Viktig med forankring
Refleksjonsgrupper er i dag videreført som et etablert tilbud til legene ved medisinsk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus. Vi har ikke grunnlag for å si at metoden har styrket legenes kommunikasjonsferdigheter, men den har utvilsomt løftet frem betydningen av kommunikasjonsferdigheter i den nye legerollen.
Kommunikasjonstrening er per i dag ikke en formalisert del av spesialistutdanningen i indremedisin, men temaer innen kommunikasjon planlegges innført i obligatorisk del av den nye spesialistutdanningen for leger, som skal tre i kraft fra høsten 2017 (3). Dårlig kommunikasjon trekkes stadig frem som viktig årsak til misnøyen med leger, senest i Forbrukerrådets befolkningsundersøkelse om kvalitet og brukeropplevelse i helsevesenet fra 2015 (4). Ferdighetstrening er vesentlig for å bedre kommunikasjonen (2), og refleksjonsgrupper kan være et nyttig supplement i dette kvalitetsforbedringsarbeidet.
Samtidig ser vi flere barrierer knyttet til denne type indirekte pasientarbeid. Tidspress og fravær fra klinikken var de største. Fravær i klinikken innebærer ekstra belastninger for kollegene og oppgaver som må tas igjen etter arbeidstid. Her har holdningene til verdien av refleksjonsarbeid stor betydning, både egne holdninger og ikke minst kollegers og lederes holdninger. Det er lettere å prioritere denne type indirekte pasientarbeid dersom det anerkjennes som viktig kompetanse og det blir lagt til rette for at man er borte fra klinikken i to timer. Det krever forankring i ledelsen og tydelige føringer på verdien av denne type kompetanse.
Refleksjonsgruppene var et lokalt forankret prosjekt, utviklet og ledet av avdelingens leger og sykehusets psykologspesialister. Det innebar gruppeledere som kjente de lokale forholdene og ikke ble opplevd som om de kom utenfra. Videre har deltakerne understreket betydningen av kompetanse på gruppeledelse. Ved sykehus der man ikke har psykologspesialister, kan man søke denne kompetansen fra for eksempel lærings- og mestringssentrene, bedriftshelsetjenesten eller prestetjenesten.
Det har vært en fordel at møtene har vært gjennomført etter en forutsigbar mal hver gang, og at temaene for refleksjon har tatt utgangspunkt i aktuelle problemstillinger som kommer opp der og da. Det har vært vesentlig at deltakerne i disse to timene ikke blir forstyrret av telefon og calling.
Vi erfarte at 8 – 10 medlemmer er en passende gruppestørrelse. Fridager, vakt og avspasering gjorde at det i praksis som regel var seks deltakere i hvert møte. Deltakerne forpliktet seg til å være med i ett år om gangen, men vi erfarte at man bør ha muligheten for å ta inn nye deltakere etter hvert som noen slutter på grunn av svangerskapspermisjon, jobbskifte og annet.
Kompleksiteten i legerollen er stor, tempoet høyt og kravene mange. Vi jobber med liv og død, med syke mennesker i sårbare situasjoner. Det er lett å trå feil. Deltakelse i en refleksjonsgrupper innebærer at du tar et metaperspektiv på din egen praksis, gir og får tilbakemeldinger og deler etiske dilemmaer med dine kolleger. Det gir trygghet, trivsel og kvalitet. Vi oppfordrer andre sykehus til å prøve ut tilsvarende opplegg og bidrar gjerne med innspill.