Erfaringer fra Oslo universitetssykehus
Daværende Ullevål universitetssykehus reorganiserte sin hjerneslagbehandling i 2007. En internasjonalt ledet evalueringsgruppe beskrev høsten 2010 den valgte modellen som god og fremtidsrettet, og anbefalte at den må legges til grunn for den fremtidige slagbehandlingen ved Oslo universitetssykehus (13).
Alle pasienter med mistenkt akutt hjerneslag meldes initialt til nevrologisk vaktteam. Vakthavende nevrolog sikrer optimal diagnostikk og igangsetter akutt behandling, herunder reperfusjonsbehandling, i nært samarbeid med vakthavende nevroradiolog. Unntak kan gjøres for pasienter som åpenbart ikke er aktuelle for reperfusjonsbehandling; disse kan eventuelt tas imot av vakthavende indremedisiner, slik at de to vaktteamenes samlede kapasitet blir optimalt utnyttet. De fleste får likevel tilsyn av nevrolog før journalskriving. Alle pasienter med mistenkt transitorisk iskemisk anfall (TIA), hjerneinfarkt eller hjerneblødning, uansett alder, legges inn i Seksjon for hjerneslag, som er en seksjon i Geriatrisk avdeling, men er bemannet både med nevrologer og geriatere/indremedisinere. Det nevrologiske vaktteamet beholder det medisinske ansvaret for pasientene frem til morgenen etter innleggelsen, da ansvaret overtas av den tverrfaglige legegruppen ved Seksjon for hjerneslag. Ved behov for legetilsyn utenom ordinær arbeidstid senere i forløpet ligger ansvaret på det indremedisinske/geriatriske vaktteamet. Dette er hensiktsmessig, siden akutt forverring i den subakutte fasen som regel skyldes indremedisinske/geriatriske komplikasjoner som infeksjoner, hjerte- og karhendelser, delirium og tromboemboliske tilstander. Nevrologisk vaktlag tilkalles ved behov.
Ved seksjonen har det siden oppstarten foregått et systematisk og omfattende arbeid for videreutdanning av leger og sykepleiere. Den første tiden foregikk intravenøs trombolytisk behandling ved overvåkingsavdelingen, men fra mai 2009 er dette gjort i slagenheten. Etter opplæring blir seksjonens sykepleiere autorisert som trombolysesykepleiere. Når en pasient skal ha reperfusjonsbehandling, rykker trombolyseansvarlig sykepleier ut fra Seksjon for hjerneslag til Akuttmottaket og bistår vakthavende nevrolog. Infusjonen påbegynnes i Akuttmottaket og kontinueres under transport til slagenheten. Sykepleier bistår med hjerneovervåking i form av repeterte skåringer av NIHSS og Glascow Coma Scale samt tett monitorering av blodtrykk, puls/EKG, oksygenmetning, temperatur og blodsukker. Trombolysesykepleier overvåker pasientene også under transport til eventuell intraarteriell intervensjon, som inntil november 2010 foregikk ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, senere ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
I den videre utredningen legges det vekt på både etiologisk og topografisk diagnostikk i henhold til TOAST-klassifikasjonen (14) og Oxford-kriteriene (15). I tillegg til en klinisk nevrologisk vurdering brukes ultralydundersøkelse av precerebrale og intracerebrale arterier, CT- og MR-undersøkelser, og ved behov nevrofysiologiske undersøkelser. Alle pasienter som er innlagt med TIA, hjerneinfarkt eller hjerneblødning gjennomgår en omfattende og standardisert funksjonell kartlegging som grunnlag for en målrettet rehabilitering, basert på vurderinger av fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, sosionom og slagsykepleier. Alle pasienter blir skåret med NIHSS, Barthel ADL-indeks, Rankin-skalaen (8), Mini Mental Status Evaluering (MMSE), klokketest, Trail Making Test A og B og Ullevål afasiscreening. Andre skåringsverktøy brukes ved behov. Alle pasienter blir vurdert på tverrfaglige behandlingsmøter som holdes to ganger i uken.
Siden starten i 2007 har slagenheten behandlet 600 – 650 pasienter med akutt cerebrovaskulær sykdom per år (hjerneinfarkter, intracerebrale blødninger og transitoriske iskemiske anfall). Andelen pasienter som får hyperakutt reperfusjonsbehandling har i denne perioden økt fra under 5 % til drøyt 20 % av pasientene med iskemisk hjerneslag. Noe av økningen kan skyldes at sykehuset nå får en høyere andel pasienter som er aktuelle for trombolytisk behandling fra andre sykehusområder, men vi mener hovedårsaken er bedret logistikk internt i sykehuset, slik at flere pasienter blir vurdert i tide. Spesielt så vi en markert økning i trombolyseandelen kombinert med en reduksjon i tidsintervallet fra ankomst sykehuset til oppstart av trombolytisk behandling i forbindelse med etablering av ordningen med trombolysesykepleier og trombolytisk behandling i slagenheten i mai 2009.