i landet uten oppholdstillatelse, er en spesielt utsatt gruppe. De har svært begrenset tilgang til offentlige helsetjenester, har ikke rett til fastlege og er derfor vanskelig å nå gjennom ordinære smittevernrutiner som krever inkludering i det norske helsesystemet (2). Mange av dem kommer fra land med høy forekomst av enkelte infeksjonssykdommer, men vi vet svært lite om utbredelsen av disse i denne gruppen.

    I denne studien ønsket vi å se på utbredelsen av uoppdagete allmennfarlige smittsomme sykdommer blant pasientene ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo, et gratis lavterskeltilbud drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Vi inkluderte alle pasienter som hadde første kontakt med Helsesenteret i 2016 og minst én registrert legekonsultasjon i 2016 eller 2017, totalt 388. Journalene deres ble gjennomgått i januar–februar 2018.

    Helsesenteret tilbyr alle test for hivinfeksjon, hepatitt B og C og tuberkulose ved førstegangskonsultasjon. I tillegg tester man for disse og andre infeksjonssykdommer ved indikasjon. Helsesenteret bruker hurtigtest for hiv og syfilis og sender øvrige prøver til Oslo universitetssykehus. Pasienter som ønsker tuberkulosetest, henvises til Diagnosestasjonen ved Ullevål sykehus.

    Vi noterte alder, kjønn, landkategori, selvrapportert oppholdstid i Norge samt prøveresultater for 2016 og 2017. Vi konsentrerte oss om lungetuberkulose, hepatitt B, hepatitt C, hiv, klamydia og syfilis. Landkategoriene baserte vi på Folkehelseinstituttets lister over land med særlig høy og høy forekomst av tuberkulose (3) og høy forekomst av hiv, hepatitt B, hepatitt C og syfilis (4).

    Deskriptive analyser ble utført i Microsoft Excel 2016. Prosjektet er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Sør-Øst (ref.nr. 2017/1851).

    Resultater

    Resultater

    388 pasienter ble inkludert, 186 menn og 202 kvinner. 216 var i alderen 15–35 år, 161 var over 35 år, 10 var i aldersgruppen 0–14 år og 1 pasient hadde ukjent alder. Oppholdstid i Norge var 0–21 år (median 1 år, gjennomsnitt 2,5 år). 354 (91 %) kom fra land med særlig høy eller høy forekomst av minst én av sykdommene (tabell 1). Nesten halvparten (188) ble undersøkt for minst én av infeksjonene, og 15 av dem fikk påvist en infeksjon (tabell 2). Det var ingen nye tilfeller av aktiv lungetuberkulose, syfilis, hivinfeksjon eller hepatitt C, men to pasienter fikk påvist latent tuberkulose. Fire av 38 testede hadde klamydiainfeksjon. Det var fire nye tilfeller av hepatitt B (HbsAg-positive, sannsynlig kronisk bærerskap) blant 139 testede. Blant de med påvist infeksjon visste seks pasienter om sin hepatitt B-status og én om sin hepatitt C-status fra tidligere.

    Tabell 1

    Fordeling av 388 nye pasienter ved Helsesenteret for papirløse migranter i 2016, etter forekomst av visse infeksjonssykdommer i deres opprinnelsesland. Antall pasienter (prosent av totalt utvalg).

    Forekomst

    Tuberkulose

    Hiv

    Hepatitt B

    Hepatitt C

    Syfilis

    Særlig høy

    184 (47 %)

    -

    -

    -

    -

    Høy

    142 (37 %)

    149 (38 %)

    353 (91 %)

    214 (55 %)

    218 (56 %)

    Lav

    57 (15 %)

    236 (61 %)

    31 (8 %)

    170 (44 %)

    167 (43 %)

    Ukjent

    5 (1 %)

    3 (1 %)

    4 (1 %)

    4 (1 %)

    3 (1 %)

    Tabell 2

    Antall pasienter med påvist infeksjon (antall som ble undersøkt1) i perioden 2016–17, blant pasienter som var nye ved Helsesenteret for papirløse migranter i 2016.

    Utvalg

    Klamydia

    Syfilis

    Hepatitt B

    Hepatitt C

    Hiv

    Lunge-tuberkulose

    Totalt (N = 388)

    42 (38)

    03 (98)

    104 (137)

    15 (121)

    06 (159)

    07 (36)

    Etter forekomstgruppe

    Særlig høy

    -

    -

    -

    -

    -

    0 (23)

    Høy

    -

    0 (58)

    9 (129)

    1 (74)

    0 (73)

    0 (7)

    Lav

    -

    0 (40)

    1 (7)

    0 (46)

    0 (86)

    0 (5)

    Ukjent

    -

    0

    0 (1)

    0 (1)

    0 (0)

    0 (1)

    1Hos én pasient lot innsendt prøve seg ikke analysere for hepatitt B og C, denne er ekskludert fra tabellen

    2DNA-PCR-påvisning. Folkehelseinstituttet har ingen oversikt over land med høy forekomst av klamydia

    3Mer spesifikk test enn screeningtest

    4Testing for HBsAg (virusets overflateprotein)

    5HCV-RNA-test

    6Spesifikk Hiv-antigentest

    7Dyrkningsprøve av ekspektorat

    Diskusjon

    Diskusjon

    Vi vet at papirløse migranter i Norge lever ustabile liv preget av fattigdom og mangel på fast bolig (5, 6), og at de har liten tilgang til helsetjenester. Fordi mange av pasientene kommer fra land med høy forekomst av infeksjonssykdommer, hadde vi forventet å finne flere tilfeller av smitteførende infeksjonssykdommer, selv om under halvparten av pasientene ble testet.

    Det kan være flere årsaker til den lave forekomsten. Helsesenteret opplever å ha stor tillit i brukergruppen, og vi har ikke grunn til å tro at pasienter med infeksjonssykdommer holder seg unna senteret. Én grunn kan være at mange av pasientene er tidligere asylsøkere. Disse har sannsynligvis gjennomgått testing ved ankomst og blitt behandlet. En annen forklaring kan være den såkalte «healthy migrant effect» (7), som postulerer at det er de friskeste som migrerer og at de derfor har bedre helsetilstand enn resten av populasjonen de kommer fra. Forskning viser imidlertid at effekten avtar med tiden og at den ikke gjelder for alle (8). En tredje mulig forklaring kan være at papirløse migranter har begrenset kontakt med det øvrige samfunnet på grunn av frykt for å bli oppdaget. Da blir de også i mindre grad utsatt for nye infeksjoner (9).

    Selv om vi ikke har informasjon til å konkludere om dette, har studien gitt ny kunnskap om allmennfarlige smittsomme sykdommer hos en vanskelig tilgjengelig gruppe. Siden papirløse migranter mangler identifikasjonsnummer og dermed ikke kan gjenfinnes i offentlige registre, er denne studien det nærmeste vi kommer et bilde av byrden av allmennfarlige smittsomme sykdommer blant papirløse migranter i Oslo.

    Svakheten ved studien er at funnene er usikre og vanskelig generaliserbare. Resultatene er basert på relativt små tall og journalinformasjon som ikke er skrevet med det formål å bli brukt i studier. Et generelt problem med forskning på denne gruppen er at vi ikke kjenner populasjonens størrelse eller demografi. Dermed kan vi heller ikke bedømme om utvalget i vår studie er representativt for papirløse migranter generelt.

    Smittevernarbeid er et viktig tiltak for folkehelsen, og det er avgjørende at dette arbeidet skjer innenfor strukturerte rammer, også for papirløse migranter. Det bør vurderes om det er riktig at tilgangen til smittevern knyttet til allmennfarlige smittsomme sykdommer blant papirløse migranter i hovedsak skal ligge hos private ideelle tiltak, som i dag bare finnes i Oslo og Bergen (10).

    Konklusjon

    Konklusjon

    Blant pasienter som var nye ved Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo i 2016, var det uvanlig med nyoppdaget allmennfarlig smittsom sykdom. Forekomsten av infeksjonssykdommer var lavere enn det som kunne forventes ut fra forekomsten i de landene som pasientene kommer fra. Det trengs gode rutiner for smittevern og gode helsetjenester for dem som får påvist infeksjon. Videre trengs mer forskning om forekomsten av infeksjoner blant papirløse migranter og om ivaretakelse av disse pasientene.

    Vi takker Avdeling for mikrobiologi, Diagnosestasjon ved Oslo universitetssykehus og Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo.

    Artikkelen er fagfellevurdert.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media