Artikkel
Jeg takker Kalchenko og Fadnes for en viktig kommentar til artikkelen Klimakamp er helsearbeid (1) . Som det påpekes, kan leger gjennom kostholdsråd til pasienter og befolkingen generelt bidra både til bedre helse og til reduserte klimagassutslipp. I tillegg mener jeg det bør legges opp til en prispolitikk som avgiftsbelegger kjøtt og annet helse- og klimaskadelig kosthold, slik at et kjøttbasert kosthold blir dyrere og frukt, grønnsaker og annet plantebasert kosthold relativt billigere.
Regjeringen nedsatte i august en grønn skattekommisjon som skal vurdere hvordan en grønn skatteomlegging kan bidra til bedre ressursutnyttelse og til å oppfylle målene i klimaforliket (2) . I denne sammenheng bør avgifter på klimaskadelig kosthold og landbruksproduksjon samordnes med avgifter som fremmer helse. Kostvaner er vanskelig å vende. Det er derfor nødvendig at prisforskjellene mellom klima- og helsemessig gunstig kosthold og alternativet blir så store at dette virker til en rask omlegging. Dette må komme i tillegg til folkeopplysning som begrunner hvorfor en slik omlegging er nødvendig.
Regjeringens målsetting er å kutte 8 millioner tonn CO2 innen 2020 (3) . Målet blir ikke annet enn et fromt ønske så lenge ikke Erna Solberg og andre regjeringskolleger satser på en klimavennlig politikk i alle sektorer. Regjeringen legger tvert imot opp til et mer energi-intensivt landbruk, en veisatsing som forutsetter massiv økning i biltrafikken, og utbygning av Gardermoen og Flesland, som forutsetter sterk økning i flytrafikken. Det er ikke engang regnet på hvilket klimafotavtrykk disse satsingene vil medføre, mens det regnes i detalj på klimafotavtrykket for utbygging av tog og andre miljøvennlige tiltak.
En klimalov etter mønster fra Storbritannia kunne fått stor betydning som en ramme for en helhetlig klimapolitikk (4) . Men selv om fem partier på Stortinget går inn for dette, har ikke Høyre-Frp-regjeringen så langt vist vilje til annet enn å utrede hensiktsmessigheten av en slik lov (5) . Dette er symptomatisk for norsk klimapolitikk. Politikerne sier at det haster med å redusere klimagassutslippene, men Regjeringen fører i praksis en «business as usual»-politikk som ikke vil føre til nødvendig nedgang.