()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    Det er vist at alvorlig belastning i barndommen er skadelig for senere helse. Ny forskning er rettet mot om – og eventuelt hvordan – telomerene, de beskyttende endestykkene på kromosomene, kan være et av bindeleddene mellom slik erfaring og senere sykelighet. Vi presenterer her en oversikt over studier der man har sett på sammenhengen mellom belastning i barndommen og telomerlengde.

    KUNNSKAPSGRUNNLAG

    KUNNSKAPSGRUNNLAG

    Oversikten favner 26 originalstudier funnet ved litteratursøk i PubMed. Vi inkluderte studier over forholdet mellom telomerlengde og ulike belastende forhold fra unnfangelsen og gjennom hele oppveksten.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Studiene ble gruppert etter fire temaer. Forskningsgrunnlaget på morens stress i svangerskapet og foreldrenes omsorgsevne er for lite til å si noe konklusivt. Psykososial belastning i barndommen var knyttet til kortere telomerlengde i 12 av 14 studier. Sosioøkonomisk status i barndommen var ikke entydig knyttet til telomerlengde.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Kortere telomerer er muligens knyttet til psykososial belastning i barndommen. Forskningsfeltet er ennå ungt, og det er behov for flere longitudinelle studier med vekt på barndomserfaring samt en samordning av målevariabler og resultatmål for å kunne bekrefte en slik sammenheng.

    Abstract

    BACKGROUND

    It has been shown that severe stress in childhood is harmful to later health. New research aims to ascertain whether – and if so, how – the telomeres, the protective caps at the end of our chromosomes, may be one of the links between this type of experience and later morbidity. Here we present an overview of studies which have examined the association between stress in childhood and length of telomeres.

    MATERIAL AND METHOD

    The review encompasses 26 original studies found through a literature search in PubMed. We included studies of the relationship between length of telomeres and various stress-inducing factors from conception throughout childhood and adolescence.

    RESULTS

    The studies were grouped into four topics. The empirical research base for mother’s stress in pregnancy and parents’ ability to care for their children is too small to draw any conclusions. Psychosocial stress in childhood was associated with shorter telomere length in 12 of 14 studies. Socioeconomic status in childhood was not unequivocally associated with telomere length.

    INTERPRETATION

    Shorter telomeres are possibly associated with psychosocial stress in childhood. This field of research is still new, and more longitudinal studies are needed with an emphasis on childhood experiences and coordination of measurement variables and results measurement in order to confirm this association.

    Artikkel

    Belastning i barndommen, slik som mishandling, omsorgssvikt eller fattigdom, er forbundet med økt sykelighet og dødelighet som voksen (1) – (3). Blant annet har lav sosioøkonomisk status, både som barn og voksen, lenge vært kjent som en slik risikofaktor (4, 5). Hos barn er det vist at alvorlig belastning henger sammen med endret hjernestruktur, stressrespons og immunitet (5), i tillegg til økt risikoatferd slik som røyking og rusmisbruk som voksen (6).

    De siste årene har forskning vært rettet mot om – og eventuelt hvordan – telomerer kan være et av bindeleddene mellom destruktiv barndomserfaring og senere helse. Telomerer er bygd opp av repetitive DNA-sekvenser (7, 8). De danner beskyttende endestykker på kromosomene og forkortes ved hver celledeling (8). Når telomerene når en kritisk lengde, går cellen inn i apoptose eller senescence, en tilstand der de ikke kan dele seg lenger (8). Enzymet telomerase opprettholder lengden på telomerene i stamceller, men klarer ikke å motvirke telomerforkorting over tid i somatiske celler (8). Basert på gjennomsnittlig telomertap ved aldring kan man anslå hvor mange år «eldre» cellene til en gruppe er sammenliknet med en annen.

    Kortere telomerer er blitt knyttet til økt sykelighet og dødelighet (8), selv om sammenhengen ikke er entydig (9). I tillegg til genetisk variasjon er telomerlengde også sterkt knyttet til alder, rase og kjønn samt i mindre grad til kroppsmasseindeks, livsstil og sosioøkonomisk status (10). I en rekke studier har man knyttet kortere telomerer til belastende psykososiale forhold hos voksne (11). I denne oversiktsartikkelen vil vi oppsummere forskningen på sammenhengen mellom belastende barndomsforhold og telomerlengde.

    Kunnskapsgrunnlag

    Kunnskapsgrunnlag

    Vi søkte etter studier i databasen PubMed med søkekombinasjonen «telomere AND (‘psychological stress’ OR ‘social environment’ OR socioeconomic OR abuse OR neglect OR ‘early life stress’).» Søket resulterte i 221 artikler. Originalstudier publisert før 14.3. 2015 på engelsk eller skandinaviske språk som omhandlet både belastende barndomsforhold og måling av telomerlengde, ble inkludert. Studier ble inkludert på grunnlag av tittel, men der tittelen ikke klart viste om studien fylte kriteriene, ble også sammendraget lest. 26 studier fylte inklusjonskriteriene og ble dermed tatt med i oversikten.

    Resultater

    Resultater

    Resultatene er presentert kortfattet i tabell 1 (12) – (37). Vi delte de inkluderte studiene inn etter fire temaer:

    Tabell 1

    Oversikt over 26 originalstudier der man har sett på forholdet mellom telomerlengde og ulike belastende forhold fra unnfangelsen og gjennom hele oppveksten. I alle studiene er telomerlengde målt ved ett tidspunkt hos voksne kvinner og menn dersom ikke annet er spesifisert. PB = perifert blod, PCR = polymerasekjedereaksjonstest, NSB = navlestrengsblod, MS = munnslimhinne, SB = Southern blotting

    Første-

    forfatter

    År og land

    Mål på belastning

    Design/deltakere

    Vevstype/telomermål

    Kontrollert for

    Hovedfunn

    Entringer (12)

    2011 Tyskland

    Alvorlig belastning i svangerskapet

    Pasientkontroll, N = 94; mor med belastning (n = 45) og uten belastning (n = 49)

    PB

    PCR

    Alder, kjønn, BMI, sosioøkonomisk status, fødselsvekt, belastning i barndommen, sykdom, røyking, risiko i svangerskapet

    Alvorlig belastning var signifikant assosiert med kortere telomerlengde hos barna som unge voksne

    Entringer (13)

    2013 USA

    Graviditetsspesifikt stress i svangerskapet

    Tverrsnitt, N = 27, mor-nyfødt-dyader

    NSB

    PCR

    Svangerskapslengde- og komplikasjoner, fødselsvekt, kjønn

    Kortere telomerlengde hos nyfødte var signifikant assosiert med graviditetsspesifikt stress

    Asok (14)

    2013 USA

    Foreldres omsorgsevne og responsivitet

    Pasientkontroll, N = 89 barn med risiko for mishandling (n = 51) og uten risiko (n=38)

    MS

    PCR

    Sosioøkonomisk status, fødselsvekt, kjønn, minoritetsbakgrunn

    Høyrisikobarn hadde signifikant kortere telomerlengde. Responsive foreldre modererte assosiasjonen mellom risiko og telomerlengde

    Brody (15)

    2015 USA

    Foreldres omsorgsevne (støtte/ikke-støtte)

    Pasientkontroll, N = 216 ungdommer; Intervensjon (n = 114)/ikke intervensjon (n = 102)

    PB

    PCR

    Kjønn, sosioøkonomisk status, aktuelt stress, røyking, alkoholbruk, BMI, blodtrykk

    Kortere telomerlengde ved 22 års alder var signifikant assosiert med ikke-støttende foreldrestil ved 17 års alder, men bare i kontrollgruppen

    Tyrka (22)

    2010 USA

    5 typer belastende barndomserfaringer

    Tverrsnitt,

    N = 31

    PB

    PCR

    Alder, røyking, BMI, hormonell prevensjon, minoritet, sosioøkonomisk status, aktuelt stress

    Belastende barndomserfaring var signifikant assosiert med kortere telomerlengde

    Glass (20)

    2010 England

    3 typer belastende barndomserfaringer

    Kohort, N = 1 871

    PB

    SB

    Alder, kjønn, røyking, BMI

    Ingen sammenheng mellom belastende barndomserfaring og telomerlengde ble påvist.

    Kananen¹ (21)

    2010 Finland

    11 typer belastende barndomserfaringer

    Pasientkontroll, N = 974; med angst (n = 321)/kontroll (n = 653)

    PB

    PCR

    Alder, kjønn.

    Belastende barndomserfaring var signifkant assosiert i et dose-respons-forhold med kortere telomerlengde i begge grupper

    Surtees¹ (25)

    2011 England

    8 typer belastende barndomserfaringer

    Tverrsnitt, N = 4 441 kvinner

    PB

    PCR

    Helse, sosioøkonomisk status, overvekt, røyking

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med økende antall belastende barndomserfaring

    O’Donovan (24)

    2011 USA

    5 typer belastende barndomserfaringer

    Pasientkontroll, N = 90; PTSD (n = 43)/kontroll (n = 47)

    PB

    PCR

    Alder

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring hos personer med posttraumatisk stressforstyrrelse

    Kiecolt-Glaser (23)

    2011 USA

    11 typer belastende barndomserfaringer

    Pasientkontroll (undergruppe), N = 86; omsorg for demente/kontroll

    PB

    SB

    Alder, kjønn, BMI, omsorgsansvar

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med negative hendelser i barndommen, men ikke med mishandling i begge grupper

    Savolainen (27)

    2014 Finland

    1 type belastende barndomserfaring

    Tverrsnitt, N = 1 486

    PB

    PCR

    Alder, kjønn, prøvekvalitet (DNA),helse, BMI, sosioøkonomisk status (voksen og barndom), røyking, fysisk aktivitet, alkoholbruk, morens alder

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring (evakuering som barn) hos personer med senere traumatisk erfaring i tillegg

    Zalli (28)

    2014 England

    5 typer belastende barndomserfaringer

    Tverrsnitt, N = 333

    PB

    PCR

    Alder, kjønn, sosioøkonomisk status, BMI

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med tap av mor som barn, men ikke med andre typer belastende barndomserfaring

    Jodczyk (26)

    2014 New Zealand

    4 typer belastende barndomserfaringer

    Fødselskohort, N = 677

    PB

    PCR

    Kjønn, minoritet, sosioøkonomisk status ved fødsel

    Det var ikke assosiasjon mellom telomerlengde og belastende barndomserfaring

    Tyrka¹ (29)

    2015 USA

    6 typer belastende barndomserfaringer

    Tverrsnitt, N = 290

    PB

    PCR

    Alder, kjønn, sosioøkonomisk status (voksen og barndom), BMI

    Belastende barndomserfaring var signifikant knyttet til kortere telomerlengde

    Drury (16)

    2012 Romania

    1 type belastende barndomserfaring

    Randomisert, kontrollert, N = 136 barn; barnehjem (n = 68)/fosterhjem (n = 68)

    MS

    PCR

    Intervensjon, kjønn, fødselsvekt, alder

    Kortere telomerlengde ved 6 – 10 års alder var signifikant korellert med belastende barndomserfaring (tid på barnehjem før fire års alder)

    Shalev (17)

    2013 England

    3 typer belastende barndomserfaringer

    Kohort, N = 236 barn

    MS

    PCR

    Telomerlengde ved 5 års alder, kjønn, sosioøkonomisk status som barn, BMI

    Signifikant økt tap av telomerlengde i 5 – 10 års alder ble vist ved erfaring av to eller flere belastende barndomserfaringer (ulike typer vold)

    Mitchell¹ (19)

    2014 USA

    5 typer belastende barndomserfaringer

    Kohort (undergruppe), N = 40 barn

    MS

    PCR

    Alder, minoritet, kjønn, BMI

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring og lav sosioøkonomisk status

    Drury (18)

    2014 USA

    3 typer belastende barndomserfaringer

    Tverrsnitt, N = 80 barn

    MS

    PCR

    Kjønn, alder, mors og fars alder ved unnfangelse, minoritet, sosioøkonomisk status som barn

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring, men bare hos jentene i et dose-respons-forhold.

    Adams (30)

    2006 England

    Sosioøkonomisk status – yrkesklasse til familiens overhode

    Fødselskohort, N = 318

    PB

    PCR

    Røyking, alkoholbruk, BMI, diett, kjønn, farens alder

    Det var ingen assosiasjon mellom sosioøkonomisk status ved fødsel (eneste måling) og telomerlengde som voksen

    Batty (31)

    2009 Skottland

    Sosioøkonomisk status – høyde som voksen

    Pasientkontroll, N = 1 542 menn med koronarsykdom (n = 484)/ uten koronarsykdom (n = 1058)

    PB

    PCR

    Alder, røyking, BMI, alkoholbruk, sykdom, statiner

    Ingen assosiasjon mellom sosioøkonomisk status som barn og telomerlengde

    Carroll (35)

    2013 USA

    Sosioøkonomisk status – foreldrenes utdanningsnivå

    Tverrsnitt, N = 963

    PB

    PCR

    Kjønn, alder, minoritet, BMI, helse, fysisk aktivitet, røyking, diett.

    Lengre telomerlengde var signifikant assosiert med far med lav utdanning hos latinamerikanere, ikke assosiert med mors utdanning

    Kajantie (32)

    2012 Finland

    Sosioøkonomisk status – fars yrke (A, B), foreldres utdanningsnivå (C)

    Kohort, N = 2 376; 3 kohorter (A, B og C)

    PB

    PCR

    Alder, kjønn, morens alder, sosioøkonomisk status, røyking

    Sosioøkonomisk status som barn var assosiert med kortere telomerlengde i A og B (n = 2 142), ikke i C (n = 334)

    Robertson (34)

    2012 Skottland

    Sosioøkonomisk status – foreldres yrkesklasse, usikker familieøkonomi, egen bil, subjektiv sosioøkonomisk status

    Kohort, N = 2 185; født i tiårene 1930 (A), 1950 (B) og 1970 (C)

    PB

    PCR

    Kjønn

    Kortere telomerlengde var assosiert med lav sosioøkonomisk status (foreldres yrkesklasse, egen bil) i barndommen hos C (n = 755), men ikke hos A og B

    Cohen (36)

    2013 USA

    Sosioøkonomisk status – foreldrene eide bolig

    Tverrsnitt, N = 135

    PB

    PCR

    Alder, kjønn, minoritet, BMI, nevrotisisme

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med færre barndomsår (5 – 18 år) der foreldrene ikke eide egen bolig

    Needham (33)

    2012 USA

    Sosioøkonomisk status – foreldres utdanningsnivå og inntekt

    Tverrsnitt, N = 70 barn

    PB

    PCR

    Kjønn, alder, minoritet, diett, fysisk aktivitet, BMI

    Kortere telomerlengde signifikant assosiert med lavt utdannede foreldre, ikke med inntekt

    Theall (37)

    2013 USA

    Sosioøkonomisk status -fattigdom og uro i nabolaget

    Tverrsnitt, N = 99 barn

    MS

    PCR

    Kjønn, alder, antall barn i familien, Sosioøkonomisk status, antall år bodd i nabolaget

    Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med å bo i nabolag med høy grad av uro og fattigdom

    [i]

    [i] ¹   studiene har man også vurdert sosioøkonomisk status, men ikke hovedsakelig, se artikkelteksten

    • Studier der man målte stress hos mor i svangerskapet

    • Studier der foreldrenes omsorgsevne ble målt

    • Under temaet psykososial belastning i barndommen inkluderte vi alle studiene som omhandlet ulike typer belastninger, slik som fysisk og psykisk vold og omsorgssvikt, eller ulike hendelser, slik som skilsmisse og tap av foreldre gjennom barndommen

    • Studier der man hovedsaklig målte sosioøkonomisk status i barndommen

    Det var en viss grad av overlapp mellom gruppene, hvilket vi har gjort rede for i teksten og tabell 1.

    Morens stress i svangerskapet

    Morens stress i svangerskapet

    I de to studiene vi fant (12, 13) var stress, målt som enten belastende hendelser (12) eller stor bekymring rundt svangerskap og fødsel (13), knyttet til rundt 3,5 år «eldre» celler hos barna som voksne i den ene studien (12) og ansvarlig for 25  % av variansen i telomerlengde hos nyfødte i den andre (13).

    Foreldrenes omsorgsevne

    Foreldrenes omsorgsevne

    Lav omsorgsevne var knyttet til kortere telomerlengde hos barn (14) og afroamerikanske ungdommer (15), men kun når forholdene rundt barna ellers var dårligere enn for kontrollgruppen. Barn med høy risiko for mishandling, målt ved om foreldrene var i kontakt med barnevernet, hadde kortere telomerlengde enn barn uten slik risiko (14). Bare i høyrisikogruppen var god omsorgsevne hos foreldrene knyttet til lengre telomerer hos barna. Brody og medarbeidere fant at ungdom med ikke-støttende foreldre hadde kortere telomerlengde enn ungdom med støttende foreldre, men denne sammenhengen gjaldt bare for gruppen som ikke hadde deltatt i et atferdsendringsprogram for foreldre og ungdom (15).

    Psykososial belastning i barndommen

    Psykososial belastning i barndommen

    I 14 studier undersøkte man sammenhengen mellom ulike typer belastning i barndommen og telomerlengde enten hos barn (16) – (19) eller voksne (20) – (29). Studiene var hovedsakelig tverrsnittstudier med retrospektiv angivelse av hendelser i barndommen. Belastning i barndommen ble registrert longitudinelt i fire studier (16, 17, 19, 26), og i en av disse målte man også telomerlengde over tid (17). I to studier ble det ikke funnet noen sammenheng mellom barndomserfaringer og telomerlengde (20, 26), hvorav den ene målte belastninger longitudinelt i en fødselskohort (26). I de resterende 12 studiene fant man at kortere telomerlengde hang sammen med noen eller alle av studienes mål på psykososial belastning i barndommen.

    I tre studier ble det angitt hvor stor andel av variansen i telomerlengde som kunne forklares av psykososial belastning (16, 19, 27). Denne ble målt til 0,4 – 1,2  % (27), 12,2  % (16) og 40  % (19). Et dose-respons-forhold mellom antall typer belastninger og telomerlengde som voksen ble rapportert i tre studier (21, 24, 25). I en av disse fant man at hver «ekstra» type belastning var assosiert med tre år «ekstra» aldring (25), de andre oppga ikke resultatmålet i denne formen.

    Alle de fire studiene der man målte telomerlengde hos barn (16) – (19) fant man at psykososial belastning var assosiert med kortere telomerlengde. En større andel av livet tilbrakt på barnehjem var knyttet til kortere telomerlengde hos rumenske barn som ble fulgt over tid (16). Barn som ble utsatt for to eller flere typer vold i 5 – 10 års alder hadde signifikant raskere forkortning av telomerene over denne perioden sammenliknet med andre barn (17). Det å vokse opp i familier med ulike problemer, slik som foreldre i ustabile forhold, i fengsel eller med familievold, var også knyttet til kortere telomerlengde hos barn (18, 19).

    Sosioøkonomisk status i barndommen

    Sosioøkonomisk status i barndommen

    Hvordan sosioøkonomisk status i barndommen hang sammen med telomerlengde ble undersøkt i 12 studier (19, 21, 25, 29) – (37), hvorav fire også er nevnt i avsnittet over (19, 21, 25, 29). I flere av disse studiene ble store kohorter fulgt med tanke på sosioøkonomisk status i barndom og voksenliv (tab 1). I en multietnisk amerikansk studie fant man at det å ha en lavt utdannet far var knyttet til lengre telomerlengde (0,7  % av variansen), men kun hos latinamerikanere (35). Det var ingen sammenheng mellom valgte mål på sosioøkonomisk status i barndommen og telomerlengde som voksen i fire av studiene (25, 29) – (31). I tre studier fant man at bare noen av de valgte målene på sosioøkonomisk status hang sammen med kortere telomerlengde som voksen (21, 32, 34). I en skotsk fødselskohort fra 1970-årene var for eksempel det å vokse opp i en familie i en lav sosial klasse eller uten egen bil, knyttet til henholdsvis nesten 20 og 8,5 år «eldre» celler (34). Sammenhengen gjaldt derimot ikke for andre mål på sosioøkonomisk status i barndommen og heller ikke for kohortene født i 1930- og 50-årene i samme studie (34).

    I tre studier målte man sosioøkonomisk status og telomerlengde hos barn (19, 33, 37). Barn med lavt utdannede foreldre hadde kortere telomerlengde, tilsvarende seks års «ekstra» aldring, sammenliknet med barn der minst én av foreldrene hadde høyere utdanning (33). Familieøkonomien påvirket ikke telomerlengde i denne studien. Derimot fant man i en annen studie at en dobling av familiens inntekt hang sammen med 5  % lengre telomerer, og at barn av mødre med lav utdanning hadde rundt 30  % kortere telomerer enn andre barn (19). I den tredje studien hadde barn fra veldig urolige og fattige nabolag lavere telomerlengde enn gjennomsnittet (37).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Barndomsforhold og telomerlengde

    Barndomsforhold og telomerlengde

    Studiene på sammenhengen mellom henholdsvis morens stress i svangerskapet og foreldrenes omsorgsevne og telomerlengde hos barna er for små og begrensede til at det kan trekkes en sikker slutning. Resultatene er mest konsistente når det gjelder psykososial belastning og telomerlengde. 12 av 14 studier viser at ulike mål for slik belastning henger sammen med kortere telomerlengde både hos voksne og barn. Dette passer med konklusjonen i en oversiktsstudie over temaet fra 2013 (38). Om sosioøkonomisk status i barndommen er knyttet til kortere telomerlengde, er mer usikkert. I studiene har man utforsket ulike mål på sosioøkonomisk status og har kommet frem til motsetningsfylte resultater.

    Metodologiske problemer

    Metodologiske problemer

    Studiene i oversikten viser en heterogenitet av målevariabler som går utover det vår tabell fremstiller. Dermed blir det vanskelig å trekke konklusjoner basert på studiene sett under ett. Heterogeniteten kan skyldes at man fortsatt ikke har et begrepsapparat for hvilke typer erfaring som er entydig belastende. Noe slikt ville i seg selv være problematisk, da erfaring er subjektiv og kontekstavhengig. Videre oppgir studieforfatterne vidt forskjellige resultatmål for telomerlengde. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne resultatene av studiene og umulig å utføre en metaanalyse.

    Studiene i oversikten er kontrollert for en rekke faktorer som er vist å henge sammen med telomerlengde, slik som kjønn og alder. Det er imidlertid en svakhet at studiene ikke alltid er kontrollert for de samme faktorene.

    For å avgjøre om belastende barndomserfaringer fører til forkortning av telomerer, trengs det flere longitudinelle studier der man måler telomerlengde over tid. Hittil finnes det kun én slik (17). Siden telomerforkortning foregår sakte, er det anbefalt at man i longitudinelle studier bør måle forandring over flere tiår for å oppnå mer pålitelige resultater (10). Dessuten er erfaringer i sin natur subjektive fenomener. Dermed er de ikke målbare slik som en objektivt definert hendelse er. Samtidig er det subjektets tolkning av egne erfaringer som trolig avgjør hvordan disse påvirker senere helse. Det er en utfordring å inkludere disse aspektene i videre forskning.

    Telomerlengde måles på ulike måter i flere av studiene. De fleste har brukt celler fra perifert blod (leukocytter) og polymerasekjedereaksjonstest (PCR), mens noen få har brukt Southern blotting (tab 1). Det er vist akseptabelt samsvar mellom metodene, men PCR er beheftet med større målefeil (39). I noen få studier har man brukt celler fra munnens slimhinne (16), men det hersker fortsatt uenighet om telomerlengde i ulike vev kan sammenliknes (9, 40).

    Mulige mekanismer

    Mulige mekanismer

    Det finnes flere hypoteser om virkningen av belastning i barndommen på både telomerer og senere sykdomsutvikling. Antakelig er mange mekanismer involvert. Atferdsendringer som følge av en oppvekst i et truende og stressende miljø, slik som uforholdsmessig årvåkenhet overfor farer, mistillit, dårlige relasjoner og usunn livsstil ( (41)) kan føre til økt risiko for sykdom. Røyking, overvekt og lite fysisk aktivitet er også assosiert med kortere telomerlengde (42), men ikke alltid entydig (9).

    Alvorlig belastning i barndommen fører til endret stressresponsivitet, både fysiologisk og psykologisk (41). Psykologisk stress er vist å henge sammen med økte kortisolnivåer, økt inflammasjon og økt oksidativt stress (43). Alle disse faktorene er igjen knyttet til kortere telomerlengde (43). Psykologisk stress kan også fremskynde aldringen av immunsystemet via økt reaktivering av latente virus og dermed øke slitasjen på T-celler (7). Når T-cellenes telomerer når en kritisk lengde, slutter de å kunne dele seg, og slike celler er in vitro vist å skille ut betennelsesfremmende cytokiner (7). Det kan kanskje skape en ond sirkel der psykologisk stress fører til økt kortisolproduksjon og oksidativt stress, økt aldring av immunsystemet, kortere telomerer, økt inflammasjon og igjen kortere telomerer.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Alvorlig belastning i barndommen kan muligens knyttes til kortere telomerer. Forskningsgrunnlaget er fortsatt for lite, ungt og metodisk heterogent til at det kan sies med sikkerhet. Det trengs flere longitudinelle studier der deltakerne følges nøye, samt enighet om hvilke typer belastninger som skal eller kan måles og hvordan forskjeller i telomerlengde best skal fremstilles statistisk. Når det er sagt, er det allerede påvist en robust sammenheng mellom en vond og vanskelig barndom, dårlig omsorgsevne hos foreldre og lav sosioøkonomisk status på den ene siden, og senere dårlig helse på den andre. De til nå foreliggende funnene, også de fra telomerforskningen, gir all mulig grunn til å øke innsatsen i alle helserelaterte profesjoner og samfunnet som helhet for å forebygge alvorlig belastning hos barn.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media