Desentralisering av høyspesialisert medisin
Astrakhan senter for kardiovaskulær kirurgi har 167 senger, fire operasjonsstuer og topp moderne røntgenutstyr og laboratorier. Her er to avdelinger for voksenhjertekirurgi med 50 senger hver, en for barnehjertekirurgi med 17 senger, og en arytmiavdeling med 50 senger. Det er en intensivavdeling for voksne og en for barn. Sykehuset har 700 ansatte, hvorav 125 leger og 250 sykepleiere. I løpet av de første tre årene er det blitt utført 11 500 behandlingsprosedyrer og 72 000 undersøkelser, og sykehuset har 6 000 innlagte pasienter i året (Dmitry Tarasov, personlig meddelelse).
All undersøkelse og behandling er gratis. Statlige myndigheter dekker alle sykehusets utgifter. Hittil er det blitt betalt per pasientbehandling, men fra neste år vil sykehuset få et fast budsjett ledsaget av krav om et avtalt antall prosedyrer. Kostnadsrammen for en operativt behandlet pasient er om lag 70 000 norske kroner, uansett hvilket operativt inngrep som blir utført, og lengden på sykehusoppholdet. Dette gir god fortjeneste på enkle inngrep som forløper rutinemessig, mens det lett blir tap i regnskapet ved kompliserte prosedyrer der man bruker implantater, eller hvis det oppstår postoperative komplikasjoner. Allikevel mener Tarasov at økonomien i liten grad styrer valget av behandlingsstrategi, for eksempel foretar man kun 1,5 perkutan koronar intervensjon (PCI) for hver koronaroperasjon.
Her drives topp moderne kirurgi både på voksne og barn. Vi så perkutan venehøsting, miniinvasiv mitralklaffekirurgi og Ross-operasjoner for aortaklaffesykdom. På kongenittsiden var vi med på en «arterial switch» for transposisjon av de store arteriene og lukking av ventrikkel septum defekt (VSD), via høyresidig thorakotomi.
På avdelingen hvor Igor Chernov er sjef, er det tre overleger og tre utdanningskandidater som til sammen gjør drøyt 1 000 åpne hjerteoperasjoner årlig. I tillegg opererer de carotisstenoser, torakal aorta og i noen grad abdominal aorta, men ingen lunger. Avdelingen har tre faste kardiologer. Anestesilegene betjener alle avdelingene uten fast avdelingstilknytning.
Legene er rekruttert fra hele Russland. De er unge, og arbeidet er konsentrert om den kliniske virksomheten med minimale administrative belastninger. Sykehuset er lite og nyter godt av småsykehusfordelene. Ledelsen er nært knyttet til den daglige kliniske virksomheten. Sykehusdirektør Dmitry Tarasov utfører selv av og til hjerteoperasjoner. Den yngste av overlegene er 31 år gammel og gjør nesten 300 hjerteoperasjoner årlig.
Samarbeidet er godt, og det er oversiktlige forhold. Operasjonsstuene er utstyrt med det aller nyeste av utstyr, og man får inntrykk av at forholdene er lagt maksimalt til rette for klinisk utfoldelse. Det synes ikke å være spart på noe, og det arbeides mye og intenst. Utdanningskandidatene kommer rett fra studiet og arbeider ulønnet i to år. Blir de så akseptert, begynner de å operere og får da lønn.
Hva med ventelister, pasientseleksjon og transport i dette enorme området, som er så stort som Frankrike? Hvordan er etterbehandlingen og rehabiliteringen? Pasientene henvises stort sett av kardiologer i distriktet. Sjefen på barnehjertekirurgisk avdeling reiser ofte ut til distriktene, der han foretar polikliniske undersøkelser av barn og vurderer operasjonsindikasjon. Det er uhyre sjelden at kardiologer henviser pasienter eldre enn 65 år.
Sykehuset har en liten venteliste, og pasientene kan stort sett velge når de vil legges inn til operasjon. All transport foregår med bil og jernbane. Det finnes ingen flyplasser i sykehusets opptaksområde, bortsett fra i selve Astrakhan by. Dette begrenser tilgangen av øyeblikkelig hjelp, slik at sykehuset bare hadde seks akutte aortadisseksjoner, type A, foregående år, og ingen perkutan koronar intervensjon ved akutt hjerteinfarkt.
Per i dag eksisterer det ingen rehabiliteringstilbud, men det er under planlegging. Oppfølging av pasienter i periferien, med for eksempel blodfortynning etter klaffekirurgi, er til tider vanskelig.