Informasjon om mammografiscreening

Solveig Hofvind, Giske Ursin Om forfatterne

I Tidsskriftet nr. 15/2013 hevder Zahl at kvinner som inviteres til Mammografiprogrammet ikke får nøytral informasjon om effekten av screening (1). Han fremstiller også egne teorier og beregninger om mammografiscreening. Vi er dypt uenige i teoriene og regnestykkene, og mener de representerer åpenbare metodefeil (2 – 4).

Kreftregisteret skal informere kvinnene i målgruppen, befolkningen, helsepersonell og politikere om brystkreft og screening. Drifting (inkludert informasjon) og kvalitetssikring av programmet ble lagt til Kreftregisteret ved oppstart i 1995, for å unngå for tett binding mellom dette arbeidet og de som skulle utføre helsetjenesten. Kreftregisteret søker til enhver tid å gi informasjon på en best mulig måte.

Resultater fra samlestudier og nyere studier med adekvate metoder er benyttet som kilder til det informasjonsmaterialet vi har i dag. At «to liv reddes per kvinne som overdiagnostiseres» er hentet fra den europeiske samleanalysen fra 2012 (5). Vi unngår å bruke resultater fra enkeltstudier der metodologiske tilnærminger er kritisert og der resultatene avviker stort fra samlestudier, som i publikasjonene til Zahl og Kalager.

Zahl hevder at mammografiscreening er gammeldags forebyggende medisin (1). Mammografi er per i dag den eneste metoden som er vist å redusere dødelighet av brystkreft.

Det er mange kunnskapshull relatert til brystkreftutvikling. Informasjonen som gis om brystkreft og screening må derfor justeres kontinuerlig. Kreftregisterets registrering av kreftsvulster og data fra Mammografiprogrammet gir unike muligheter til å bidra til at kunnskapshullene tettes. Vårt mål er at den kunnskapen også vil bidra til å skreddersy behandlingen for den enkelte kvinne.

I fjor konkluderte en engelsk «screeningnøytral» forskergruppe at fordelene med mammografiscreening overveier ulempene, men at kvinnene må informeres om positive og negative sider før de bestemmer seg for om de vil delta (6). Kvinner som inviteres til mammografiscreening foretrekker enkel informasjon om effekten for deltakerne (7). I neste revisjon av informasjonsmaterialet om brystkreft og screening vil erfaringer fra England og nye europeiske retningslinjer, som forventes i løpet av 2014, være viktige rettesnorer i dette arbeidet.

Dette er en redigert versjon av et innlegg publisert som rask respons på nett 19.8.2013. http://tidsskriftet.no/article/3041335/

1

Zahl P-H. Informasjonen om mammografiscreening er ikke nøytral. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1557 – 8. [PubMed]

2

Tretli S, Ursin G. Overdiagnostikk ved mammografiscreening. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1206. [PubMed]

3

Zahl P-H, Strand BH, Maehlen J. Incidence of breast cancer in Norway and Sweden during introduction of nationwide screening: prospective cohort study. BMJ 2004; 328: 921 – 4. [PubMed] [CrossRef]

4

Falk RS, Hofvind S, Skaane P et al. Response to comments by Kalager et al. and Zahl et al. Int J Cancer 2013; e-publisert 3.5.2013.

5

Paci E, EUROSCREEN Working Group. Summary of the evidence of breast cancer service screening outcomes in Europe and first estimate of the benefit and harm balance sheet. J Med Screen 2012; 19 (suppl 1): 5 – 13. [PubMed] [CrossRef]

6

Independent UK Panel on Breast Cancer Screening. The benefits and harms of breast cancer screening: an independent review. Lancet 2012; 380: 1778 – 86. [PubMed] [CrossRef]

7

Citizens’ Jury on information for women about breast screening. www.informedchoiceaboutcancerscreening.org/wp-content/uploads/2013/01/OPM-ICCS-Citizens-Jury-FINAL-REPORT-07012013.pdf (18.8.2013).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler