Berstad viser i sin kommentarartikkel til et notat fra Stortingets utredningsseksjon; Perspektiv 03/12 Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? av Hans Olav Melberg, UiO.
Berstad hevder at Melberg i dette notatet konkluderer med at Norge bruker mye på helse. Vi ønsker å gjøre dere oppmerksom på at dette er en direkte misvisende gjengivelse av innhold og konklusjoner i Melbergs notat.
I Perspektiv 03/12 gjennomgår Melberg derimot ulike mål på helseutgifter. Han viser også en del fordeler og ulemper ved bruk av kjøpekraftsjusterte beløp i slike sammenhenger, inkludert Eurostats helsespesifikke prisindeks.
Han konkluderer bl.a. med følgende:
«Dersom vi likevel skal gi ett tall for å få et kortfattet svar på om vi bruker lite eller mye sammenlignet med andre, ville det vært best å bruke en helsespesifikk prisindeks. Da kommer vi nærmest noe av det vi er interessert i: Et mål på mengden helsetjenester som tilbys befolkningen. Et viktig arbeid er derfor å forbedre den helsespesifikke prisindeksen slik at den blir mer dekkende. Inntil da er det i de fleste sammenhenger best å holde seg til vanlig praksis og bruke kjøpekraftjusterte utgifter ved internasjonal sammenligning, men supplere med lønnsjusterte utgifter i en mer detaljert sammenligning.»
Dette er vesentlige nyanseringer av hovedinnholdet i Perspektiv 03/12 som Berstad bruker som utgangspunkt for sin artikkel.
Misvisende gjengivelse
Berstad viser i sin kommentarartikkel til et notat fra Stortingets utredningsseksjon; Perspektiv 03/12 Bruker Norge mye eller lite til helseformål sammenlignet med andre land? av Hans Olav Melberg, UiO.
Berstad hevder at Melberg i dette notatet konkluderer med at Norge bruker mye på helse. Vi ønsker å gjøre dere oppmerksom på at dette er en direkte misvisende gjengivelse av innhold og konklusjoner i Melbergs notat.
I Perspektiv 03/12 gjennomgår Melberg derimot ulike mål på helseutgifter. Han viser også en del fordeler og ulemper ved bruk av kjøpekraftsjusterte beløp i slike sammenhenger, inkludert Eurostats helsespesifikke prisindeks.
Han konkluderer bl.a. med følgende:
«Dersom vi likevel skal gi ett tall for å få et kortfattet svar på om vi bruker lite eller mye sammenlignet med andre, ville det vært best å bruke en helsespesifikk prisindeks. Da kommer vi nærmest noe av det vi er interessert i: Et mål på mengden helsetjenester som tilbys befolkningen. Et viktig arbeid er derfor å forbedre den helsespesifikke prisindeksen slik at den blir mer dekkende. Inntil da er det i de fleste sammenhenger best å holde seg til vanlig praksis og bruke kjøpekraftjusterte utgifter ved internasjonal sammenligning, men supplere med lønnsjusterte utgifter i en mer detaljert sammenligning.»
Dette er vesentlige nyanseringer av hovedinnholdet i Perspektiv 03/12 som Berstad bruker som utgangspunkt for sin artikkel.