Kommentar

Blandingsmisbruk – prevalens og registrering

Øistein Kristensen
pensjonert overlege og tidligere forskningsleder ARA, Sørlandet Sykehus HF
Interessekonflikt:  Nei

Det er positivt at Walderhaug et al (1) reiser søkelyset på diagnosen skadelig bruk og/eller avhengighet av flere rusmidler samtidig og hvordan man diagnostiserer disse.

”Blandingsmisbruk” er et begrep som er lett forståelig og brukes mye i praksis, men finnes ikke i diagnosemanualen ICD-10 (2). Det korrekte er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av flere stoffer.

Praksis i diagnostisering av tilstanden varierer, men det foreligger neppe nasjonal underrapportering. F19 er en sekkepost, som man bare benytter når man ikke klarer å diagnostisere spesifikt de rusmidler som pasienten er avhengig av. Jo nøyere man har spesifisert de forskjellige rusmidler som inngår i rusmiddelavhengigheten, desto lavere vil bruken av diagnosen F19 være. For å få et rett bilde er det bare å summere de som har flere enn to F 10-19 rusmiddeldiagnoser.
Tidligere brukte vi ofte F19 når pasienten var avhengig av to eller flere rusmidler. Internt i avdelingen ble dette påpekt å være ukorrekt. Det korrekte var å oppgi spesifikt alle rusmiddeldiagnoser pasienten hadde ved skadelig bruk eller avhengighet av flere rusmidler og reservere F19 bare til tilfeller der mønsteret for stoffinntaket er kaotisk og tilfeldig, eller der man ikke kan skille effekten av forskjellige psykoaktive stoffer fra hverandre (2).

I dag dominerer bruk og avhengighet av flere rusmidler russcenen dersom man tar utgangspunkt i innleggelser i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Norske studier viser at prevalensen blant slike innleggelser i avrusningsavdelinger ligger mellom 70 og 80 % og har vært stadig økende siden tidlig på 1990 tallet (3, 4). En personlig opptelling i 1987 blant 400 innlagte i Avrusningsavdelingen i Kristiansand (senere Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus) viste bruk/avhengighet av to rusmidler eller flere hos 40 %. Alkohol kombinert med benzodiazepiner dominerte. I 2013 utgjorde blandingsgruppen 71% av 400 innleggelser. Gjennomsnittsalderen var 39 år (18-70 år) og 75 % var menn (4). Det ble påvist et gjennomsnitt på 3,2 forskjellige rusmiddeldiagnoser og 32 forskjellige blandingskombinasjoner bekreftet ved journalgjennomgang og laboratorieprøver. Kombinasjonen alkohol og benzodiazepiner var hyppigst forekommende, etterfulgt av kombinasjonen benzodiazepiner, cannabis, opiater og amfetamin (4).

ICD-11 blir neppe klassifiseringssystem i Norge før 2027 (5) og det er vel tvilsomt om koden 6C4F vil tilføre oss så mye nytt. Fokus på blandingsrus er likevel viktig.

Litteratur

1. Walderhaug E, Seim-Wikse K J, Enger A et al. Blandingsmisbruk – forekomst og registrering. Tidsskrift Nor Legeforen 2019;139:1279-81.

2. ICD-10 Den internasjonale statistiske klassefikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Norsk utgave. Statens helsetilsyn 1996.

3. Hobbesland Å. Undersøkelse av avgiftningsbehandling ved seks avgiftningsavdelinger i helse-region sør. Skien: Borgestadklinikken, 2006.

4. Dunsæd F, Kristensen Ø, Vederhus JK et al. Standardisert avrusning ved blandingsmisbruk. Tidsskr Nor Legeforen, 2016;135:1639-42.

5. Malt UF. ICD-11 – en statusrapport. Psykiateren 2018;4:6-7.

Published: 26.09.2019
Laget av Ramsalt med Ramsalt Media