Hovedfunn
ICD-10-diagnosen F19 (kaotisk inntak av flere rusmidler) var betydelig underrapportert (15 % vs. 35 %) i innkomstjournal og epikrise hos rusmisbrukere innlagt til døgnbehandling
79 % av et utvalg på 147 pasienter hadde rusavhengighet til to eller flere narkotiske stoffer
Blandingsmisbruk er vanlig og øker risikoen for negative helseeffekter (1). En studie som undersøkte alle (N = 194) overdosedødsfallene i Norge i 2012, fant i gjennomsnitt 4,9 forskjellige narkotiske stoffer per obduksjon og konkluderte at kombinasjonen av narkotiske stoffer (spesielt opioider + benzodiazepiner) er hovedårsaken til dødelig overdose (2). Blant de 194 døde var det ingen tilfeller der heroin ble påvist alene (2).
Rapportering av overdoser baserer seg i stor grad på ICD-10, den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (3). Ett enkelt stoff, for eksempel heroin, blir som regel valgt som hovedårsak til død (2). Dette kan gi feil fremstilling fordi rusmiddelrelaterte dødsfall sjeldent skyldes kun ett enkelt rusmiddel (4). Vårt inntrykk er at overdosedødsfall skyldes et rusmønster preget av kaotisk bruk av flere forskjellige rusmidler. Blandingsmisbruk er også assosiert med dårligere prognose og høyere rater av komorbiditet med andre psykiske lidelser (5) samt høyere krav til behandlingens innhold og lengde (1, 5).
Man kan kommunisere bruk og avhengighet til flere stoffer med ICD-10-diagnosen F19 (3), men terskelen for å bruke den ser ut til å være høy. I veilederen for F19 står det: «Bare i tilfeller der mønsteret for stoffinntaket er kaotisk og tilfeldig, eller der man ikke kan skille effekten av forskjellige psykoaktive stoffer fra hverandre, skal diagnosen lidelser som skyldes bruk av flere stoffer (F19.-) brukes.» Det ser ut til at de strenge kriteriene for diagnostisering av avhengighet til flere forskjellige stoffer avvikles i fremtiden. ICD-11 (6) skal etter planen avløse ICD-10 fra 2022. I ICD-11 skal man sette koden 6C4F hvis pasienten har et avhengighetssyndrom til flere forskjellige stoffer, uten hensyn til bruksmønster.
I den kliniske hverdagen kan F19 varsle om høyere behandlingskrav og risiko, men vårt inntrykk er at kaotisk rusmiddelbruk forekom oftere enn det ble registrert. Denne studien undersøker rusdiagnoser i et utvalg døgnpasienter i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Prevalensen av ICD-10-diagnosen F19 registrert i pasientjournal ble sammenliknet med prevalensen av F19 ved journalgjennomgang.
Materiale og metode
Vi gikk gjennom journalene til pasienter (N = 147) som hadde signert informert samtykke tilknyttet forskningsprosjektet «Youth Addiction Treatment Evaluation Project» (YATEP). Alle pasientene var innlagt til døgnbehandling i tidsrommet 1.1.2011–31.12.2017 ved Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung ved Oslo universitetssykehus. For å bli henvist må man være diagnostisert med rusavhengighet, og behandlingen har vanligvis en varighet på tre til seks måneder. Studien er godkjent av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (2017/1536 REK sør-øst B) og personvernombudet ved Oslo universitetssykehus.
Innkomstjournal og epikrise ble gjennomgått i detalj av en psykologspesialist og en legespesialist. Rusdiagnoser i ICD-10 (F10–F19, med unntak av tobakksavhengighet (F17)) for hver deltager ble registrert slik de fremkom i journal. Vi gjennomgikk deretter journalen på nytt og registrerte hvilke pasienter som passet inn i en streng forståelse av F19.
Resultater
Utvalget besto av 93 (63 %) menn og 54 (37 %) kvinner. Deltagerne var i gjennomsnitt 23,6 (SD = 2,9) år og hadde fullført 10,8 (SD = 1,5) års utdannelse (tabell 1).
Tabell 1
Prevalens av ICD-10-rusdiagnoser i innkomstjournal og epikrise ved Seksjon rus- og avhengighetsbehandling ung, Oslo universitetssykehus, for 147 pasienter innlagt til døgnbehandling i tidsrommet 1.1.2011–31.12.2017.
Antall (kumulativ prosent) | |
---|---|
F19 registrert i journal | 22 (15 %) |
F19 ved gjennomgang1 | 52 (35 %) |
≥ 3 rusdiagnoser i journal | 87 (61 %) |
≥ 2 rusdiagnoser i journal | 116 (79 %) |
≥ 1 rusdiagnoser i journal | 147 (100 %) |
1F19 kodet retrospektivt av to spesialister
Vi fant ICD-10-koden F19 registrert i journal hos 22 (15 %) av pasientene, men dette tallet økte til 52 (35 %) etter revurdering av to spesialister i konsensus. 116 av 147 (79 %) pasienter hadde to eller flere rusdiagnoser. Det vil si at 79 % av utvalget kvalifiserte for ICD-11-definisjonen på avhengighetssyndrom til flere forskjellige stoffer (6C4F).
Diskusjon
I lys av dokumentasjon ovenfor mener vi å ha påvist et underforbruk av ICD-10-kode F19. Klinikere ser ut til å registrere diagnosene på flere enkelte rusmidler fremfor å bruke F19 der den ville vært mest treffende. Dette kan delvis forklares ved at diagnosekoden F19 blir oppfattet unøyaktig, og ikke som en korrekt beskrivelse av et kaotisk rusmiddelbruk. Det er også et poeng at F19-diagnosen alene ikke oppgir hvilke stoffer pasienten har problemer med. Dette kan løses ved å sette F19 i tillegg til diagnosene på enkeltstoffene som inngår i avhengighetssyndromet, noe som også vil være nyttig for å tilpasse seg fremtidige kodeveiledere. Vi håper ICD-11 får et velfungerende system for registrering av avhengighetssyndromet til flere forskjellige stoffer, der man også kan legge til hvilke konkrete stoffer det dreier seg om («post-coordination»). Vi håper også at ICD-11 kan legge til rette for en endring i gjeldende praksis rundt klassifisering av dødsfall, ettersom narkotikaoverdoser som regel er forårsaket av kombinasjonsinntak (4).
Denne studien har begrensninger, da den baserer seg på journalinformasjon, og utvalget ikke nødvendigvis er representativt for pasientgruppen. Det kan heller ikke utelukkes at ICD-11-kodene på rusavhengighet endrer seg frem mot implementering. Sprikende praksis og mangelfull registrering av F19 er ikke et lokalt fenomen, men noe som forekommer i hele Europa (7). Foreløpige tall viser at ruspasienter som oppsøker behandling, har en spredning i prevalensen av blandingsmisbruk fra over 95 % (Kypros og Polen) til under 5 % (Malta og Slovenia). Tall fra Norge foreligger ikke i dette materialet pga. manglende registrering av blandingsmisbruk (7). Fremtidig forskning burde i større grad undersøke prevalens og konsekvens av blandingsmisbruk samt nyttiggjøre seg data fra Norsk pasientregister. Den kliniske praksisen rundt koding av blandingsmisbruk burde harmoniseres og kvalitetssikres. Blandingsmisbruk er sannsynligvis en økende trend, og 6C4F kan bli den vanligste rusdiagnosen i fremtidens tverrfaglig spesialiserte behandling av ruslidelser.
Konklusjon
Denne studien undersøkte prevalensen av avhengighet til flere stoffer definert ut fra F19 (ICD-10) og 6C4F (ICD-11) i et utvalg rusavhengige døgnpasienter. Vi fant en underrapportering av ICD-10-diagnosen F19, og en høy prevalens av ICD-11-diagnosen 6C4F. Det er viktig å sette diagnosen F19 når den forekommer, fordi den predikerer overdose, prognose og behandlingsbehov.
Artikkelen er fagfellevurdert.
- 1.
Selected issue on polydrug use: patterns and responses. Lisbon: European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, 2009. http://www.emcdda.europa.eu/system/files/publications/534/EMCDDA_SI09_polydrug_use_187893.pdf Lest 3.6.2019.
- 2.
Edvardsen HE, Tverborgvik T, Frost J et al. Differences in combinations and concentrations of drugs of abuse in fatal intoxication and driving under the influence cases. Forensic Sci Int 2017; 281: 127–33. [PubMed][CrossRef]
- 3.
The ICD-10 Classification of Mental and Behavioural Disorders – Diagnostic Criteria for Research. Geneva: World Health Organization, 1993.
- 4.
Simonsen KW, Edvardsen HME, Thelander G et al. Fatal poisoning in drug addicts in the Nordic countries in 2012. Forensic Sci Int 2015; 248: 172–80. [PubMed][CrossRef]
- 5.
McCabe SE, West BT. The three-year course of multiple substance use disorders in the United States: A national longitudinal study. J Clin Psychiatry 2017; 78: e537–44. [PubMed][CrossRef]
- 6.
World Health Organization. International statistical classification of diseases and related health problems (11th Revision). https://icd.who.int/browse11/l-m/en Lest 3.6.2019.
- 7.
Montanari L, Guarita B. Polydrug use among drug treatment clients in Europe. What implications for treatment? Presentasjon på EMCDDA teknisk konferanse, Lisboa, 22.09.2015. http://www.emcdda.europa.eu/attachements.cfm/att_243617_EN_01.%20LM%20-%20Polydrug%20use%20TDI.pdf Lest 3.6.2019.
Det er positivt at Walderhaug et al (1) reiser søkelyset på diagnosen skadelig bruk og/eller avhengighet av flere rusmidler samtidig og hvordan man diagnostiserer disse.
”Blandingsmisbruk” er et begrep som er lett forståelig og brukes mye i praksis, men finnes ikke i diagnosemanualen ICD-10 (2). Det korrekte er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer.
Praksis i diagnostisering av tilstanden varierer, men det foreligger neppe nasjonal underrapportering. F19 er en sekkepost, som man bare benytter når man ikke klarer å diagnostisere spesifikt de rusmidler som pasienten er avhengig av. Jo nøyere man har spesifisert de forskjellige rusmidler som inngår i rusmiddelavhengigheten, desto lavere vil bruken av diagnosen F19 være. For å få et rett bilde er det bare å summere de som har flere enn to F 10-19 rusmiddeldiagnoser.
Tidligere brukte vi ofte F19 når pasienten var avhengig av to eller flere rusmidler. Internt i avdelingen ble dette påpekt å være ukorrekt. Det korrekte var å oppgi spesifikt alle rusmiddeldiagnoser pasienten hadde ved skadelig bruk eller avhengighet av flere rusmidler og reservere F19 bare til tilfeller der mønsteret for stoffinntaket er kaotisk og tilfeldig, eller der man ikke kan skille effekten av forskjellige psykoaktive stoffer fra hverandre (2).
I dag dominerer bruk og avhengighet av flere rusmidler russcenen dersom man tar utgangspunkt i innleggelser i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Norske studier viser at prevalensen blant slike innleggelser i avrusningsavdelinger ligger mellom 70 og 80 % og har vært stadig økende siden tidlig på 1990 tallet (3, 4). En personlig opptelling i 1987 blant 400 innlagte i Avrusningsavdelingen i Kristiansand (senere Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus) viste bruk/avhengighet av to rusmidler eller flere hos 40 %. Alkohol kombinert med benzodiazepiner dominerte. I 2013 utgjorde blandingsgruppen 71% av 400 innleggelser. Gjennomsnittsalderen var 39 år (18-70 år) og 75 % var menn (4). Det ble påvist et gjennomsnitt på 3,2 forskjellige rusmiddeldiagnoser og 32 forskjellige blandingskombinasjoner bekreftet ved journalgjennomgang og laboratorieprøver. Kombinasjonen alkohol og benzodiazepiner var hyppigst forekommende, etterfulgt av kombinasjonen benzodiazepiner, cannabis, opiater og amfetamin (4).
ICD-11 blir neppe klassifiseringssystem i Norge før 2027 (5) og det er vel tvilsomt om koden 6C4F vil tilføre oss så mye nytt. Fokus på blandingsrus er likevel viktig.
Litteratur
1. Walderhaug E, Seim-Wikse K J, Enger A et al. Blandingsmisbruk – forekomst og registrering. Tidsskrift Nor Legeforen 2019;139:1279-81.
2. ICD-10 Den internasjonale statistiske klassefikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Norsk utgave. Statens helsetilsyn 1996.
3. Hobbesland Å. Undersøkelse av avgiftningsbehandling ved seks avgiftningsavdelinger i helse-region sør. Skien: Borgestadklinikken, 2006.
4. Dunsæd F, Kristensen Ø, Vederhus JK et al. Standardisert avrusning ved blandingsmisbruk. Tidsskr Nor Legeforen, 2016;135:1639-42.
5. Malt UF. ICD-11 – en statusrapport. Psykiateren 2018;4:6-7.
Øistein Kristensen kjenner fagfeltet godt, og skriver en kommentar til vår artikkel med mye viktig og riktig informasjon. Vi er enige om at dagens Tverrfaglige spesialiserte rusbehandling (TSB) domineres av pasienter med bruk og avhengighet av flere stoffer. Kristiansen dokumenterer også at dette problemet er stort, og har vært økende siden 1990 tallet. Å sette diagnose på avhengighet av flere stoffer ut i fra ICD-10 er vanskelig, og det har utviklet seg en praksis der man i prioritert rekkefølge lister opp en diagnose for hver stoffgruppe pasienten er avhengig av. Kristensen påpeker selv at F19 i denne sammenhengen ofte blir oppfattet som en sekkepost. Vårt spørsmål blir da: Hvilken diagnose skal man gi en pasient med et mønster der stoffinntaket er kaotisk og tilfeldig, eller man ikke kan skille effekten av forskjellige psykoaktive stoffer fra hverandre? Skal man følge lokal klinisk praksis, eller det som står skrevet i ICD-10?
Vi deler Kristensens syn på at «praksis i diagnostisering av tilstanden varierer», men vi kan ikke si oss enige i at «det foreligger neppe nasjonal underrapportering». Hva skal vi tenke om kvaliteten på nasjonale data som er basert på varierende praksis i diagnostisering? Tar vi utgangspunkt i «Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2018», kan vi se at F19 er innrapportert som hovedtilstand i 8,8 % av døgnpasientene nasjonalt i TSB (1, s. 19). I vår studie fant vi en forekomst av F19 på 35 % (2). Denne forskjellen kan forklares ved at det foreligger en nasjonal underrapportering.
Der statistikken tar utgangspunkt i en enkelt hovedtilstand kan man forvente en underrapportering av blandingsmisbruk. Det gjelder for statistikk over overdosedødsfall (3), og de ledende rapporteringssystemene for behandlingsdata i Europa og USA (4). Den nye protokollen for «treatment demand indicator (3.0)» ble derfor endret av European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA), slik at det var mulig å kode blandingsmisbruk (polydrug use) som en komplementær tilleggs-variabel (4). Det er i lys av dette vi håper den nye ICD-11 får et velfungerende system for registrering av bruk og avhengighet av flere stoffer. Vi trenger et system som både tilfredsstiller behovene i klinisk praksis, og behovet for korrekt statistikk om denne tilstanden.
Litteratur:
1. Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne i tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2018. Rapport IS-2819. Trondheim: Helsedirektoratet, 2019. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/aktivitetsdata-for-psykisk-helsevern-for-voksne-og-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling Lest 1.10.2019.
2. Walderhaug E, Seim-Wikse K J, Enger A et al. Blandingsmisbruk – forekomst og registrering. Tidsskrift Nor Legeforen 2019;139:1279-81.
3. Edvardsen HE, Tverborgvik T, Frost J et al. Differences in combinations and concentrations of drugs of abuse in fatal intoxication and driving under the influence cases. Forensic Sci Int 2017; 281: 127–33.
4. Maffli E, Astudillo M. Multiple substance use among patients attending treatment for substance-related problems in Switzerland. Drugs and Alcohol Today 2018; 18: 178-87.