Legevaktkonsultasjoner julaften, nyttårsaften og en vanlig lørdag

Hogne Sandvik Om forfatteren
Artikkel

De travleste periodene på legevakt er påske- og juleferien (1). I ferieperioder er det dårligere tilgjengelighet hos fastlegene. Mange pasienter er dessuten bortreist, oppholder seg i andre kommuner og er dermed henvist til å bruke lokal legevakt.

Men selv om juleferien generelt er en travel periode på legevakt, er det ikke nødvendigvis slik at alle dager er like travle. Når julefreden senker seg over de tusen hjem, er det kanskje grunn til å tro at det samme skjer på legevakten. Men de fleste leger som har hatt legevakt nyttårsaften, har nok erfart at da er julefreden for lengst over.

Det foreligger lite kunnskap fra Norge om hva som preger legevaktarbeid i juleferien (2). Målet med studien var å kartlegge omfanget av psykososiale problemer og skader på julaften og nyttårsaften, og sammenligne dette med en vanlig lørdag.

Materiale og metode

Materialet består av data fra alle elektroniske regningskort som ble levert av legevaktleger i perioden 2008–18, tidligere brukt i utarbeiding av Årsstatistikk fra legevakt (1). Anonymiserte datafiler ble utlevert fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) ved Helfo.

Konsultasjoner og sykebesøk (takstkodene 2ad, 2ak, 2fk, 11ad eller 11ak, heretter benevnt «konsultasjoner») er registrert for julaften, nyttårsaften og siste lørdag i januar (3). Lørdag er valgt fordi denne dagen etterfølges av en helgedag, på samme måte som julaften og nyttårsaften. Fastlegekontorene er da stengt, og pasientene er henvist til å bruke legevakten i stedet for å vente til fastlegekontorene åpner om morgenen. Siste lørdag i januar er valgt fordi dette er en tid uten spesielle festlige anledninger og for å kunne gjøre sammenligninger innenfor samme årstid.

Variablene var kontakttidspunkt, diagnosekoder (ICPC-2) og takster. Kontakttidspunkt er kategorisert som dag (kl. 1200–1759), kveld (kl. 1800–2359) og natt (kl. 0000–0559). Av hensyn til valide sammenligninger er tiden før kl. 1200 utelatt, ettersom mange fastlegekontor har åpent om formiddagen julaften og nyttårsaften, men ikke på lørdager. Natt er definert som natten etter 24. eller 31. desember, eller natt til søndag. For å få robuste og stabile tall er alle årene 2008–2018 summert. Skader er definert og kategorisert på samme måte som Folkehelseinstituttet benyttet i rapporten Skadebildet i Norge (4).

Årsstatistikken for legevakt har blitt vurdert av personvernansvarlig i NAV og personvernombudet for forskning (1). Siden det ikke er mulig å identifisere enkeltpersoner i materialet, verken direkte eller indirekte, er prosjektet ikke underlagt meldeplikt etter personopplysningsloven.

Siden materialet omfatter alle elektroniske regningskort og ikke representerer et utvalg, er de påviste forskjellene reelle og ikke beheftet med statistisk usikkerhet. Data presenteres derfor uten konfidensintervall, og det er ikke utført statistiske tester.

Resultater

På lørdag var det i alt 45 088 konsultasjoner, julaften 36 045 (80 % av lørdag) og nyttårsaften 50 377 (112 % av lørdag) (figur 1). Lørdag natt var det 1 007 konsultasjoner på grunn av skader, julenatten 453 (45 % av lørdag) og nyttårsnatten 2 447 (243 % av lørdag) (figur 2).

Figur 1 Antall konsultasjoner og sykebesøk på legevakt julaften (N = 36 045), nyttårsaften (N = 50 377) og siste lørdag i januar (N = 45 088) for årene 2008–18. Dagtid omfatter kl. 1200–1759, kveld kl. 1800–2359, påfølgende natt kl. 0000–0559.

Figur 2 Antall konsultasjoner og sykebesøk på legevakt på grunn av skader julaften (N = 3 778), nyttårsaften (N = 6 675) og siste lørdag i januar (N = 6 107) for årene 2008–18. Dagtid omfatter kl. 1200–1759, kveld kl. 1800–2359, påfølgende natt kl. 0000–0559.

Fordelingen av konsultasjoner med ulike skadetyper er vist i tabell 1. Det var en betydelig overhyppighet av alle skadetyper nyttårsnatten. Denne natten var det 246 konsultasjoner på grunn av forbrenninger, julenatten 13 (5 % av nyttårsnatten) og lørdag natt 11 (4 % av nyttårsnatten). Nyttårsnatten var det 120 konsultasjoner på grunn av øyeskader, julenatten 16 (13 % av nyttårsnatten) og lørdag natt 23 (19 % av nyttårsnatten).

Tabell 1

Antall konsultasjoner og sykebesøk på legevakt på grunn av ulike skader, fordelt på julaften, nyttårsaften og siste lørdag i januar for årene 2008–18. Dagtid omfatter kl. 1200–1759, kveld kl. 1800–2359, påfølgende natt kl. 0000–0559.

Skadetyper
ICPC-2 diagnosekoder

Julaften (N = 3 778)

Nyttårsaften (N = 6 675)

Lørdag (N = 6107)

Dag

Kveld

Natt

Dag

Kveld

Natt

Dag

Kveld

Natt

Bruddskader
L72, L73, L74, L75, L76

260

86

50

394

134

205

494

184

86

Forstuvning, forstrekning, ute av ledd
L77, L78, L79, L80, L81, L96

331

120

60

605

224

239

795

391

120

Hodeskader (ekskl. brudd), hjernerystelse
N79, N80

142

58

41

167

101

236

247

168

164

Øyeskader (inkl. fremmedlegeme)
F75, F76, F79

118

49

16

109

82

120

175

127

23

Penetrasjonsskade, stikk, kutt, bitt
S13, S18

769

523

161

725

587

973

801

631

399

Forbrenning, skoldning
S14

114

85

13

100

182

246

84

84

11

Andre overflateskader, inkl. insektsstikk
S12, S15, S16, S17, S19, H78

168

82

31

201

123

121

232

139

70

Forgiftninger
A84, A86

34

26

31

39

47

145

47

52

53

Andre skader
A80, A81, A88, B76, B77, D79, D80, H76, H77, H79, N81, R87, R88, U80, X82, Y80

214

146

50

216

192

162

266

183

81

Sum

2 150

1 175

453

2 556

1 672

2 447

3 141

1 959

1 007

Psykiske problemer, selvmord/selvmordsforsøk, alkoholberuselse og sosiale problemer var også overrepresentert nyttårsnatten (tabell 2). Nyttårsnatten var det 513 konsultasjoner på grunn av akutt alkoholberuselse, julenatten 53 (10 % av nyttårsnatten), lørdag natt 260 (51 % av nyttårsnatten). Antall dødsfall viste ingen vesentlige forskjeller mellom jul, nyttår og lørdag.

Tabell 2

Antall konsultasjoner og sykebesøk på legevakt på grunn av noen utvalgte helseproblemer, fordelt på julaften, nyttårsaften og siste lørdag i januar for årene 2008–18. Dagtid omfatter kl. 1200–1759, kveld kl. 1800–2359, påfølgende natt kl. 0000–0559.

Helseproblem (ICPC-2 diagnosekode)

Julaften (N = 1 694)

Nyttårsaften (N = 3 486)

Lørdag (N = 2 534)

Dag

Kveld

Natt

Dag

Kveld

Natt

Dag

Kveld

Natt

Dødsfall (A96)

105

89

21

95

91

22

112

77

10

Alle psykiske problemer (P)

527

432

299

725

656

1 013

575

622

615

Akutt alkoholberuselse (P16)

15

34

53

22

68

513

29

55

260

Selvmord/selvmordsforsøk (P77)

20

13

23

32

35

69

15

32

36

Alle sosiale problemer (Z)

21

18

24

30

31

84

26

20

50

Sum

688

586

420

904

881

1 701

757

806

971

Diskusjon

Fra et legevaktperspektiv er julaften noe roligere enn en vanlig lørdag, mens nyttårsnatten er preget av alkoholrus, psykiske problemer, skader, selvmord/selvmordsforsøk og sosiale problemer. Det er ingen tvil om at nyttårsfeiringen innebærer en helserisiko.

Mange legevaktkontakter er ikke mer akutte enn at det ofte er greit å se det an en stund. Noen pasienter velger kanskje å avvente situasjonen hjemme i stedet for å forstyrre julefreden i familien. En avventende holdning kan være medvirkende til at besøkstallet på legevakten er lavt på selve julaften. Men dødsfall skjer like hyppig, enten det er jul, nyttår eller en vanlig lørdag.

Utenlandske studier tyder på at det generelt er mindre psykiatrisk sykdom og selvmord i julen (5, 6). I Østerrike og Sverige har man funnet lave tall for selvmord på julaften, men høye tall nyttårsdagen (7, 8). Også i Norge er forekomsten av psykiske problemer lavere i julen enn nyttår. Det er lett å tenke seg at den fredelige julestemningen sammen med familien har en beskyttende effekt. Det arrangeres også ofte julesamlinger for de som ellers ville ha vært alene (9).

Derimot er nyttårsaften mer preget av alkohol og utagerende festing, som trolig kan bidra til å utløse psykiske symptomer. Det var også en betydelig overrepresentasjon av forgiftninger nyttårsnatten, og det er rimelig å anta at også andre rusmidler enn alkohol har bidratt til dette. En annen forklaring på økte psykiske problemer i nyttårshelgen kan være effekten av forventningsbrudd, hvor juleferien kanskje ikke ble det man hadde forestilt seg på forhånd (7, 8).

Øyeleger har lenge advart mot risikoen for øyeskader på grunn av uvettig bruk av fyrverkeri i forbindelse med nyttårsfeiringen (10). Denne studien viser at det er en kraftig økning i alle typer skader nyttårsnatten, men den relative økningen er størst for øyeskader og forbrenninger. Det er all grunn til å tro at dette har sammenheng med privat bruk av fyrverkeri, og det må være betimelig å stille spørsmål ved om dette fortsatt skal få være lov.

Konklusjon

På legevakt er julaften fredelig. I motsetning til dette er nyttårsnatten trolig årets verste. Forbud mot privat fyrverkeri kan begrense skadeomfanget.

Artikkelen er fagfellevurdert.

Anbefalte artikler