Re: Klimakamp er helsearbeid

Tetyana Kalchenko, Lars Thore Fadnes Om forfatterne
Artikkel

I en kronikk i Tidsskriftet nr 16/2014 skriver professor emeritus Gunnar Kvåle at leger har ansvar for å bidra til å hindre klimaendringer med meget alvorlige konsekvenser for liv og helse (1). Han nevner energisparing og overgang fra fossilt brennstoff til mer bærekraftige energiformer som viktige tiltak.

Dette er gode poenger, og noen av de viktige politiske grepene som er nødvendig. Hver og en av oss kan imidlertid også gjøre en viktig innsats – både gjennom vår yrkesutøvelse som leger og egen livsstil. Ved å dreie i retning av et mer plantebasert kosthold, med redusert inntak av kjøtt og animalske produkter, kan vi bidra til betydelig reduksjon i klimagassutslipp og i tillegg spare energi, vann- og matressurser. Slike kostendringer kan samtidig forebygge en stor andel av livsstilssykdommene og tidlige dødsfall.

I følge FNs klimapanel står produksjon av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket for hele 18  % av verdens klimagassutslipp (2). Produksjon av kraftfôr til husdyr legger beslag på en stor andel av verdens mest knappe ressurs – rent vann, samt næringsrike matvarer som soya, korn og mais (3, 4). For å produsere ett kilo kjøtt bruker norsk industrilandbruk en stor mengde importert kraftftôr som kunne blitt brukt som mat både i Norge og i andre land – i tillegg til at mange områder som kunne blitt brukt til annen matproduksjon blir brukt til beitemark.

Kan vi mennesker leve av et plantebasert kosthold? Helsemyndigheter og de fleste forskere over hele verden har for lengst anerkjent at et kosthold bestående utelukkende av plantebasert (vegansk) kost beriket med vitamin B12 er fullverdig og innebærer en rekke helsefordeler (5). Amerikansk forening for ernæringsfysiologer, Academy of Nutrition and Dietetics, har for eksempel uttalt: «It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. Well-planned vegetarian diets are appropriate for individuals during all stages of the life cycle, including pregnancy, lactation, infancy, childhood, and adolescence, and for athletes.» (5).

Kostrådene utgitt av Nasjonalt råd for ernæring i 2011 anbefaler, i kostråd nummer én, et kosthold som hovedsakelig er plantebasert (6). De nyeste nordiske næringsstoffanbefalingene, NNR 2012, sier at et plantebasert kosthold er assosiert med lavere risiko for flere sykdommer (7). Forskning har vist at vegetarianere har lavere risiko for å dø av hjerteinfarkt, lavere risiko for diabetes, fedme og visse typer kreft. Vegetarianere har i gjennomsnitt lavere blodtrykk, vekt og kolesterolverdier (5, 6). Ved diabetes type to anbefaler Helsedirektoratet at grønnsaker og belgvekster bør ha en sentral plass i kosten (8). Også Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (9) og American College of Cardiology anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold (10).

Vi som leger har et ansvar for å opplyse pasienter og befolkningen generelt om at et riktig sammensatt plantebasert kosthold er fullverdig og innebærer store helsefordeler.

Anbefalte artikler