Ane Brandtzæg Næss, Anna Luise Kirkengen Om forfatterne
Artikkel

Belastning i barndommen, slik som mishandling, omsorgssvikt eller fattigdom, er forbundet med økt sykelighet og dødelighet som voksen (1 – 3). Blant annet har lav sosioøkonomisk status, både som barn og voksen, lenge vært kjent som en slik risikofaktor (4, 5). Hos barn er det vist at alvorlig belastning henger sammen med endret hjernestruktur, stressrespons og immunitet (5), i tillegg til økt risikoatferd slik som røyking og rusmisbruk som voksen (6).

De siste årene har forskning vært rettet mot om – og eventuelt hvordan – telomerer kan være et av bindeleddene mellom destruktiv barndomserfaring og senere helse. Telomerer er bygd opp av repetitive DNA-sekvenser (7, 8). De danner beskyttende endestykker på kromosomene og forkortes ved hver celledeling (8). Når telomerene når en kritisk lengde, går cellen inn i apoptose eller senescence, en tilstand der de ikke kan dele seg lenger (8). Enzymet telomerase opprettholder lengden på telomerene i stamceller, men klarer ikke å motvirke telomerforkorting over tid i somatiske celler (8). Basert på gjennomsnittlig telomertap ved aldring kan man anslå hvor mange år «eldre» cellene til en gruppe er sammenliknet med en annen.

Kortere telomerer er blitt knyttet til økt sykelighet og dødelighet (8), selv om sammenhengen ikke er entydig (9). I tillegg til genetisk variasjon er telomerlengde også sterkt knyttet til alder, rase og kjønn samt i mindre grad til kroppsmasseindeks, livsstil og sosioøkonomisk status (10). I en rekke studier har man knyttet kortere telomerer til belastende psykososiale forhold hos voksne (11). I denne oversiktsartikkelen vil vi oppsummere forskningen på sammenhengen mellom belastende barndomsforhold og telomerlengde.

Kunnskapsgrunnlag

Vi søkte etter studier i databasen PubMed med søkekombinasjonen «telomere AND (‘psychological stress’ OR ‘social environment’ OR socioeconomic OR abuse OR neglect OR ‘early life stress’).» Søket resulterte i 221 artikler. Originalstudier publisert før 14.3. 2015 på engelsk eller skandinaviske språk som omhandlet både belastende barndomsforhold og måling av telomerlengde, ble inkludert. Studier ble inkludert på grunnlag av tittel, men der tittelen ikke klart viste om studien fylte kriteriene, ble også sammendraget lest. 26 studier fylte inklusjonskriteriene og ble dermed tatt med i oversikten.

Resultater

Resultatene er presentert kortfattet i tabell 1 (12 – 37). Vi delte de inkluderte studiene inn etter fire temaer:

Tabell 1 Oversikt over 26 originalstudier der man har sett på forholdet mellom telomerlengde og ulike belastende forhold fra unnfangelsen og gjennom hele oppveksten. I alle studiene er telomerlengde målt ved ett tidspunkt hos voksne kvinner og menn dersom ikke annet er spesifisert. PB = perifert blod, PCR = polymerasekjedereaksjonstest, NSB = navlestrengsblod, MS = munnslimhinne, SB = Southern blotting

Første-

forfatter

År og land

Mål på belastning

Design/deltakere

Vevstype/telomermål

Kontrollert for

Hovedfunn

Entringer (12)

2011 Tyskland

Alvorlig belastning i svangerskapet

Pasientkontroll, N = 94; mor med belastning (n = 45) og uten belastning (n = 49)

PB

PCR

Alder, kjønn, BMI, sosioøkonomisk status, fødselsvekt, belastning i barndommen, sykdom, røyking, risiko i svangerskapet

Alvorlig belastning var signifikant assosiert med kortere telomerlengde hos barna som unge voksne

Entringer (13)

2013 USA

Graviditetsspesifikt stress i svangerskapet

Tverrsnitt, N = 27, mor-nyfødt-dyader

NSB

PCR

Svangerskapslengde- og komplikasjoner, fødselsvekt, kjønn

Kortere telomerlengde hos nyfødte var signifikant assosiert med graviditetsspesifikt stress

Asok (14)

2013 USA

Foreldres omsorgsevne og responsivitet

Pasientkontroll, N = 89 barn med risiko for mishandling (n = 51) og uten risiko (n=38)

MS

PCR

Sosioøkonomisk status, fødselsvekt, kjønn, minoritetsbakgrunn

Høyrisikobarn hadde signifikant kortere telomerlengde. Responsive foreldre modererte assosiasjonen mellom risiko og telomerlengde

Brody (15)

2015 USA

Foreldres omsorgsevne (støtte/ikke-støtte)

Pasientkontroll, N = 216 ungdommer; Intervensjon (n = 114)/ikke intervensjon (n = 102)

PB

PCR

Kjønn, sosioøkonomisk status, aktuelt stress, røyking, alkoholbruk, BMI, blodtrykk

Kortere telomerlengde ved 22 års alder var signifikant assosiert med ikke-støttende foreldrestil ved 17 års alder, men bare i kontrollgruppen

Tyrka (22)

2010 USA

5 typer belastende barndomserfaringer

Tverrsnitt,

N = 31

PB

PCR

Alder, røyking, BMI, hormonell prevensjon, minoritet, sosioøkonomisk status, aktuelt stress

Belastende barndomserfaring var signifikant assosiert med kortere telomerlengde

Glass (20)

2010 England

3 typer belastende barndomserfaringer

Kohort, N = 1 871

PB

SB

Alder, kjønn, røyking, BMI

Ingen sammenheng mellom belastende barndomserfaring og telomerlengde ble påvist.

Kananen¹ (21)

2010 Finland

11 typer belastende barndomserfaringer

Pasientkontroll, N = 974; med angst (n = 321)/kontroll (n = 653)

PB

PCR

Alder, kjønn.

Belastende barndomserfaring var signifkant assosiert i et dose-respons-forhold med kortere telomerlengde i begge grupper

Surtees¹ (25)

2011 England

8 typer belastende barndomserfaringer

Tverrsnitt, N = 4 441 kvinner

PB

PCR

Helse, sosioøkonomisk status, overvekt, røyking

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med økende antall belastende barndomserfaring

O’Donovan (24)

2011 USA

5 typer belastende barndomserfaringer

Pasientkontroll, N = 90; PTSD (n = 43)/kontroll (n = 47)

PB

PCR

Alder

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring hos personer med posttraumatisk stressforstyrrelse

Kiecolt-Glaser (23)

2011 USA

11 typer belastende barndomserfaringer

Pasientkontroll (undergruppe), N = 86; omsorg for demente/kontroll

PB

SB

Alder, kjønn, BMI, omsorgsansvar

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med negative hendelser i barndommen, men ikke med mishandling i begge grupper

Savolainen (27)

2014 Finland

1 type belastende barndomserfaring

Tverrsnitt, N = 1 486

PB

PCR

Alder, kjønn, prøvekvalitet (DNA),helse, BMI, sosioøkonomisk status (voksen og barndom), røyking, fysisk aktivitet, alkoholbruk, morens alder

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring (evakuering som barn) hos personer med senere traumatisk erfaring i tillegg

Zalli (28)

2014 England

5 typer belastende barndomserfaringer

Tverrsnitt, N = 333

PB

PCR

Alder, kjønn, sosioøkonomisk status, BMI

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med tap av mor som barn, men ikke med andre typer belastende barndomserfaring

Jodczyk (26)

2014 New Zealand

4 typer belastende barndomserfaringer

Fødselskohort, N = 677

PB

PCR

Kjønn, minoritet, sosioøkonomisk status ved fødsel

Det var ikke assosiasjon mellom telomerlengde og belastende barndomserfaring

Tyrka¹ (29)

2015 USA

6 typer belastende barndomserfaringer

Tverrsnitt, N = 290

PB

PCR

Alder, kjønn, sosioøkonomisk status (voksen og barndom), BMI

Belastende barndomserfaring var signifikant knyttet til kortere telomerlengde

Drury (16)

2012 Romania

1 type belastende barndomserfaring

Randomisert, kontrollert, N = 136 barn; barnehjem (n = 68)/fosterhjem (n = 68)

MS

PCR

Intervensjon, kjønn, fødselsvekt, alder

Kortere telomerlengde ved 6 – 10 års alder var signifikant korellert med belastende barndomserfaring (tid på barnehjem før fire års alder)

Shalev (17)

2013 England

3 typer belastende barndomserfaringer

Kohort, N = 236 barn

MS

PCR

Telomerlengde ved 5 års alder, kjønn, sosioøkonomisk status som barn, BMI

Signifikant økt tap av telomerlengde i 5 – 10 års alder ble vist ved erfaring av to eller flere belastende barndomserfaringer (ulike typer vold)

Mitchell¹ (19)

2014 USA

5 typer belastende barndomserfaringer

Kohort (undergruppe), N = 40 barn

MS

PCR

Alder, minoritet, kjønn, BMI

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring og lav sosioøkonomisk status

Drury (18)

2014 USA

3 typer belastende barndomserfaringer

Tverrsnitt, N = 80 barn

MS

PCR

Kjønn, alder, mors og fars alder ved unnfangelse, minoritet, sosioøkonomisk status som barn

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med belastende barndomserfaring, men bare hos jentene i et dose-respons-forhold.

Adams (30)

2006 England

Sosioøkonomisk status – yrkesklasse til familiens overhode

Fødselskohort, N = 318

PB

PCR

Røyking, alkoholbruk, BMI, diett, kjønn, farens alder

Det var ingen assosiasjon mellom sosioøkonomisk status ved fødsel (eneste måling) og telomerlengde som voksen

Batty (31)

2009 Skottland

Sosioøkonomisk status – høyde som voksen

Pasientkontroll, N = 1 542 menn med koronarsykdom (n = 484)/ uten koronarsykdom (n = 1058)

PB

PCR

Alder, røyking, BMI, alkoholbruk, sykdom, statiner

Ingen assosiasjon mellom sosioøkonomisk status som barn og telomerlengde

Carroll (35)

2013 USA

Sosioøkonomisk status – foreldrenes utdanningsnivå

Tverrsnitt, N = 963

PB

PCR

Kjønn, alder, minoritet, BMI, helse, fysisk aktivitet, røyking, diett.

Lengre telomerlengde var signifikant assosiert med far med lav utdanning hos latinamerikanere, ikke assosiert med mors utdanning

Kajantie (32)

2012 Finland

Sosioøkonomisk status – fars yrke (A, B), foreldres utdanningsnivå (C)

Kohort, N = 2 376; 3 kohorter (A, B og C)

PB

PCR

Alder, kjønn, morens alder, sosioøkonomisk status, røyking

Sosioøkonomisk status som barn var assosiert med kortere telomerlengde i A og B (n = 2 142), ikke i C (n = 334)

Robertson (34)

2012 Skottland

Sosioøkonomisk status – foreldres yrkesklasse, usikker familieøkonomi, egen bil, subjektiv sosioøkonomisk status

Kohort, N = 2 185; født i tiårene 1930 (A), 1950 (B) og 1970 (C)

PB

PCR

Kjønn

Kortere telomerlengde var assosiert med lav sosioøkonomisk status (foreldres yrkesklasse, egen bil) i barndommen hos C (n = 755), men ikke hos A og B

Cohen (36)

2013 USA

Sosioøkonomisk status – foreldrene eide bolig

Tverrsnitt, N = 135

PB

PCR

Alder, kjønn, minoritet, BMI, nevrotisisme

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med færre barndomsår (5 – 18 år) der foreldrene ikke eide egen bolig

Needham (33)

2012 USA

Sosioøkonomisk status – foreldres utdanningsnivå og inntekt

Tverrsnitt, N = 70 barn

PB

PCR

Kjønn, alder, minoritet, diett, fysisk aktivitet, BMI

Kortere telomerlengde signifikant assosiert med lavt utdannede foreldre, ikke med inntekt

Theall (37)

2013 USA

Sosioøkonomisk status -fattigdom og uro i nabolaget

Tverrsnitt, N = 99 barn

MS

PCR

Kjønn, alder, antall barn i familien, Sosioøkonomisk status, antall år bodd i nabolaget

Kortere telomerlengde var signifikant assosiert med å bo i nabolag med høy grad av uro og fattigdom

[i]

[i] ¹   studiene har man også vurdert sosioøkonomisk status, men ikke hovedsakelig, se artikkelteksten

  • Studier der man målte stress hos mor i svangerskapet

  • Studier der foreldrenes omsorgsevne ble målt

  • Under temaet psykososial belastning i barndommen inkluderte vi alle studiene som omhandlet ulike typer belastninger, slik som fysisk og psykisk vold og omsorgssvikt, eller ulike hendelser, slik som skilsmisse og tap av foreldre gjennom barndommen

  • Studier der man hovedsaklig målte sosioøkonomisk status i barndommen

Det var en viss grad av overlapp mellom gruppene, hvilket vi har gjort rede for i teksten og tabell 1.

Morens stress i svangerskapet

I de to studiene vi fant (12, 13) var stress, målt som enten belastende hendelser (12) eller stor bekymring rundt svangerskap og fødsel (13), knyttet til rundt 3,5 år «eldre» celler hos barna som voksne i den ene studien (12) og ansvarlig for 25  % av variansen i telomerlengde hos nyfødte i den andre (13).

Foreldrenes omsorgsevne

Lav omsorgsevne var knyttet til kortere telomerlengde hos barn (14) og afroamerikanske ungdommer (15), men kun når forholdene rundt barna ellers var dårligere enn for kontrollgruppen. Barn med høy risiko for mishandling, målt ved om foreldrene var i kontakt med barnevernet, hadde kortere telomerlengde enn barn uten slik risiko (14). Bare i høyrisikogruppen var god omsorgsevne hos foreldrene knyttet til lengre telomerer hos barna. Brody og medarbeidere fant at ungdom med ikke-støttende foreldre hadde kortere telomerlengde enn ungdom med støttende foreldre, men denne sammenhengen gjaldt bare for gruppen som ikke hadde deltatt i et atferdsendringsprogram for foreldre og ungdom (15).

Psykososial belastning i barndommen

I 14 studier undersøkte man sammenhengen mellom ulike typer belastning i barndommen og telomerlengde enten hos barn (16 – 19) eller voksne (20 – 29). Studiene var hovedsakelig tverrsnittstudier med retrospektiv angivelse av hendelser i barndommen. Belastning i barndommen ble registrert longitudinelt i fire studier (16, 17, 19, 26), og i en av disse målte man også telomerlengde over tid (17). I to studier ble det ikke funnet noen sammenheng mellom barndomserfaringer og telomerlengde (20, 26), hvorav den ene målte belastninger longitudinelt i en fødselskohort (26). I de resterende 12 studiene fant man at kortere telomerlengde hang sammen med noen eller alle av studienes mål på psykososial belastning i barndommen.

I tre studier ble det angitt hvor stor andel av variansen i telomerlengde som kunne forklares av psykososial belastning (16, 19, 27). Denne ble målt til 0,4 – 1,2  % (27), 12,2  % (16) og 40  % (19). Et dose-respons-forhold mellom antall typer belastninger og telomerlengde som voksen ble rapportert i tre studier (21, 24, 25). I en av disse fant man at hver «ekstra» type belastning var assosiert med tre år «ekstra» aldring (25), de andre oppga ikke resultatmålet i denne formen.

Alle de fire studiene der man målte telomerlengde hos barn (16 – 19) fant man at psykososial belastning var assosiert med kortere telomerlengde. En større andel av livet tilbrakt på barnehjem var knyttet til kortere telomerlengde hos rumenske barn som ble fulgt over tid (16). Barn som ble utsatt for to eller flere typer vold i 5 – 10 års alder hadde signifikant raskere forkortning av telomerene over denne perioden sammenliknet med andre barn (17). Det å vokse opp i familier med ulike problemer, slik som foreldre i ustabile forhold, i fengsel eller med familievold, var også knyttet til kortere telomerlengde hos barn (18, 19).

Sosioøkonomisk status i barndommen

Hvordan sosioøkonomisk status i barndommen hang sammen med telomerlengde ble undersøkt i 12 studier (19, 21, 25, 29 – 37), hvorav fire også er nevnt i avsnittet over (19, 21, 25, 29). I flere av disse studiene ble store kohorter fulgt med tanke på sosioøkonomisk status i barndom og voksenliv (tab 1). I en multietnisk amerikansk studie fant man at det å ha en lavt utdannet far var knyttet til lengre telomerlengde (0,7  % av variansen), men kun hos latinamerikanere (35). Det var ingen sammenheng mellom valgte mål på sosioøkonomisk status i barndommen og telomerlengde som voksen i fire av studiene (25, 29 – 31). I tre studier fant man at bare noen av de valgte målene på sosioøkonomisk status hang sammen med kortere telomerlengde som voksen (21, 32, 34). I en skotsk fødselskohort fra 1970-årene var for eksempel det å vokse opp i en familie i en lav sosial klasse eller uten egen bil, knyttet til henholdsvis nesten 20 og 8,5 år «eldre» celler (34). Sammenhengen gjaldt derimot ikke for andre mål på sosioøkonomisk status i barndommen og heller ikke for kohortene født i 1930- og 50-årene i samme studie (34).

I tre studier målte man sosioøkonomisk status og telomerlengde hos barn (19, 33, 37). Barn med lavt utdannede foreldre hadde kortere telomerlengde, tilsvarende seks års «ekstra» aldring, sammenliknet med barn der minst én av foreldrene hadde høyere utdanning (33). Familieøkonomien påvirket ikke telomerlengde i denne studien. Derimot fant man i en annen studie at en dobling av familiens inntekt hang sammen med 5  % lengre telomerer, og at barn av mødre med lav utdanning hadde rundt 30  % kortere telomerer enn andre barn (19). I den tredje studien hadde barn fra veldig urolige og fattige nabolag lavere telomerlengde enn gjennomsnittet (37).

Diskusjon

Barndomsforhold og telomerlengde

Studiene på sammenhengen mellom henholdsvis morens stress i svangerskapet og foreldrenes omsorgsevne og telomerlengde hos barna er for små og begrensede til at det kan trekkes en sikker slutning. Resultatene er mest konsistente når det gjelder psykososial belastning og telomerlengde. 12 av 14 studier viser at ulike mål for slik belastning henger sammen med kortere telomerlengde både hos voksne og barn. Dette passer med konklusjonen i en oversiktsstudie over temaet fra 2013 (38). Om sosioøkonomisk status i barndommen er knyttet til kortere telomerlengde, er mer usikkert. I studiene har man utforsket ulike mål på sosioøkonomisk status og har kommet frem til motsetningsfylte resultater.

Metodologiske problemer

Studiene i oversikten viser en heterogenitet av målevariabler som går utover det vår tabell fremstiller. Dermed blir det vanskelig å trekke konklusjoner basert på studiene sett under ett. Heterogeniteten kan skyldes at man fortsatt ikke har et begrepsapparat for hvilke typer erfaring som er entydig belastende. Noe slikt ville i seg selv være problematisk, da erfaring er subjektiv og kontekstavhengig. Videre oppgir studieforfatterne vidt forskjellige resultatmål for telomerlengde. Dette gjør det vanskelig å sammenlikne resultatene av studiene og umulig å utføre en metaanalyse.

Studiene i oversikten er kontrollert for en rekke faktorer som er vist å henge sammen med telomerlengde, slik som kjønn og alder. Det er imidlertid en svakhet at studiene ikke alltid er kontrollert for de samme faktorene.

For å avgjøre om belastende barndomserfaringer fører til forkortning av telomerer, trengs det flere longitudinelle studier der man måler telomerlengde over tid. Hittil finnes det kun én slik (17). Siden telomerforkortning foregår sakte, er det anbefalt at man i longitudinelle studier bør måle forandring over flere tiår for å oppnå mer pålitelige resultater (10). Dessuten er erfaringer i sin natur subjektive fenomener. Dermed er de ikke målbare slik som en objektivt definert hendelse er. Samtidig er det subjektets tolkning av egne erfaringer som trolig avgjør hvordan disse påvirker senere helse. Det er en utfordring å inkludere disse aspektene i videre forskning.

Telomerlengde måles på ulike måter i flere av studiene. De fleste har brukt celler fra perifert blod (leukocytter) og polymerasekjedereaksjonstest (PCR), mens noen få har brukt Southern blotting (tab 1). Det er vist akseptabelt samsvar mellom metodene, men PCR er beheftet med større målefeil (39). I noen få studier har man brukt celler fra munnens slimhinne (16), men det hersker fortsatt uenighet om telomerlengde i ulike vev kan sammenliknes (9, 40).

Mulige mekanismer

Det finnes flere hypoteser om virkningen av belastning i barndommen på både telomerer og senere sykdomsutvikling. Antakelig er mange mekanismer involvert. Atferdsendringer som følge av en oppvekst i et truende og stressende miljø, slik som uforholdsmessig årvåkenhet overfor farer, mistillit, dårlige relasjoner og usunn livsstil ( 41) kan føre til økt risiko for sykdom. Røyking, overvekt og lite fysisk aktivitet er også assosiert med kortere telomerlengde (42), men ikke alltid entydig (9).

Alvorlig belastning i barndommen fører til endret stressresponsivitet, både fysiologisk og psykologisk (41). Psykologisk stress er vist å henge sammen med økte kortisolnivåer, økt inflammasjon og økt oksidativt stress (43). Alle disse faktorene er igjen knyttet til kortere telomerlengde (43). Psykologisk stress kan også fremskynde aldringen av immunsystemet via økt reaktivering av latente virus og dermed øke slitasjen på T-celler (7). Når T-cellenes telomerer når en kritisk lengde, slutter de å kunne dele seg, og slike celler er in vitro vist å skille ut betennelsesfremmende cytokiner (7). Det kan kanskje skape en ond sirkel der psykologisk stress fører til økt kortisolproduksjon og oksidativt stress, økt aldring av immunsystemet, kortere telomerer, økt inflammasjon og igjen kortere telomerer.

Konklusjon

Alvorlig belastning i barndommen kan muligens knyttes til kortere telomerer. Forskningsgrunnlaget er fortsatt for lite, ungt og metodisk heterogent til at det kan sies med sikkerhet. Det trengs flere longitudinelle studier der deltakerne følges nøye, samt enighet om hvilke typer belastninger som skal eller kan måles og hvordan forskjeller i telomerlengde best skal fremstilles statistisk. Når det er sagt, er det allerede påvist en robust sammenheng mellom en vond og vanskelig barndom, dårlig omsorgsevne hos foreldre og lav sosioøkonomisk status på den ene siden, og senere dårlig helse på den andre. De til nå foreliggende funnene, også de fra telomerforskningen, gir all mulig grunn til å øke innsatsen i alle helserelaterte profesjoner og samfunnet som helhet for å forebygge alvorlig belastning hos barn.

Anbefalte artikler