Anbefalt nordisk kosthold og risikomarkører for hjerte- og karsykdom

Astrid Berild, Kirsten B. Holven, Stine M. Ulven Om forfatterne
Artikkel

Hjerte- og karsykdommer er en ledende årsak til sykelighet og dødelighet globalt og i Norge (1, 2). Det er godt dokumentert at middelhavskostholdet forebygger utvikling av disse sykdommene (3 – 5). Middelhavskostholdet er karakterisert av et høyt inntak av frukt, belgfrukter, grønnsaker, olivenolje, kornprodukter og nøtter og et moderat inntak av fisk, magre meieriprodukter og rødvin samt et lavt inntak av rødt kjøtt (6).

Det kan imidlertid diskuteres om én type regionalt kosthold bør anbefales verden over – på grunn av kostnader, begrenset tilgang til aktuelle råvarer og kulturelle forskjeller i spisevaner (7 – 9). Hva slags mat vi spiser, har stor innvirkning på miljøet, da mye fødevarer fraktes over store distanser (10). For å ta høyde for regionale forskjeller med hensyn til matkultur, vekstvilkår og bærekraft har man foreslått et sunt nordisk kosthold som alternativ til middelhavskostholdet (11).

Denne kosten består av ingredienser vi finner i Norden – bær, kål, fisk og sjømat, magert viltkjøtt, rapsolje og kornsortene havre, rug og bygg, som alle inngår i myndighetenes kostråd (12). Denne oversiktsartikkelen omhandler hvilken effekt et nordisk kosthold med regionale matvarer har på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Kunnskapsgrunnlag

8.8. 2016 gjorde vi søk i databasene PubMed, Cochrane og Embase. Søkeordene «Nordic diet AND health effects» ga totalt 98 treff – 83 etter fjerning av duplikater (fig 1). Etter eksklusjon av de artiklene som ikke omhandlet helseeffekter av et nordisk kosthold, gjensto det 23, hvorav det i 12 var rapportert resultater fra randomiserte, kontrollerte studier som omhandlet hjerte- og karsykdom hos voksne. I tillegg ble det inkludert tre artikler som omhandlet helseeffekter av viktige nordiske matvarer, men som ikke kom opp i søket.

Figur 1  Prosedyre for utvelgelse av artikler etter søk i databasene PubMed, Cochrane og Embase med søkeordene «Nordic diet AND health effects»

Til sammen inngår 15 artikler i denne oppsummeringen. Det ble ikke satt tidsavgrensning for publikasjonsår, men søkene ble begrenset til humane studier og fulltekstartikler (ikke konferansebidrag). I PubMed ble det søkt etter artikler på norsk, dansk, svensk og engelsk. Det ble ikke satt noen språkavgrensning i Cochrane Library eller Embase.

De 15 artiklene (13 – 27) som ble inkludert, er basert på fire randomiserte, kontrollerte kostintervensjonsstudier (tab 1) (13, 15, 18, 19, 28, 29). Disse studiene er gjort i Sverige (NORDIET), med personer med moderat forhøyet kolesterolnivå, i Danmark (New Nordic Diet, NND), med overvektige, i Finland (SYSDIMET), med moderat overvektige med nedsatt glukosemetabolisme. Til sist er det en felles nordisk intervensjonsstudie (SYSDIET), gjennomført i Finland, Sverige, Danmark og Island med personer med metabolsk syndrom.

Tabell 1  Oversikt over kostholdet i intervensjonsstudiene

Studie

Gruppen med sunt nordisk kosthold

Kontrollkostholdsgruppen

Antall deltagere

Varighet

Inklusjonskriterier

NORDIET-studien (13)

All maten ble utlevert til deltagerne og alle måltider, med unntak av frokost, var laget ferdig. Næringsstoffene i menyen var basert på de nordiske kostholdsanbefalingene. Matvarene skulle være tilgjengelig i butikk og 80 % av maten skulle kunne dyrkes i Norden (28). Maten skulle spises ad libitum

Kornprodukter: Fullkorn i kornblandinger, brød, grøt og pasta (rug, bygg og havre)

Grønnsaker, frukt, bær: Rotgrønnsaker, epler, pærer, blåbær og tyttebær

Matfett: vegetabilsk rapsolje/solsikkeolje/linfrøolje (38 % fett) uten tilsatte plantesteroler til brødskiver, flytende vegetabilsk rapsolje-/solsikkeolje-/linfrøoljemargariner til matlaging (80 % fett). Rapsolje til dressinger

Meieriprodukter: Magre meieriprodukter og ost (≤ 17 % fett)

Fisk: Fet fisk (laks, makrell, sild)

Kjøtt: Kylling, oksekjøtt, svinekjøtt, lam og reinsdyr

Drikke: vanlig alkoholinntak, vann, te, kaffe, jus av frukt og grønnsaker, alkoholfritt øl

Oppfordret til å holde på sitt vanlige kosthold. Fikk ikke utdelt mat

88

6 uker

Friske, 25 – 65 år,plasma-LDL-C ≥ 3,5 mmol/l, BMI ≥ 20 kg/m2og ≤ 31 kg/m2 og hemoglobinkonsentrasjon ≥ 120 g/l for kvinner og ≥ 130 g/l for menn

SYSDIET-studien (15)

Kostholdet var basert på de nordiske kostholdsanbefalingene. Det ble gitt råd om hva deltagerne skulle spise, og enkelte produkter ble utdelt. Isokalorisk kosthold

Kornprodukter: ≥ 25 % av total energi skulle komme fra fullkornprodukter (av disse skal ≥ 50 % være fra rug, bygg og havre). Fullkorn pasta og ris (≥ 6 g fiber/100 g) ≥ 2 – 3 måltider/uke. Brød (≥ 6 g fiber/100 g), ≥ 6 skiver/dag

Grønnsaker, frukt og bær: ≥ 500 g/d, derav bær ≥ 150 – 200 g/dag, frukt ≥ 175 g/dag og grønnsaker ≥ 175 g/dag

Matfett: Rapsolje. Rapsolje- og/eller solsikkeolje- og/eller soyaoljebaserte margariner til brødskivene

Meieriprodukter: Magre meieriprodukter ≤ 1 % fett, ost ≤ 17 % fett, unngå sukkerholdige yoghurter og melkeprodukter

Fisk: ≥ 3 måltider/uke, derav 2 fete og 1 magert fiskemåltid

Kjøtt: Hovedsakelig hvitt kjøtt, kylling og vilt

Drikke: Ikke sukkerholdig drikke

Kostholdet var basert på data fra nasjonale kostholdsundersøkelser i Norden. Råd ble gitt for hva deltagerne kunne spise Enkelte produkter ble utdelt.

Kornprodukter: ≥ 25 % av energien fra raffinerte produkter, derav ≥ 90 % som hvete

Grønnsaker, frukt og bær: 200 – 250 g/dag, ingen blåbær

Matfett: Smør og andre melkefettbaserte smørprodukter

Meieriprodukter: Ingen begrensninger

Fisk: ≤ 1 måltid/uke

Kjøtt: Ingen begrensinger

Drikke: Ingen begrensninger

200

18 – 24 uker

30 – 65 år, BMI 27 – 38 kg/m2, fastende plasma-glukose ≤ 7,0 mmol/l og 2-timers glukoseverdi < 11,1 mmol/l med en oral glukosetest og to andre kriterier for metabolsk syndrom (IDF-kriterier)

New Nordic Diet (NND) studien (18)

Kosthold basert på 15 matvaregrupper, i hovedsak organisk dyrket med nordisk opprinnelse, basert på de nasjonale matvarebaserte kostholdsanbefalingene og de nordiske kostholdsanbefalingene (29). Deltagerne handlet inn gratis mat fra en forskningsbutikk, og en spesiallaget kokebok skulle brukes til matlagingen

Mer kalorier fra planter og mindre fra kjøtt: Belgfrukter, rotgrønnsaker, urter, poteter, fullkorn, frukt (epler, pærer)

Mer mat fra sjø og innsjø: Fisk, skalldyr, tang

Mer mat fra skogen/viltvoksende: Bær, nøtter, sopp, viltkjøtt

Kostholdet var basert på råvarer som kjennetegner danske matvaner fra nasjonale kostholdsundersøkelser. Deltagerne handlet inn gratis mat fra en forskningsbutikk, og en spesiallaget kokebok med tradisjonelle danske matretter skulle brukes.

Raffinerte produkter av pasta og ris

Grønnsaker med lite fiber og importert frukt (sitrus, bananer, melon)

Melkeprodukter og ost, sukkerholdige produkter

181

26 uker

18 – 65 år, livvidde ≥ 80 cm for kvinner og ≥ 94 cm for menn. I tillegg ett eller flere av følgende kriterier:

Plasma-triglyseridkonsentrasjon ≥ 1,7 mmol/l, HDL-C-konsentrasjon ≤ 1,03 mmol/l for menn, ≤ 1,29 mmol/l for kvinner, hypertensjon (systolisk/diastolisk blodtrykk > 130/85 mm Hg), svekket fastende glukose

SYSDIMET-studien (19)

Det ble gitt råd om hva deltagerne skulle spise, og produkter ble utdelt

Healthy diet group

Kornprodukter: ≥ 20 – 25 % av total energi (90 % rugbrød), fullkornspasta (≥ 6 g fiber/100 g) 3,5 dl/uke

Fisk: 3 måltider/uke med fet fisk (100 – 150 g/porsjon)

Blåbær: 3 porsjoner/dag (totalt 300 g/dag)

Wholegrain enriched diet group

Kornprodukter: ≥ 20 – 25 % av total energi (90 % rugbrød), fullkornspasta (≥ 6 g fiber/100g) 3,5 dl/uke, fullkornkjeks (1 porsjon/dag, 8 – 8,5 g fiber/100 g)

Fisk: Ikke endre vaner

Bær: Ikke endre vaner

Råd ble gitt for hva deltagerne skulle spise, og produkter ble utdelt

Kornprodukter: Bytte ut vanlig brød med brød av hvete (3 – 4 g fiber/100 g) Pasta (< 6 g fiber/100 g) Maks 1 – 2 porsjoner med rugprodukter/dag

Fisk: Maks 1 måltid/uke

Bær: Ikke tillatt med blåbær og maks 3 – 4 porsjoner bær/uke (1 dl/porsjon)

106

12 uker

40 – 70 år, nedsatt fastende glukose 5,6 – 6,9 mmol/l eller nedsatt glukosetoleranse 7,8 – 11 mmol/l med oral glukosetest samt minst to av de følgende:

BMI 26 – 39 kg/m2, livvidde ≥ 102 cm hos menn, ≥ 88 cm hos kvinner, serum-triglyserol >1,7 mmol/l, HDL-C < 1,0 mmol/l hos menn og < 1,3 mmol/l hos kvinner og blodtrykk ≥ 130/≥ 85 mm Hg

Til sammen 600 personer ble randomisert og 505 fullførte intervensjonsstudiene, som varte i 6 – 26 uker. Det var størst frafall i SYSDIET- og NND-studien, til sammen 34 deltagere i hver av disse falt fra. I SYSDIET-studien var det størst frafall i kontrollgruppen (n = 26), i NND-studien var det størst frafall i gruppen med nordisk kosthold (n = 22). I SYSDIMET-studien var det 25 personer som falt fra, likt fordelt mellom gruppene. I NORDIET-studien var det én fra hver gruppe som falt fra. Frafallsårsakene var forskjellige, de viktigeste var vanskeligheter med å spise maten, mangel på motivasjon og mangel på tid.

Lipider

I alle kostintervensjonsstudiene ble det påvist effekt av nordisk kosthold på blodlipidene.

I NORDIET-studien (tab 1) ble totalkolesterolnivået redusert med 0,98 mmol/l og LDL-kolesterolnivået med 0,83 mmol/l i gruppen som spiste nordisk kost. I kontrollgruppen var det en økning på 0,23 mmol/l i totalkolesterolnivå og en økning på 0,10 mmol/l i LDL-kolesterolnivå. Endringene var signifikant forskjellig i de to gruppene (henholdsvis p < 0,0001 og p < 0,001) (13). I utgangspunktet var kostholdet mer eller mindre likt. Det var reduksjonen i serumnivået av de mettete fettsyrene C14:0, C15:0 og C18:0 og økningen av den flerumettede omega-3-fettsyren 22:6, n-3 som var relatert til forbedringen av lipidprofilen (22).

I SYSDIET-studien (tab 1) ble ikke-HDL-kolesterolnivået redusert med henholdsvis 0,22 mmol/l og 0,06 mmol/l for dem som spiste nordisk kost og for kontrollgruppen. Endringen var signifikant forskjellig i de to gruppene (p = 0,04) (15).

I NND-studien (tab 1) ble triglyseridnivå, totalkolesterolnivå og VLDL-kolesterolnivå redusert med henholdsvis 0,04 mmol/l, 0,17 mmol/l og 0,02 mmol/l i gruppen med et nordisk kosthold. I kontrollgruppen økte triglyseridnivået, totalkolesterolnivået og VLDL-kolesterolnivået med henholdsvis 0,16 mmol/l, 0,08 mmol/l og 0,06 mmol/l. Endringene var signifikant forskjellig i de to gruppene (henholdsvis p = 0,004, p = 0,010 og p = 0,008) (18). I begge gruppene var det vektreduksjon etter endt intervensjon, men endringen var størst hos dem som hadde spist nordisk kost, og den var signifikant høyere enn i kontrollgruppen (p < 0,001). Etter justering for vektendring var det kun signifikant reduksjon i triglyseridnivået (p = 0,046) og i VLDL-kolesterolnivået (p = 0,05) i gruppen som hadde et nordisk kosthold, sammenlignet med kontrollgruppen. Vektendringen ble opprettholdt etter ytterligere 52 uker (21).

Totalkolesterolnivå og LDL-kolesterolnivå er viktige risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdommer (30, 31), og disse studiene viser at et riktig kosthold har en gunstig effekt på risikoprofilen hos personer med risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Statinbehandling reduserer LDL-kolesterolnivået med 30 – 60 % (32). En reduksjon i LDL-kolesterolnivået på 21 % etter kostholdsendringer i NORDIET-studien (13) er klinisk relevant, og virkningen er stor med tanke på at kostholdet består av mange komponenter som har biologiske effekter.

Den kraftige reduksjonen i LDL-kolesterolnivå i NORDIET-studien kan skyldes at inntaket av mettet fett ble redusert fra 14 energiprosent til 5 energiprosent i gruppen med nordisk kosthold, i tillegg til økt inntak av fiber, i tråd med tidligere studier (31). En slik endring i inntaket av mettet fett kan være vanskelig å få til uten at deltagerne får utlevert all mat de skal spise.

I SYSDIET-studien, der man ga deltagerne råd om å bytte ut matvarer eller redusere inntaket av enkelte produkter, ble endringen i inntaket av mettet fett mindre enn i NORDIET-studien. I etterkant av SYSDIET-studien ble det gjort analyser av deltagernes kosthold basert på biomarkører i blod knyttet til inntak av fet fisk, grønnsaker, fullkorn og linfrøolje. De som ut fra biomarkørnivåene i blodet hadde høyest etterlevelse, fikk en mer gunstig effekt på total- og LDL-kolesterolnivået (24).

Dette styrker funnene om at jo bedre man etterlever kostholdsrådene, desto større er risikoreduksjon for hjerte- og karsykdom. I tillegg ble det observert en signifikant endring i plasma-lipidomprofilen (alle typer lipidmetabolitter i plasma) mellom gruppene i SYSDIET-studien (25). Profilering av alle lipider i blodet kan mer sensitivt registrere metabolske endringer og spesifikke lipidmetabolitter knyttet til risiko for sykdom (33). I SYSDIET-studien økte nivået av metabolitter (plasmalogener) med antioksidative egenskaper, og nivået av metabolitter (ceramider) som er knyttet til utvikling av insulinresistens, ble redusert i gruppen med nordisk kosthold (25). Det er usikkert hva disse resultatene betyr.

I SYSDIMET-studien (tab 1) var økt inntak av fisk assosiert med en økning i store HDL-partikler (17). NORDIET-studien ble HDL-kolesterolnivået redusert med 0,08 mmol/l i gruppen med nordisk kosthold, mens det økte med 0,11 mmol/l i kontrollgruppen. Effekten var signifikant forskjellig i de to gruppene (p = 0,001) (13). I SYSDIET- og NND-studien ble ikke HDL-kolesterolnivået signifikant endret (15, 18).

HDL-kolesterolnivåets betydning for risikoen for hjerte- og karsykdom er ikke avklart. Selv om observasjonsstudier har vist at høyt nivå av HDL-kolesterol er assosiert med mindre risiko for hjerte- og karsykdom (34), er den kliniske betydningen av reduksjon i HDL-kolesterolnivået ukjent, da det i studier med legemidler som øker HDL-kolesterolnivået ikke har vært reduksjon i hjerte- og karsykdom (35, 36). Sammenlignet med den positive effekten av redusert total- og LDL-kolesterolnivå spiller den lille reduksjonen i HDL-kolesterolnivå sannsynligvis mindre rolle for risikoen for hjerte- og karsykdom.

Blodtrykk

I tre av de fire intervensjonsstudiene ble det observert en signifikant reduksjon i blodtrykket etter inntak av nordisk kost. I SYSDIET-studien ble det ikke observert noen effekt på systolisk og diastolisk blodtrykk (15), men i en delstudie der kun deltagerne i Danmark ble inkludert, ble 24-timers diastolisk blodtrykk redusert med 3,7 mm Hg og gjennomsnittlig arterielt blodtrykk med 3,9 mm  Hg hos de 37 individene med nordisk kosthold. I kontrollgruppen var det en økning på henholdsvis 0,8 mm Hg og 0,4 mm Hg på 24-timers diastolisk blodtrykk og gjennomsnittlig arterielt blodtrykk. Endringene var signifikant forskjellige i de to gruppene (henholdsvis p = 0,001 og p = 0,006) (16). Det var ingen effekt på systolisk blodtrykk.

I NORDIET-studien ble systolisk blodtrykk redusert med 6,55 mm Hg hos dem med nordisk kosthold, i kontrollgruppen økte det med 0,6 mm Hg. Forskjellen var signifikant forskjellig (p < 0,008), men effekten forsvant når det ble justert for vektendring i gruppen med nordisk kosthold. I NND-studien ble systolisk og diastolisk blodtrykk redusert med henholdsvis 4,48 mm Hg og 3,08 mm Hg. I kontrollgruppen økte systolisk og diastolisk blodtrykk med henholdsvis 0,72 mm Hg og 0,11 mm Hg. Endringene var signifikante i de to gruppene (henholdsvis p = 0,001 og p = 0,009) (18). Forandringen i systolisk blodtrykk i NND-gruppen forble signifikant etter justering for vekttap (p = 0,041).

Det er holdepunkter for å anta at diastolisk blodtrykk muligens kan predikere mortaliteten for dem under 50 år (37). Den observerte blodtrykksreduksjonen i SYSDIET-delstudien kan derfor være viktig, resultatene tilsvarer resultatene i studier med middelhavskosthold (38, 39). I og med at kostholdet i SYSDIET-studien var isokalorisk og at deltagerne holdt stabil vekt, kan vekttap ikke være forklaringen på den observerte blodtrykksreduksjonen.

Det er vist at saltinntaket innvirker på blodtrykket (31). Forandringene i blodtrykk i SYSDIET-delstudien var ikke assosiert med forandringer i saltinntak. Dette tyder på at det er kombinasjonen av matvarer i det nordiske kostholdet som bidrar til den blodtrykksenkende effekten.

Glukosemetabolisme og insulinsensitivitet

I to av de fire intervensjonsstudiene ble det observert endringer i markører for glukose- og insulinsensitivitet. I NORDIET-studien ble insulinnivået redusert med 0,51 mU/l, og insulinsensitiviteten, målt som HOMA-IR, ble redusert med 0,11 hos gruppen med et nordisk kosthold. I kontrollgruppen økte insulinnivået med 0,90 mU/l og HOMA-IR økte med 0,22. Endringene var signifikant forskjellig i de to gruppene (henholdsvis p = 0,01 og p = 0,01), men de forsvant når man justerte for vektendring.

I NND-studien ble nivået av fastende glukose redusert med henholdsvis 0,16 mmol/l og 0,05 mmol/l i gruppen med nordisk kosthold og i kontrollgruppen. Endringen var signifikant forskjellig (p = 0,040), men denne forsvant når man justerte for vektendring (18). Dette tyder på at insulin- og glukosesensitiviteten i disse studiene først og fremst ble påvirket av vektendringen, og at endringer i kostholdet har mindre å si.

Resultatet samsvarer godt med funnet av manglende effekt på glukose- og insulinsensitivitet i SYSDIET- og SYSDIMET-studien, der deltagerne holdt en stabil vekt gjennom studieperioden (15, 19). I NND-studien ble det også utført plasma-metabolomanalyser (måling av alle typer metabolitter i plasma), som knyttet endringer i vekt og forbedret insulinsensitivitet til metabolske prosesser som økt ketose og økt glukoneogenese (23).

Inflammasjon

I tre av de fire intervensjonsstudiene ble det vist at et nordisk kosthold kan påvirke inflammasjonsmarkører. I SYSDIMET-studien (19) ble serumnivået av E-selektin signifikant redusert med et kosthold basert på fet fisk, blåbær og fullkorn (p = 0,04). Det var også en signifikant reduksjon i nivået av høysensitiv CRP (hsCRP) på 0,3 mg/l innad i gruppen som spiste fullkorn (p = 0,02). Forhøyede nivåer av hsCRP øker risikoen for hjerte- og karsykdom (40).

Hos deltakerne i SYSDIMET-studien var det også, hos dem som ikke brukte statiner, en sammenheng mellom økt inntak av fiber og marine omega-3-fettsyrer og redusert nivå av E-selektin. Det var en signifikant sammenheng mellom økt inntak av brød, i særlig grad rugbrød, og redusert nivå av hsCRP. Dette kan tyde på at marine omega-3-fettsyrer og fiber kan være nøkkelfaktorer i et nordisk kosthold når det gjelder å dempe inflammasjon.

I SYSDIET-studien ble det observert en økning i inflammasjonsmarkøren IL-1Ra i gruppen med kontrollkosthold sammenlignet med intervensjonsgruppen (p < 0,0001). Det var imidlertid ikke noen økning i andre inflammasjonsmarkører (15). IL-1Ra er regnet som en sensitiv markør for inflammasjon hos personer med overvekt og metabolsk syndrom. Det er vist at den predikerer debut av diabetes type 2 og progrediering fra metabolsk syndrom til diabetes type 2 (41 – 44). I SYSDIET-studien var det en assosiasjon mellom inntak av mettet fett og økt IL-1Ra-nivå (15).

For å få en bedre biologisk forståelse av fettvevets funksjon og kostholdets betydning for inflammasjon ble genuttrykk i fettvev studert i SYSDIET-studien (27). Resultatene viste at et nordisk kosthold gir redusert uttrykk av gener som koder for inflammasjonsmarkører. Disse resultatene er i tråd med resultatene i en studie på middelhavskosthold som viste at middelhavsmat kan modulere uttrykk av gener som koder for proaterogene faktorer i fettvev (45). I SYSDIET-studien ble uttrykket av inflammatoriske gener i perifere hvite blodceller etter en glukosetoleransetest redusert av et nordisk kosthold, men det et usikkert hvilken klinisk betydning dette har for utviklingen av metabolsk syndrom (26).

I NORDIET-studien var det signifikant forskjell i forandringene i cathepsin S-nivåene i plasma mellom gruppene (p = 0,03) (14). Cathepsin S er et proteolytisk enzym som finnes i makrofager og glatte muskelceller i ateromatøse lesjoner i arterier. Økt nivå av cathepsin S i serum er knyttet til hjerte- og karsykdom, diabetes og inflammasjon, og nivået er økt i fettvev og serum hos overvektige individer (46, 47). Reduksjonen i cathepsin S var korrelert med vekttap, reduksjon i totalkolesterol- og LDL-kolesterolnivå, noe som kan tyde på at cathepsin S-nivået ikke er påvirket av kostholdet direkte.

Diskusjon

Et nordisk kosthold basert på myndighetenes kostråd og med nordiske matvarer påvirker flere viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Effekten i reduksjon av kolesterolnivå og blodtrykk tilsvarer det som er sett med middelhavskosthold og andre tilsvarende kosthold (48).

I Norge og flere andre vestlige land har gjennomsnittsblodtrykket sunket siden 1980-årene (49, 50), selv hos dem som ikke bruker blodtrykkssenkende medisiner og på tross av vektøkning. Årsaken er ikke kjent, men redusert inntak av salt og økt inntak av frukt og grønnsaker, som inneholder mye kalium, kan være av betydning – i tråd med funnene i denne oversiktsartikkelen. I tillegg viste noen av studiene at et sunt nordisk kosthold reduserer vekten, noe som igjen påvirker enkelte av risikofaktorene, deriblant insulin- og glukosesensitivitet. Hvorvidt effekten av et nordisk kosthold er like gunstig som effekten av et middelhavskosthold, vet man ikke, da det ennå ikke foreligger randomiserte, kontrollerte koststudier der man direkte sammenligner effekten av disse.

I en kostintervensjon er det en utfordring å bestemme hva kontrollgruppen skal spise. En svakhet ved tre av studiene er derfor at det ble gitt retningslinjer til kontrollgruppen som kan trekke deres kosthold i «usunn» retning – maksimum ett fiskemåltid i uken, bruk av smør og melkefett, grønnsaker med lite fiber, sukkerholdige produkter, ikke inntak av blåbær og restriksjoner på inntak av andre bær (tab 1). Dette trekker i retning av en forsterkning av observert intervensjonseffekt. Samtidig får man bedre frem betydningen av et nordisk kosthold basert på myndighetenes råd versus det å holde seg til «vanlig» kosthold.

Hjerte- og karsykdommer gir økt sykelighet og dødelighet, og legemidler til forebygging og behandling av disse sykdommene er av de mest solgte her til lands (51). Myndighetenes kostråd, gitt i den hensikt å bedre folkehelsen (12), innebærer konsum av matvarer tilsvarende det som er anbefalt i de studiene som er oppsummert i denne artikkelen.

Alle studiene som er tatt med i denne oversiktsartikkelen, omhandler risikomarkører, ikke harde endepunkter. Derfor kan vi ikke si noe om effekten av et nordisk kosthold på forekomsten av sykdom eller eventuell prognose. Derimot er det vist at et middelhavskosthold gir redusert forekomst av hjerte- og karsykdom hos personer med risiko for utvikling av sykdom (3). Det vil derfor være av stor interesse å gjøre en tilsvarende studie i Norden med harde endepunkter for å kunne dokumentere om et nordisk kosthold basert på nordiske matvarer og myndighetenes kostråd har betydning for personer med risikofaktorer (tidlig sekundærprofylakse) og for hele befolkningen.

Gevinsten i form av bedre folkehelse er større ved en beskjeden kostholdsendring i gunstig retning hos hele befolkningen (primærprofylakse) enn ved målrettet intervensjon overfor pasienter og personer i en risikosituasjon. Av studiene som er beskrevet i denne artikkelen, var det kun i SYSDIET-studien man så på effekten av formidling av de nordiske kostholdsrådene. Det skjedde ved at kliniske ernæringsfysiologer ga råd om hvilke matvarer deltagerne skulle velge, i tillegg til utlevering av enkelte nøkkelmatvarer.

I en nyere norsk studie hvor noen få kommersielt tilgjengelige matvarer ble byttet ut med tilsvarende produkter med bedre fettsyresammensetning (høyere andel flerumettet fett) i åtte uker, ble det vist klinisk relevante endringer i total- og LDL-kolesterolnivå med små endringer i det daglige kostholdet (52). Forskjellen i LDL-kolesterolnivå var identisk med den man så i Improve-it-studien, der man testet effekten av ezetimib på toppen av statinbehandling (53). Det viser at kostendringer er like effektivt som tilleggsmedikasjon for dem som får statinbehandling. Det er derfor viktig at leger sammen med kliniske ernæringsfysiologer formidler denne kunnskapen og motiverer pasienter til å spise i henhold til myndighetenes kostråd.

Ved å holde seg til et nordisk kosthold med nordiske råvarer som er lett tilgjengelige og godt kjent, kan mat være god medisin.

Anbefalte artikler