Mer meningsløst om nakkesleng

Harald Schrader, Lars Jacob Stovner Om forfatterne
Artikkel

Erstatningsadvokat Knagenhjelm skriver i Tidsskriftet nr. 24/2010 at den prospektive nakkeslengsstudien fra 1999 er blitt kritisert (1), men kan fortsatt ikke vise til detaljert kritikk i et internasjonalt medisinsk tidsskrift. I en slik publikasjon må man regne med å få motbør for sine argumenter. Det gjør man ikke med løse påstander om utilstrekkelig statistikk i «studentlitteratur» (2). Derimot er det dokumentert i et meget anerkjent tidsskrift at den statistiske styrken av den prospektive studien fullt ut er tilstrekkelig, uten at dette har møtt motbør (3).

De mest sentrale aktører og profitører i whiplashindustrien i USA, Freeman og Croft, har ikke «påvist» at nakkebelastningen ved lavhastighetskollisjoner er usammenliknbar med dagliglivets aktiviteter, de har bare påstått det. At belastningen av nakken ved en rekke av dagliglivets aktiviteter ligger i samme størrelsesorden som ved lavhastighetskollisjoner, er godt dokumentert i en omhyggelig utført eksperimentell studie (4).

Knagenhjelm hevder fortsatt at det etter vanlig nakkesleng finnes objektivt påvisbare skader – uten at han kan sitere relevante studier som dokumenterer dette. Vi lar være å kommentere de av ham siterte postmortemobservasjoner og subjektive operasjonsrapporter publisert i 1995 i det for oss ukjente vitenskapelige tidsskrift Astra läkemedel AB. Den av Lord og medarbeidere gjennomførte studien med nerveblokader i fasettledd er basert på subjektive angivelser hos de behandlede pasienter (5) og indikerer i høyden at nakkesmerter i noen tilfeller kan stamme fra fasettleddene. De bekrefter imidlertid ikke at fasettleddene er blitt påført noe fysisk traume som er årsak til plagene. Med dette anser vi nakkeslengsdebatten med Knagenhjelm i Tidsskriftet for vår del som avsluttet.

Anbefalte artikler