Typisk vekstmønster for malignt pleuralt mesoteliom

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    En mann i 60-årene ble utredet på bakgrunn av økende dyspné. Han hadde vært eksponert for asbest noen uker i 1970-årene, og hadde røykt fra 15 års alder. Det ble ikke funnet atypiske celler i pleuravæske. Diagnosen pleuralt mesoteliom ble fastsatt etter åpen pleurabiopsi. 18-fluorodeoksyglukose positronemisjonstomografi kombinert med computertomografi (18F-FDG PET/CT) ble rekvirert for å avklare om han kunne være kandidat for kirurgi.

    18F-FDG tas opp i celler med høyt energibehov, som hjerte- og hjerneceller, betennelsesceller og maligne celler. Avbildning med PET/CT viser til venstre opptak i et malignt pleuralt mesoteliom med typisk utbredelse langs mesotelkledde hinner, her langs høyre pleura, inkludert lappespaltene. Til høyre viser CT alene de strukturelle forandringene i detalj, men skiller dårligere mellom viabelt tumorvev og benigne forandringer, som atelektase.

    18F-FDG PET/CT gir mulighet for mer nøyaktig bestemmelse av sykdomsutbredelsen enn CT alene. Dette utnyttes blant annet til å selektere pasienter med begrenset sykdom for kirurgi. Ved pleurafortykkelse av ukjent årsak kan undersøkelsen være til hjelp i vurderingen av hvorvidt fortykkelsen skyldes malignitet. På grunn av lav oppløselighet har undersøkelsen imidlertid begrenset sensitivitet for små eller tynne maligne lesjoner (< 5 – 8 mm, avhengig av kamerateknologi). Tynne eller små maligne lesjoner i pleura inkludert i lappespalter kan derfor være PET-negative. Tykkere lesjoner uten opptak av 18F-FDG er mest sannsynlig benigne, selv om man må ta høyde for enkelte tumortyper som ikke tar opp stoffet.

    Malignt pleuralt mesoteliom påvises årlig i Norge hos ca. 50 – 70 menn og ca. 15 kvinner (1). Sykdommen er vanligvis yrkesrelatert og knyttet til asbesteksponering – med latenstid 30 – 50 år. Prognosen er alvorlig, og under 10 % er i live tre år etter diagnosen.

    Hos denne pasienten ble utbredelsen vurdert å være for omfattende til at kirurgi var aktuelt. Han ble behandlet med palliativ kjemoterapi med målsetting livsforlengelse og symptomkontroll.

    Pasienten har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media