Miljøkonsekvenser
I tillegg har man i de senere år fått vitenskapelig dokumentasjon om globale miljømessige konsekvenser av selv en «begrenset» atomkrig. Bruk av under 1 % av verdens nåværende kjernefysiske arsenal i en tenkt regional atomkrig mellom India og Pakistan vil for eksempel senke den globale temperaturen så mye og så lenge at inntil to milliarder mennesker vil kunne dø av matmangel (6, 7).
De humanitære konsekvensene av atomvåpen har vært tema for en serie internasjonale konferanser, hvorav den første fant sted i Oslo i 2013. Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen har siden 2011 arbeidet for å forby atomvåpen, også med henvisning til humanitærretten (8).
World Medical Association har ved flere anledninger, sist i 2015, oppfordret alle nasjonale legeforeninger til å jobbe for eliminering av atomvåpen, noe Den norske legeforening ved flere anledninger har fulgt opp. World Medical Association har også, i samarbeid med andre organisasjoner, gitt innspill til forhandlingene om den nylig vedtatte avtalen om forbud (4).
Her i landet har Norske leger mot atomvåpen sammen med andre drevet kampanjevirksomhet rettet mot befolkningen og beslutningstakere, gjennom International Campaign to Abolish Nuclear Weapons Norge og ved egne utspill (9). Norske myndigheter fikk i 2016 fra Norske leger mot atomvåpen Medisinsk appell om å forby og eliminere atomvåpen, med signaturene til 1 000 norske leger og legestudenter (10). Organisasjonen har videre nylig produsert faktaheftet Ufattelige lidelser – hvorfor atomvåpen må forbys, der de medisinske argumentene for avskaffelse av kjernevåpen beskrives (2).
Det er svært tilfredsstillende å konstatere at det første store målet, en avtale om et forbud mot atomvåpen, nå er en realitet. Selv om atommaktene og land i allianse med disse så langt har motarbeidet forbudet, vil forbudsavtalen legge et juridisk og moralsk press på atomvåpenstatene for å få til reell kjernefysisk nedrustning. Forbudsavtalen er et viktig skritt på veien mot en tryggere verden fri for atomvåpen.