Kommentar

Sikkerhetskultur i luftambulansetjenesten

English
    Håkon Bjorheim Abrahamsen, Eirik Bjorheim Abrahamsen, Hans Morten Lossius
    Se alle artikler
    Håkon Bjorheim Abrahamsen

    Håkon Bjorheim Abrahamsen (f. 1975) jobber som lege i spesialisering ved anestesiavdelingen, Stavanger universitetssjukehus, og er doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Forskningsprosjektet hans utgår fra Universitetet i Bergen og omhandler menneskelige faktorer og pasientsikkerhet i prehospitale tjenester, med særlig søkelys på luftambulansetjenesten i Norge. Han har en solid tverrfaglig bakgrunn som ingeniør med spesialisering i medisinsk teknologi og kybernetikk.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Forfatteren er stipendiat i 50 % stilling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og forskningen er fullfinansiert derfra. Forfatteren er ansatt i 50 % klinisk stilling ved Stavanger universitetssjukehus og jobber prehospitalt på luftambulansebasen i Stavanger som en del av den kliniske stillingen.

    Email: hakon.bjorheim.abrahamsen@norskluftambulanse.no

    Stiftelsen Norsk Luftambulanse

    og

    Anestesiavdelingen

    Stavanger universitetssjukehus

    Se alle artikler
    Eirik Bjorheim Abrahamsen

    Eirik Bjorheim Abrahamsen (f. 1979) er førsteamanuensis i risikostyring ved Universitetet i Stavanger. Han har bred ingeniørfaglig bakgrunn med sivilingeniørutdanning i henholdsvis industriell økonomi, med spesialisering i prosjektledelse, og i offshoreteknologi, med spesialisering i sikkerhet. Han tok doktorgraden i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger i 2006.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging

    Universitetet i Stavanger

    Se alle artikler
    Hans Morten Lossius

    Hans Morten Lossius (f. 1959) er professor i prehospital avansert akuttmedisin ved Nettverk for medisinske vitenskaper, Universitetet i Stavanger, og han leder forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han er spesialist i anestesiologi og har bred klinisk og akademisk erfaring innen pre- og «in»hospital akuttmedisin og beredskap. Han har arbeidet med en rekke forskningsprosjekter innen prehospital avansert akuttmedisin.

    Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

    Stiftelsen Norsk Luftambulanse

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Hvert år skades og dør flere tusen pasienter som følge av uønskede hendelser og medisinsk feilbehandling i norsk helsevesen. Akuttmedisinske intervensjoner, utført i luftambulansetjenesten, kan anses som spesielt risikofylte. En landsomfattende kartlegging av pasientsikkerhetsklimaet i luftambulansetjenesten starter i vår, og kan være et viktig bidrag for å bedre pasientsikkerheten.

    Helsepersonell har som ideal ikke å volde pasienter skade. «Primum non nocere» – først, gjør ikke skade – er det førende prinsippet i den hippokratiske legeed. Sitatet står fortsatt helt sentralt i medisinsk etikk. Likevel forekommer uønskede hendelser med pasientskade som følge. Omfanget og alvorlighetsgraden av slike hendelser ble først tallfestet på 1990-tallet, og i 1999 publiserte Institute of Medicine rapporten To err is human: building a safer health system, der det ble det anslått at mellom 44 000 og 98 000 amerikanere hvert år dør på sykehus i USA som følge av uønskede hendelser (1). I 2010 ble det gjennomført en liknende undersøkelse i Norge som konkluderte med at det årlig dør om lag 4 700 pasienter i norske sykehus på grunn av pasientskader (2).

    Uønskede hendelser

    Uønskede hendelser

    Det er ofte sammensatte årsaker til at uønskede hendelser i helsevesenet inntreffer (3). En rekke studier har vist at menneskelig svikt er medvirkende årsak i inntil 80 % av uønskede hendelser i risikoutsatt industri, inklusiv anestesi og intensivmedisin (4). Minst halvparten av disse hendelsene kunne sannsynligvis vært forhindret (5).

    Luftambulansetjenesten behandler og transporterer et stadig økende antall pasienter (6). Vi vet at uønskede hendelser og feil også forekommer i denne tjenesten (7). Det er flere forhold ved luftambulansetjenesten som skiller den fra sykehuset, og som gjør den ekstra sårbar for menneskelig svikt. Det er rimelig å anta at dette øker forekomsten av uønskede hendelser tilsvarende, men omfanget er usikkert. Personellet som jobber i denne tjenesten, eksponeres for et bredt spekter av akuttmedisinske problemstillinger hos pasienter i alle aldersgrupper. Pasientene som trenger assistanse, er ofte alvorlig syke eller livstruende skadet. I tillegg er tidsaspektet kritisk og marginene svært små. Denne pasientgruppen krever avanserte intervensjoner, for eksempel endotrakeal intubasjon og intensiv overvåking under transport, og må ofte respiratorbehandles og tilkobles annet avansert, medisinsk teknisk utstyr underveis. Beslutninger vedrørende ulike behandlingsalternativer og operative forhold, som hvordan pasienten skal transporteres og til hvilket sykehus, må tas på et sparsomt grunnlag og under tidspress. I praksis er det svært begrenset anledning til å konferere med spesialister på sykehuset angående behandlingen. Under transport og ved overlevering av pasienten mellom helsepersonell kan det lett oppstå misforståelser. Informasjon kan gå tapt, og uønskede hendelser kan oppstå (8).

    Pasientsikkerhetskultur eller ukultur

    Pasientsikkerhetskultur eller ukultur

    I tillegg til slike kontekstspesifikke faktorer anser man at mangel på god pasientsikkerhetskultur er en viktig medvirkende årsak til uønskede hendelser (9). «Pasientsikkerhetskultur» og «pasientsikkerhetsklima» er til dels overlappende begreper, og i litteraturen benyttes de ofte feilaktig om hverandre.

    Vi kan se på pasientsikkerhetskulturen som en delkomponent av organisasjonskulturen, og den kan forstås som et sett av felles ideer, verdier, regler, normer og holdninger til pasientsikkerhetsarbeid i organisasjonen.

    Pasientsikkerhetsklimaet kan vi betrakte som et øyeblikksbilde av pasientsikkerhetskulturen, og man bruker begrepet for å beskrive arbeidstakernes opplevelse av hvordan pasientsikkerheten blir håndtert på arbeidsplassen (9)

    Målinger av pasientsikkerhetsklima

    Målinger av pasientsikkerhetsklima

    For å få en dypere forståelse for pasientsikkerhetskulturen i luftambulansetjenesten kan man gjennomføre målinger av pasientsikkerhetsklimaet blant operativt personell i tjenesten (9). Slike målinger vil kunne gi oss et øyeblikksbilde av kulturen i de organisatoriske enhetene som man undersøker. Styrker og svakheter kan dermed identifiseres, tiltak kan iverksettes, og endringer kan monitoreres over tid. På denne måten tror vi at man kan bedre sikkerheten for pasientene og redusere forekomsten av uønskede hendelser.

    Førsteforfatter har påbegynt et doktorgradsprosjekt, som finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, for å studere både menneskelige faktorer ved uønskede hendelser i luftambulansetjenesten og pasientsikkerhetsklimaet i organisasjonen.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Det er et uttalt behov for å bedre pasientsikkerheten i luftambulansetjenesten, som i norsk helsevesen for øvrig. Det er sannsynlig at potensialet for bedring av pasientsikkerheten er størst i de mest risikoutsatte tjenestene. En kartlegging av pasientsikkerhetsklimaet er en proaktiv strategi som vil kunne gi verdifull innsikt i områder med forbedringspotensial.

    Det er nødvendig med dyptgripende holdningsendringer på alle nivåer i helsevesenet – også prehospitalt. Tverrfaglig pasientsikkerhetsarbeid må betraktes som en investering, ikke som en utgiftspost.

    Vi trenger endring – og vi trenger den nå!

    Publisert først på nett 28.3. 2012

    Kommentarer  ( 0 )
    Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.
    Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
    Publisert: 17. april 2012
    Utgave 7,  17. april 2012
    Tidsskr Nor Legeforen 17. april 2012
    doi:
    10.4045/tidsskr.12.0147

    Mottatt 1.2. 2012, første revisjon innsendt 27.2. 2012, godkjent 8.3. 2012. Medisinsk redaktør Merete Kile Holtermann.
    Opphavsrett: ©️️ Tidsskriftet 2025
    PlumX
    132
    : 
    797-8
    Publisert: 17. april 2012
    Utgave 7, 17. april 2012
    Tidsskr Nor Legeforen 2012
    132
    : 
    797-8
    doi: 10.4045/tidsskr.12.0147

    Mottatt 1.2. 2012, første revisjon innsendt 27.2. 2012, godkjent 8.3. 2012. Medisinsk redaktør Merete Kile Holtermann.
    Opphavsrett:
    ©️️ Tidsskriftet 2025
    Plum Print visual indicator of research metrics PlumX Metrics
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på