Helseutgiftene i Norge er ikke spesielt høye

Terje L. Berstad Om forfatteren

I en rapport til Stortinget konkluderes det med at Norge har høye utgifter til helse. Andre beregninger viser at Norge er på et jevnt vesteuropeisk nivå for helseutgifter etter at man har justert for prisnivået på tjenestene.

Internasjonale sammenlikninger av helseutgifter er en viktig premiss for helsepolitikken (1). Stortinget har bestilt en sammenlikning av de norske og andre lands helseutgifter for å få vite om vi bruker mye, middels eller lite på helse i Norge. I rapporten svarer Hans Olav Melberg at Norge bruker mye på helse (2). Dette stemmer ikke med en tidligere analyse, som viste at de norske utgiftene er på det jevne (1).

Justering for prisnivå

Ved sammenlikning av utgifter til helsetjenester på tvers av landegrenser må man justere for forskjeller i landenes prisnivå. Det er flere måter å gjøre dette på. Melbergs rapport henviser til sammenlikninger basert på såkalt bruttonasjonalproduktparitet (BNP-paritet), som OECD og norske myndigheter bruker (3, 4). Da justerer man for et prisnivå som er sterkt påvirket av prisene på importerte produkter fra lavkostland, slik som for eksempel klær, hvitevarer og elektroniske apparater (5), og tar i liten grad hensyn til forskjeller i lønnsnivå landene imellom.

BNP-pariteten forutsetter at landenes prisnivå korrelerer med lønnsnivået. Norge er i gruppen land som avviker med høyere lønninger enn det prisnivået skulle tilsi, noe som gjør at vi har høyere reallønn enn i mange andre land (6). På grunn av ulikt lønns- og prisnivå mellom land kan det bli store forskjeller i hva det koster å produsere lønnsdrevne tjenester, for eksempel innen helse og i det offentlige generelt. Ønsker man å sammenlikne myndighetenes faktiske investering i helsetjenester, må man følgelig korrigere utgiftene med en faktor som tar hensyn til forskjeller i prisen på helsetjenester.

«Varekurv» av helsetjenester

Europakommisjonens statistikkontor, Eurostat, har sett dette problemet og har utarbeidet en spesifikk paritet for sammenlikning av helseutgiftene mellom land. Ved å beregne prisen på en definert «varekurv» av helsetjenester, som består av de samme tjenestene i alle land, får man en vekslingskurs som justerer for landenes prisnivå for helsetjenester.

Når helseutgiftene justeres med Eurostats paritet for helsetjenester, ligger Norge nær gjennomsnittet for de vesteuropeiske landene. Melberg forkaster imidlertid Eurostats paritet for helsetjenester, mest fordi han mener «vareutvalget» ikke er representativt for våre helsetjenester.

Bak Eurostats paritet ligger det grundige og gjentatte undersøkelser av prisen på innholdet i den definerte varekurven. Kravene som stilles til reliabilitet og validitet er høye, og kriteriene for innrapportering av lønn er mer spesifiserte enn de lønnsinnberetningene som blir gjort til OECD. Prisen på innsatsfaktorene i varekurven domineres av personellkostnader basert på brutto årslønn (inkludert sosiale utgifter) for 37,5 timers arbeidsuke for spesifiserte personellgrupper på ulike ferdighetsnivåer. For leger defineres spesialistområder som ortopedisk kirurgi, anestesi og obstetrikk. For sykepleiere er både de som er direkte knyttet til medisinske tjenester og de som utfører hjelpefunksjoner, regnet med. I tillegg er kostnader til ikke-medisinsk personell, slik som administrasjon, rengjøring, sekretærtjenester og andre kollektive tjenester, tatt med. For medikamenter, medisinsk utstyr, tannhelse og terapeutiske tjenester m.m. regnes markedspriser.

Varekurven inneholder et bredt spekter av viktige helsetjenester. Om disse er representative for helsetjenesten i Norge, kan alltid diskuteres. Poenget er at varekurven inneholder en rekke relevante helsetjenester og at innholdet er det samme i de forskjellige landene. Eurostat legger stor vekt på å gjøre det så riktig som mulig, og i flere år har de testet effekten av mange ulike helsetjenester i varekurven før de presenterer den kombinasjonen de mener gir det beste grunnlaget for sammenlikninger mellom land (7, 8). Kvalitetsmessig ligger deres beregninger på et helt annet nivå enn dem rapporten til Stortinget er basert på.

Norge er ikke på topp i Norden

I en nylig pressemelding fra NTB hevdes det, med henvisning til Nordisk statistisk årbok, at Norge er det land i Norden som bruker høyest andel av de totale offentlige utgiftene på helse: «Hver sjette krone av de offentlige utgiftene i Norge går til helsesektoren, og vi ligger med det på topp i Norden» (9).

Holdes utgiftene til langtidspleie utenfor, slik det skal gjøres ved internasjonale sammenlikninger (1, 2), brukte Norge 12,5 %, Danmark 12,2 % og Sverige 13,6 % av de offentlige utgiftene til helse i 2010 – ifølge tall fra OECD (10). Det betyr at Norge bruker hver åttende krone av de offentlige utgiftene på helse – og at vi ikke ligger på topp i Norden.

Norge har et høyt kostnadsnivå i helsesektoren, men det er ikke høyere enn for annen offentlig tjenesteproduksjon (11). Som rikt land kjøper vi faktisk unormalt lite helsetjenester – når man ser bort fra hjemmesykepleie og sykehjem (1). Dette kan være en bedre forklaring på de lange helsekøene enn for eksempel lav produktivitet ved norske sykehus.

Publisert først på nett.

1

Møinichen-Berstad TL. 2012: Norske helseutgifter sammenliknet med andre land. Samfunnsøkonomen 2012; nr. 3: 12 – 21. www.nationen.no/f/samfunnskonomen312helseutgifterendelig.pdf (20.1.2013).

2

Melberg HA. Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? Perspektiv 03/12. Oslo: Stortingets utredningsseksjon, 2012. www.stortinget.no/Global/pdf/Utredning/Perspektiv%2003–12.pdf (20.1.2013).

3

Forskningsbarometeret 2012. Forskning for forandring. Oslo: Kunnskapsdepartementet, 2012.

4

Health at a Glance 2011: Indicators OECD. Genève: OECD Publishing, 2011. www.oecd.org/health/healthpoliciesanddata/49105858.pdf (20.1.2013).

5

European Union 2007. Official Journal of the European Union 2007. Regulation (EC) No 1445/2007 of the European Parliament and of the Council of 11 December 2007 establishing common rules for the provision of basic information on Purchasing Power Parities and for their calculation and dissemination. European Union 2007: 2 – 24. eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri­OJ:L:2007:336:0001:0024:EN:PDF (20.1.2013).

6

Svennebye L. Lønnsnivå og kjøpekraft i OECDlandene. Vanskelig å sammenlikne kjøpekraft. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2011. www.ssb.no/vis/magasinet/norge_verden/art-2011-09-12-01.html (20.1.2013).

7

Eurostat and OECD. Methodological manual on purchasing power parities. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities, European Communities/OECD, 2012. epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_OFFPUB/KS-RA-12–023/EN/KS-RA-12–023-EN.PDF (20.1.2013).

8

Eurostat 2011. Purchasing power parities. Eurostat metadata. epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ITY_SDDS/EN/prc_ppp_esms.htm (20.1.2013).

9

NTB. Norge bruker mest penger på helse i Norden. www.hegnar.no/okonomi/politikk/article711917.ece (20.1.2013).

10

OECD. Statistics fra A to Z. www.oecd.org/statistics/ (20.1.2013).

11

Eurostat Statistics. epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page/portal/purchasing_power_parities/data/database (20.1.2013).

Kommentarer

(5)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Lise Askvik

Som brystkreftpasient gjennom halvannet år har jeg sett resultatet av at Norge bruker mindre på helse enn hittil kommuniser og antatt. Om igjen og om igjen har jeg sett hvordan leger, pleiere og andre lider under at de ikke får gjort en best mulig jobb fordi det periodevis skorter på alt fra grunnleggende materiale som brukbare kanyler til alvorligere mangler som sengeplasser.

Toril F. Bergsjø

Berstad viser i sin kommentarartikkel til et notat fra Stortingets utredningsseksjon; Perspektiv 03/12 Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? av Hans Olav Melberg, UiO.

Berstad hevder at Melberg i dette notatet konkluderer med at Norge bruker mye på helse. Vi ønsker å gjøre dere oppmerksom på at dette er en direkte misvisende gjengivelse av innhold og konklusjoner i Melbergs notat.

Terje L. Berstad

Toril F. Bergsjø i Stortinget utredningsseksjon oppgir at artikkelen er misvisende.

Melberg konkluderer klart og tydelig at vi har høye helseutgifter (s. 9): "Noe av grunnen til at Norge har høye utgifter er at vi har høy lønn i forhold til andre, men noe skyldes også at vi ikke er så effektive som enkelte andre land."

Det Bergsjø henviser til likner mer på en metodebeskrivelse enn en konklusjon. Hun nevner heller ikke at Melberg forkaster Eurostats paritet.

Hans Olav Melberg

Terje L. Berstad har noen kommentarer til en rapport jeg har skrevet til Stortinget om helseutgiftene i Norge (1, 2). Hovedbudskapet i rapporten er ikke at vi bruker lite eller mye på helse, men at svaret avhenger av hva man måler, hvordan man måler og hvem man sammenligner med.

I korthet kan man si at Norge ligger høyt i forhold til andre land når vi sammenligner rene dollarutgifter, vi ligger mer midt på treet når man justerer for både det generelle prisnivået og helsespesifikke priser, og vi ligger lavt i forhold til vår inntekt.

Terje L. Berstad

Melbergs figur og utsagnet: "Utregningen viser at det har mindre betydning i denne sammenligningen om man bruker det generelle prisnivået i Norge eller Eurostats indeks for helsepriser." er feil. Forskjellen mellom generelt prisnivå og prisnivå for helsetjenester i 2011 er 18,2% hos Eurostat. Det har stor betydning. Forskjellen 2009 betyr ca. 16mrd og det dekker mange behandlinger. Melberg kan ha brukt OECD sin paritet for 2008. Der er USA basislandet. Melberg har selv påvist høyt lønnsnivå innen helse i USA i sine tidligere arbeider. Pariteten er dermed ikke egnet.

Anbefalte artikler