Ola Dale, Kristian Svendsen, Petter C. Borchgrevink Om forfatterne
Artikkel

Den britiske legen Thomas Sydenham (1624 – 89), kalt «den engelske Hippokrates», kom med sitatet under for mer enn 330 år siden. Det er skammelig at store deler av verdens befolkning fremdeles ikke har tilfredsstillende tilgang på morfin.

Antall definerte døgndoser (DDD) per 100 000 innbyggere per år av opioider brukt i land over hele verden. Forfatterne har lagt inn rådata fra International Narcotics Control Board (7) i et verdenskart i et geografisk informasjonssystemprogram (GIS)

«Among the remedies which it has pleased Almighty God to give to man to relieve his sufferings, none is so universal and so efficacious as opium.»

Thomas Sydenham (1680) (1)

På verdens kreftdag 4.2. 2012 mottok mange av Legeforeningens medlemmer «morfinmanifestet», som var utarbeidet av en rekke organisasjoner (2). Bakgrunnen er at store deler av verdens befolkning ikke har tilgang på effektiv behandling av moderat til sterk kronisk smerte som følge av kreftsykdom.

Smertetrappen

I 1980-årene publiserte WHO smertetrappen, en enkel, praksisrettet retningslinje for å bedre smertebehandlingen av kreftsyke over hele verden (3). Trappen har tre trinn. Det første er paracetamol/ikke-steroide antiinflammatoriske midler, deretter tillegg av et svakt opioid som f.eks. kodein, og, hvis dette ikke fører til målet, settes sterkere opioider som morfin inn. Opioidene gis oftest som tabletter eller plaster. Behandlingen gis til faste intervaller, vanligvis som lengevirkende (sustained/controlled-release, SR/CR) to ganger i døgnet. Den billigere varianten er «vanlige» kortvirkende tabletter (immediate release, IR), som gis 4 – 6 ganger daglig og anses som like effektivt som behandling med lengevirkende. Parenteral bruk av opioider ved kreftsmerte benyttes langt sjeldnere, og da stort sett som subkutan, kontinuerlig infusjon, noe som forutsetter bruk av teknisk utstyr med betydelig kostnad, i hvert fall i et globalt perspektiv.

Utvikling og markedsføring av nye administrasjonsformer og alternative opioider har ført til at kortvirkende morfin nå brukes mye mindre i de rike vestlige landene enn lengevirkende tabletter og plastre. Et annet utviklingstrekk er at bruken av lengevirkende morfin også har gått ned. Det er ingen evidens for at de andre opioidene er bedre egnet enn morfin (4), selv om markedsføringen av de nye preparatene kan få oss til å tro noe annet.

Selv om WHOs smertetrapp ikke er evidensbasert, har den bidratt til at behandlingen av kreftsmerte er blitt mye bedre. Men til tross for dette har vi selv i Norge, med et godt helsevesen og enkel tilgang på alle preparater man måtte ønske, mange som fremdeles lider av smerte (5).

WHO har ikke bare laget smertetrappen, de har også kommet med en liste over essensielle medisiner som bør være tilgjengelig for alle til en oppnåelig pris (6). På denne listen er morfin det eneste sterke opioidet.

Tallenes tale

Kartet taler sitt eget språk. Den viser FNs tall for antall definerte døgndoser (DDD) per 100 000 innbyggere per år av opioider brukt i land over hele verden (7). WHOs definisjon av definerte døgndoser er den «antatte daglige gjennomsnittlige vedlikeholdsdose brukt for hovedindikasjonen hos en voksen av det individuelle legemidlet» (8). Det er grunn til å anta at land med høyt forbruk (de grønne) er i stand til å gi sine innbyggere et adekvat tilbud om behandling av kreftsmerte med sterke opioider. Vi ser da at befolkingen i mesteparten av verden unndras opioider – med meningsløs lidelse som følge.

En oppfordring

Manifestet oppfordrer derfor til at regjeringer, farmasøytisk industri og helseorganisasjoner skal garantere for befolkningens tilgang til kortvirkende morfin, slik at de som trenger det kan få dette medikamentet til en pris som er forsvarlig (2). Vi oppfordrer alt norsk helsepersonell, ikke minst leger, til å støtte oppropet.

Anbefalte artikler