Vår fremgangsmåte
De vanligste formene for stereotaktisk strålebehandling er forbundet med en mer omfattende planleggingsprosess og lengre tid i fiksert posisjon på behandlingsapparatet (45 – 60 min) enn konvensjonell behandling. Denne tidsbruken kan være vanskelig å forsvare for en pasientgruppe med metastatisk sykdom (14, 15). Ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, ønsket vi å benytte oss av de attraktive sidene stereotaktisk strålebehandling kan tilby, og samtidig ville vi prøve å forenkle prosessen, slik at denne metoden kunne bli et reelt alternativ til den konvensjonelle behandlingen pasientene tilbys – også når det gjelder behandlingskostnader.
Vi tilbyr nå behandling hvor den beregnede dosefordelingen er ekvivalent med høyavansert stereotaktisk behandling, mens planleggingsfasen er sammenliknbar med de enkle konvensjonelle metodene når det gjelder ressursbruk. Et vesentlig moment er at den beregnede dosen til medulla må holdes på et minimum, mens dosen til virvelen som behandles må være høy nok til å gi varig lokal effekt. Løsningen ble å lage et templatbasert behandlingsopplegg, altså et opplegg som i utgangspunktet er uavhengig av den enkelte pasient, men som med små justeringer kan tilpasses pasienten. Behandlingen gis med ni standardiserte feltvinkler, som gjør at strålingsdosen blir fordelt utenom medulla (fig 2). Resultatet ble en planleggingsprosess som i de fleste tilfeller tar 15 – 30 minutter, mens de mest vanlige planleggingsprotokollene ville krevd flere timer.
Den beregnede dosefordelingen gir betydelig høyere svulstdose, og en tilfredsstillende skjerming av risikoorganene i nærheten av behandlingsområdet, sett i forhold til konvensjonell behandling. Tumorområdet får over 18 Gy (midlere strålingsdose 24 Gy), mens medulla får maksimalt 12 Gy. Til sammenlikning er dosefordelingen fra et tradisjonelt opplegg, der 30 Gy gis i ti fraksjoner, vist i figur 1.
I tillegg til en betydelig økt tumordose, vil pasientene kun få ett behandlingsoppmøte – eller tre, for dem som er tidligere behandlet – der alternativene ofte ville vært ti oppmøter. Selv om dette ene oppmøtet er noe lengre enn ved konvensjonell fraksjonering – ca. 30 – 45 minutter mot 15 minutter – blir den totale behandlingstiden likevel langt kortere.
Vi mener med denne metoden å kunne tilby en behandling som tar mindre tid totalt sett for pasienten og at ressursbruken er akseptabel.