Føflekkreft kan forebygges
Kreftregisterets bekymring for økningen i forekomsten av føflekkreft må tas alvorlig. Hvorfor har forekomsten økt de siste ti årene – etter at det var en fallende eller ikke-økende tendens i 1990-årene? Økningen var sterkest i aldersgruppene over 50 år og blant menn (19).
Antakelig er årsaken endrede solingsvaner. De over 50 år kler av seg mer enn de gjorde før, de reiser på ferie til solrike strøk, og mennene bruker mindre solbeskyttelse enn kvinnene (19). Den nyeste metaanalysen (9) viste at føflekkreftrisikoen øker med økende antall solforbrenninger gjennom hele livet – redusert eksponering i voksen alder kan redusere risikoen.
Dessverre er det for de unge enkelt å ignorere at overdreven soling, utendørs og i solarium, kan gi økt risiko for føflekkreft senere. Metaanalysene indikerer at eksponering for solarium i unge år er forbundet med større risiko enn solariumsbruk senere i livet (e-tab 2). I vår studie av norske og svenske kvinner fant vi at risikoen økte når bruken strakte seg over flere tiår av livet (20).
Selv om noen estimater for relativ risiko er under 1 for kronisk soleksponering (e-tab 1), er det lite trolig at dette beskytter mot føflekkreft. Dette er ofte yrkeseksponering hos utendørsarbeidere. Referansekategorien (laveste kategori av kronisk soleksponering) kan inkludere en blanding av individer med høy og individer med lav intermitterende eksponering, slik at effektestimatet blir kunstig lavt (10).
Det er forholdsvis enkelt å anbefale befolkningen å unngå solbrenthet, og dette har vært en viktig og målbar variabel når det gjelder kreftforebyggende atferd i over 20 år. Allikevel er forekomsten av solbrenthet fortsatt høy i Norge og i mange andre land (21) – (23). Solvettreglene, de norske (24) og de utenlandske (f.eks. i USA) (25), anbefaler oss å ta pauser fra solen – være i skyggen og bruke klær og hatt fremfor bruk av solkrem. Disse tiltakene kan være mer effektive enn krem for å beskytte mot solbrenthet (22).
Det å unngå overdreven soling er ikke i konflikt med det faktum at solen er vår viktigste kilde til vitamin D. Kreftforeningens solvettregler innledes med at solbeskyttelse ikke handler om å unngå solen helt (24).
Solariumsbruk anbefales ikke. Solarier avgir i gjennomsnitt dobbelt så mye UV-B-stråling og rundt seks ganger mer UV-A-stråling enn sommersol i Oslo (26). Både UV-B- og UV-A-stråling er klassifisert som kreftfremkallende (13). Basert på studier fra de siste 30 år er det 16 % økt risiko for føflekkreft knyttet til noensinne å ha brukt solarium og 34 % økt risiko ved å ha brukt solarium mer enn ti ganger sammenliknet med aldri (e-tab 2).
I en nyere amerikansk studie fant man at solariumsbruk økte føflekkreftrisikoen også hos dem som aldri hadde vært solbrent – verken etter solbading eller solarium (27). Det er anslått at 5,8 % av føflekktilfellene som diagnostiseres hvert år hos menn og 9,4 % av tilfellene hos kvinner kan tilskrives solariumsbruk (tilskrivbar risiko i befolkningen, Norge) (15). Disse krefttilfellene kunne vært unngått.
Den nye rapporten fra Office of the Surgeon General i USA er blitt trukket frem (23). Her blir et bredt spekter av aktører oppfordret til å sette i gang primærforebyggende tiltak mot hudkreft. Fem strategiske mål ble beskrevet:
Øke mulighetene for beskyttelse mot solen utendørs
Gi enkeltpersoner tilstrekkelig informasjon til at de kan foreta sunne valg i forhold til eksponering for ultrafiolette stråler (fra sol og solarium)
Fremme en politikk som gagner det nasjonale målet om å forebygge hudkreft
Redusere skadene fra solariumsbruk
Styrke forskning, overvåking, monitorering og evaluering av hudkreftforebyggende tiltak