J. Frich og medarbeidere svarer:

Jan Frich, Knut E.A. Lundin, Ingrid Os Om forfatterne

I Tidsskriftet nr. 1/2014 hadde vi en kommentar om karaktersystemet på medisinstudiet i Oslo (1). Per Brodal, som var en sentral talsperson for å innføre bestått/ikke bestått på alle eksamener i forbindelse med den forrige revisjonen, er uenig i vårt syn og fakultets vedtak, og han mener at vår avveining mellom ulike hensyn er feilaktig.

Brodal kritiserer oss for å være lite konkrete på hva som er galt med bruk av karaktersystemet bestått/ikke bestått. Vårt syn er at bestått/ikke bestått ikke gir studentene en etterprøvbar tilbakemelding på deres faglige nivå, motiverer ikke for å yte mer enn det som kreves for å bestå (selv om den indre motivasjonen vil være den viktigste drivkraften for læring hos de fleste), og gir ikke studentene mulighet til å dokumentere sitt faglige nivå overfor arbeidsgivere.

Det er ikke riktig, slik Brodal antar, at vi tror «studentenes læringsutbytte skal bli vesentlig bedre med graderte karakterer». Det vi har argumentert for er at det i fremtiden er nødvendig å sikre tilstrekkelig oppmerksomhet om medisinstudiet (1). I en situasjon med konkurranse om jobbene vil ekstrakurrikulære meritter vektlegges når det ikke gis graderte karakterer.

Når det gjelder sammenhengen mellom eksamensresultater og prestasjoner som lege, er vi kjent med en systematisk oversiktsartikkel som har gjennomgått artikler publisert inntil 2004 (2). Vi valgte å fremheve nyere forskningsbidrag. Det er riktig, som Brodal påpeker, at sammenhengen er moderat, men den er sterk nok til at de som vurderer søkere til utdanningsstillinger i USA vektlegger resultatene fra nasjonale eksamener. Vi mener at karakterer fra studiet bør kunne inngå som et element i en helhetsvurdering av søkernes samlede kompetanse (3). Halvparten av nyutdannede norske leger, inkludert de som er utdannet i utlandet, uteksamineres i dag med graderte karakterer på vitnemålet.

Vi er, i likhet med Brodal, oppmerksomme på potensielle negative virkninger av et gradert karaktersystem, og vi mener et kombinert system vil være den beste løsningen i dagens situasjon. Eksamen har stor innflytelse på studenters læring, og det kan være hensiktsmessig å bruke bestått/ikke bestått på noen eksamener og bokstavkarakterer på andre. Vi er mer optimistiske enn Brodal når det gjelder muligheten for å fremme dybdeforståelse og samarbeidsevner i et studium hvor det brukes graderte karakterer. Vi er helt enige i at vi skal ha høyere ambisjoner for studiet enn tilegnelse av fakta og ferdigheter som kan måles ved flervalgsprøver og klinisk stasjonseksamen. Bedring av mulighetene for fordypning og personlig utvikling er viktige ambisjoner i den reviderte studieplanen, Oslo 2014.

Dette er en redigert versjon av debatten, publisert på nett 3.1. 2014. http://tidsskriftet.no/article/3120231/

1

Frich J, Lundin KEA, Os I. Karaktersystemet – avveining mellom ulike hensyn. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 14 – 5. [PubMed]

2

Hamdy H, Prasad K, Anderson MB et al. BEME systematic review: predictive values of measurements obtained in medical schools and future performance in medical practice. Med Teach 2006; 28: 103 – 16. [PubMed] [CrossRef]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler