Se artikkelen og alle kommentarer

Sikkerhetskultur i luftambulansetjenesten

Håkon Bjorheim Abrahamsen, Eirik Bjorheim Abrahamsen, Hans Morten Lossius Om forfatterne
Artikkel

Hvert år skades og dør flere tusen pasienter som følge av uønskede hendelser og medisinsk feilbehandling i norsk helsevesen. Akuttmedisinske intervensjoner, utført i luftambulansetjenesten, kan anses som spesielt risikofylte. En landsomfattende kartlegging av pasientsikkerhetsklimaet i luftambulansetjenesten starter i vår, og kan være et viktig bidrag for å bedre pasientsikkerheten.

Helsepersonell har som ideal ikke å volde pasienter skade. «Primum non nocere» – først, gjør ikke skade – er det førende prinsippet i den hippokratiske legeed. Sitatet står fortsatt helt sentralt i medisinsk etikk. Likevel forekommer uønskede hendelser med pasientskade som følge. Omfanget og alvorlighetsgraden av slike hendelser ble først tallfestet på 1990-tallet, og i 1999 publiserte Institute of Medicine rapporten To err is human: building a safer health system, der det ble det anslått at mellom 44 000 og 98 000 amerikanere hvert år dør på sykehus i USA som følge av uønskede hendelser (1). I 2010 ble det gjennomført en liknende undersøkelse i Norge som konkluderte med at det årlig dør om lag 4 700 pasienter i norske sykehus på grunn av pasientskader (2).

Uønskede hendelser

Det er ofte sammensatte årsaker til at uønskede hendelser i helsevesenet inntreffer (3). En rekke studier har vist at menneskelig svikt er medvirkende årsak i inntil 80 % av uønskede hendelser i risikoutsatt industri, inklusiv anestesi og intensivmedisin (4). Minst halvparten av disse hendelsene kunne sannsynligvis vært forhindret (5).

Luftambulansetjenesten behandler og transporterer et stadig økende antall pasienter (6). Vi vet at uønskede hendelser og feil også forekommer i denne tjenesten (7). Det er flere forhold ved luftambulansetjenesten som skiller den fra sykehuset, og som gjør den ekstra sårbar for menneskelig svikt. Det er rimelig å anta at dette øker forekomsten av uønskede hendelser tilsvarende, men omfanget er usikkert. Personellet som jobber i denne tjenesten, eksponeres for et bredt spekter av akuttmedisinske problemstillinger hos pasienter i alle aldersgrupper. Pasientene som trenger assistanse, er ofte alvorlig syke eller livstruende skadet. I tillegg er tidsaspektet kritisk og marginene svært små. Denne pasientgruppen krever avanserte intervensjoner, for eksempel endotrakeal intubasjon og intensiv overvåking under transport, og må ofte respiratorbehandles og tilkobles annet avansert, medisinsk teknisk utstyr underveis. Beslutninger vedrørende ulike behandlingsalternativer og operative forhold, som hvordan pasienten skal transporteres og til hvilket sykehus, må tas på et sparsomt grunnlag og under tidspress. I praksis er det svært begrenset anledning til å konferere med spesialister på sykehuset angående behandlingen. Under transport og ved overlevering av pasienten mellom helsepersonell kan det lett oppstå misforståelser. Informasjon kan gå tapt, og uønskede hendelser kan oppstå (8).

Pasientsikkerhetskultur eller ukultur

I tillegg til slike kontekstspesifikke faktorer anser man at mangel på god pasientsikkerhetskultur er en viktig medvirkende årsak til uønskede hendelser (9). «Pasientsikkerhetskultur» og «pasientsikkerhetsklima» er til dels overlappende begreper, og i litteraturen benyttes de ofte feilaktig om hverandre.

Vi kan se på pasientsikkerhetskulturen som en delkomponent av organisasjonskulturen, og den kan forstås som et sett av felles ideer, verdier, regler, normer og holdninger til pasientsikkerhetsarbeid i organisasjonen.

Pasientsikkerhetsklimaet kan vi betrakte som et øyeblikksbilde av pasientsikkerhetskulturen, og man bruker begrepet for å beskrive arbeidstakernes opplevelse av hvordan pasientsikkerheten blir håndtert på arbeidsplassen (9)

Målinger av pasientsikkerhetsklima

For å få en dypere forståelse for pasientsikkerhetskulturen i luftambulansetjenesten kan man gjennomføre målinger av pasientsikkerhetsklimaet blant operativt personell i tjenesten (9). Slike målinger vil kunne gi oss et øyeblikksbilde av kulturen i de organisatoriske enhetene som man undersøker. Styrker og svakheter kan dermed identifiseres, tiltak kan iverksettes, og endringer kan monitoreres over tid. På denne måten tror vi at man kan bedre sikkerheten for pasientene og redusere forekomsten av uønskede hendelser.

Førsteforfatter har påbegynt et doktorgradsprosjekt, som finansieres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, for å studere både menneskelige faktorer ved uønskede hendelser i luftambulansetjenesten og pasientsikkerhetsklimaet i organisasjonen.

Konklusjon

Det er et uttalt behov for å bedre pasientsikkerheten i luftambulansetjenesten, som i norsk helsevesen for øvrig. Det er sannsynlig at potensialet for bedring av pasientsikkerheten er størst i de mest risikoutsatte tjenestene. En kartlegging av pasientsikkerhetsklimaet er en proaktiv strategi som vil kunne gi verdifull innsikt i områder med forbedringspotensial.

Det er nødvendig med dyptgripende holdningsendringer på alle nivåer i helsevesenet – også prehospitalt. Tverrfaglig pasientsikkerhetsarbeid må betraktes som en investering, ikke som en utgiftspost.

Vi trenger endring – og vi trenger den nå!

Anbefalte artikler