()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    BAKGRUNN

    BAKGRUNN

    På Basic Surgical Skills (BSS)-kurset gjennomgås grunnleggende kirurgiske teknikker. Kurset ble første gang avholdt i Norge i 2009. Denne studien ble gjennomført for å evaluere læringsutbyttet av kurset.

    MATERIALE OG METODE

    MATERIALE OG METODE

    Deltakere fra fire påfølgende kurs ble forespurt om å delta i studien og ble testet i tre praktiske øvelser umiddelbart før og etter kurset. Prestasjonene ble målt ved hjelp av Objective Structured Assessment of Technical Skills (OSATS) på to av øvelsene og tidsbruk på den siste. I tillegg gjennomførte deltakerne to selvevalueringer av de gjennomgåtte øvelsene, én før og én etter kurset.

    RESULTATER

    RESULTATER

    Totalt 57 av 65 kursdeltakere ble inkludert i studien. Median skår ble brukt som mål på læringsutbytte. Deltakernes skår var signifikant høyere for alle de tre praktiske øvelsene etter gjennomført kurs sammenliknet med skår før kursdeltakelse (p < 0,001). Selvevalueringen indikerte at deltakerne følte seg mer kompetente etter gjennomført kurs.

    FORTOLKNING

    FORTOLKNING

    Studien indikerer at BSS-kurset gir bedre basale kirurgiske ferdigheter. I mangel av tilsvarende kurs i grunnutdanningen bør det vurderes innført som obligatorisk i den kirurgiske utdanningen i Norge.

    Abstract

    BACKGROUND

    The Basic Surgical Skills (BSS) course is a course in fundamental surgical techniques. The course was held in Norway in 2009 for the first time. This study was performed to evaluate practical skills outcome.

    MATERIAL AND METHOD

    Participants of four consecutive courses were asked to take part in the study and were tested in three surgical procedures immediately before and after the course. Their performances in two of the exercises were measured by means of Objective Structured Assessment of Technical Skills (OSATS) and in the last exercise by time spent. In addition, the participants self-evaluated their procedure specific skills before and after completing the course.

    RESULTS

    A total of 57 of 65 course participants were included in the study. The post-course score was significantly better than the pre-course score (p <0,001) and all participants reported increased competence after completing the Basic Surgical Skills course.

    INTERPRETATION

    The study indicates that the BSS course improves basic surgical skills. In lack of equivalent courses in the formal surgical training program in Norway, the BSS course should be considered implemented as a mandatory training course.

    Main findings

    HOVEDBUDSKAP

    Basic Surgical Skills-kurset (BSS) er praktisk opplæring i grunnleggende kirurgiske ferdigheter

    Deltakerne på fire påfølgende kurs ble testet i praktiske øvelser før og etter gjennomført kurs, og prestasjonene ble blant annet målt med OSATS

    Deltakerne utførte øvelsene signifikant bedre etter gjennomført kurs

    BSS-kurset egner seg til praktisk kirurgisk opplæring

    Artikkel
    Innledning

    Tekniske ferdigheter er nødvendige for å kunne utøve kirurgi (1, 2). I Norge har leger i kirurgisk spesialistutdanning tradisjonelt tilegnet seg slike ferdigheter under veiledning på operasjonsstuene (3). Denne undervisningen har vært lite standardisert og det har vært begrenset rom for objektive tilbakemeldinger. Derfor har praktiske kurs, som krigskirurgikurset og ATLS-kurset (Advanced Trauma Life Support), fått økende betydning i spesialistutdanningen og er nå obligatoriske for spesialiteten generell kirurgi (4).

    Sommeren 2009 ble Basic Surgical Skills-kurset (BSS-kurset) etablert i Norge av Oslo universitetssykehus, Ullevål og Norsk kirurgisk forening (3). Kurset ble opprinnelig utviklet av Royal Colleges of Surgeons (RCS) for å forbedre den kirurgiske grunnutdanningen. I Storbritannia må kurset gjennomføres i løpet av det første året av spesialistutdanningen. Målet med kurset er å lære deltakerne én sikker måte å utføre grunnleggende kirurgiske prosedyrer på (5). Det består av 14 øvelser som dekker emner fra kirurgisk håndvask og steril påkledning til tekniske ferdigheter som kirurgiske knuter, suturteknikker, tarmanastomoser, sårrevisjon og laparoskopiøvelser (6).

    Denne studien ble gjennomført for å evaluere læringsutbyttet av BSS-kurset.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    BSS-kurset ble annonsert på Legeforeningens nettsider, og søkerne ble tildelt plass fortløpende. Deltakere ved fire påfølgende kurs arrangert av Oslo universitetssykehus, Ullevål, i årene 2009 – 11 ble spurt om å delta i studien. De ble tilsendt skriftlig informasjon om studien på forhånd og ga muntlig samtykke til deltakelse første kursdag. Engelskspråklig kurshåndbok og kurs-DVD utarbeidet av Royal Colleges of Surgeons samt studieinformasjon ble tilsendt deltakerne før kursstart (6).

    Alle instruktørene hadde gjennomgått instruktørkurs og ble informert om studien og opplært i bruk av evalueringsverktøyene.

    Deltakerne ble testet i de samme tre praktiske øvelsene umiddelbart før og etter kurset. Læringsutbyttet ble definert som differansen mellom skår etter og før kurset. Oppgavene var:

    • Øvelse 1. Eksisjon av nævus og hudlukking (grisehud eller kunstig hudmodell)

    • Øvelse 2. Omstikking av krøskar (grisetarmpreparat)

    • Øvelse 3. Laparoskopisimulatorøvelse hvor deltakerne førte en gumminål med tråd gjennom ti ringer plassert i forskjellige vinkler, i en bestemt rekkefølge

    Øvelsene ble valgt av hensyn til gjennomførbarhet og fordi de representerer helt grunnleggende prinsipper i kirurgien. Øvelse 1 og øvelse 2 ble skåret ved bruk av Objective Structured Assessment of Technical Skills (OSATS) (7, 8). OSATS-instrumentet har rapportert høy reliabilitet og validitet og består av sjekklister og Global Rating Scale (GRS) (2, 7). Sjekklistene er oppgavespesifikke med en punktvis beskrivelse av trinnene i hver prosedyre. Ved hjelp av GRS-skåring vurderes generelle ferdigheter som vevshåndtering, bevegelsesøkonomi, valg og håndtering av instrumenter samt kjennskap til og gjennomføring av prosedyren. Maksimal skår for øvelse 1 og øvelse 2 var henholdsvis 42 og 39 poeng. I øvelse 3 ble deltakerne vurdert ut fra anvendt tid per hinder (se mansoorappendiks).

    Deltakerne skåret egne ferdigheter før og etter kurset for de 14 underviste ferdighetene på en Likert-skala fra 1 til 5, hvor 1 representerer ingen ferdighet og 5 representerer gode ferdigheter (9). For å vurdere om tidligere erfaring påvirket grad av forbedring ble resultatene beregnet for tre grupper stratifisert etter varigheten av tidligere erfaring, henholdsvis 0 – 6 måneder, 6 – 12 måneder og > 12 måneder, og så sammenliknet.

    Statistikk

    Statistikk

    Dataene var ikke normalfordelte. Vi benyttet ikke-parametriske tester. Skår etter og før kurs for gruppen av deltakere ble sammenliknet med Wilcoxons test. Kruskal-Wallis-test ble brukt til å vurdere om varigheten av kirurgisk erfaring innvirket på læringsutbyttet. Signifikansnivået ble satt til 0,05. De statistiske analysene ble utført i SPSS versjon 19 (IBM, USA).

    Resultater

    Resultater

    Totalt 57 av 65 kursdeltakere (88 %) samtykket i å delta i studien. Deltakerne var leger i spesialisering med kirurgisk erfaring som varierte fra 1 til 40 måneder, gjennomsnittlig 13 måneder.

    Den selvevaluerte kompetanse for de 14 underviste ferdighetene var bedre på samtlige punkter etter gjennomført kurs (fig 1). Deltakerne presterte samlet bedre på de tre praktiske testene etter gjennomført kurs (tab 1). Læringsutbyttet av kurset var uavhengig av varigheten av kirurgisk erfaring for de tre praktiske testene (p = 0,9).

    Tabell 1  

    Før-og-etter-skår for tre utvalgte praktiske øvelser (n = 57)

    Skår før

    Skår etter

    Øvelse

    Verktøy

    Median (KI)

    Median (KI)

    P-verdi

    Eksisjon av nævus og hudlukking

    Sjekkliste

    Global Rating Scale

     9,0

    18,0

    (8,1 – 9,7)

    (17,1 – 19,8)

    11,0

    23,0

    (10,1 – 11,3)

    (22,3 – 24,8)

    < 0,001

    < 0,001

    Omstikking av krøskar

    Sjekkliste

    Global Rating Scale

     5,0

    16,5

    (4,4 – 6,2)

    (15,3 – 18,8)

     8,0

    23,0

    (7,0 – 8,1)

    (20,8 – 24,0)

    < 0,001

    < 0,001

    Laparaskopisk hinderløype

    Minutter per hinder

     0,8

    (0,7 – 1,1)

     0,5

    (0,5 – 0,6)

    < 0,001

    Diskusjon

    Diskusjon

    Vurdert ut fra skåringsresultatene bedret kursdeltakerne sine tekniske ferdigheter ved å gjennomføre BSS-kurset. Forbedringen var, noe overraskende, uavhengig av deltakernes kirurgiske erfaring. Vi forventet at deltakere med liten erfaring ville ha større utbytte av et basalkirurgisk kurs enn deltakere med lengre erfaring.

    Den selvevaluert kompetansen økte etter gjennomført kurs, som vist i tidligere studier (9, 10). Økningen var lavest for ferdighetene «bruk av diatermi» og «utøvelse av assistanse», som kun ble undervist teoretisk (fig 1). Dette kan indikere at praktisk undervisning bør supplere teoretisk undervisning av tekniske ferdigheter.

    Å evaluere grunnleggende laparoskopiske ferdigheter kun ved tidsforbruk per hinder har klare begrensninger. Funnene våre samsvarer imidlertid med resultater fra studier hvor flere variabler er undersøkt (11, 12). Studier har vist at simulatortrening er bedre enn tradisjonell lærebokundervisning og at ferdigheter ervervet på simulatorer er overførbare til operasjonsstuen (11, 13) – (18).

    For en vellykket kirurgisk pasientbehandling må operatøren vedlikeholde sine praktiske ferdigheter. Flere studier viser at jevnlig trening kreves for å opprettholde nivået (10, 12, 19). I vår studie har vi målt umiddelbare ferdigheter, og resultatene sier ikke noe om eventuell langtidseffekt. Det hadde også vært ønskelig med en kontrollgruppe for å undersøke effekten nærmere, men det var ikke praktisk gjennomførbart. Studien har også et begrenset antall deltakere, hvilket kan ha påvirket resultatene.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Ferdighetene i tre basale kirurgiske teknikker ble signifikant bedre etter gjennomført BSS-kurs. Grad av kirurgisk erfaring syntes ikke å påvirke resultatet. Studien indikerer at BSS-kurset tilfører en relevant læringsressurs til den kirurgiske spesialiseringen i Norge.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media