Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sjokkbølge- og trykkbølgebehandling ved kroniske muskel- og skjelettsmerter

Kjersti Storheim, Linn Gjersing, Kristin Bølstad, May Arna Risberg Om forfatterne

Sjokkbølgebehandling (extracorporeal shock wave therapy – ESWT) ble opprinnelig utviklet for behandling av nyre- og gallestein, men har i over 20 år også vært brukt ved kroniske muskel- og skjelettlidelser (1). Sjokkbølger er i tillegg brukt til behandling av pseudoartrose (1, 2). Radial trykkbølgebehandling, også omtalt som radiale sjokkbølger (radial extracorporeal shock wave therapy – rESWT), er kommet på markedet i løpet av de siste ti årene og lanseres som et rimeligere og enklere appliserbart alternativ til lavenergi sjokkbølge (3 – 5).

Det er tekniske forskjeller mellom de apparatene som avgir sjokkbølger og de som genererer radiale trykkbølger. Dette påvirker både behandlingspraksis og behandlingsresultat (3, 4, 6 – 8). Sjokkbølger er fokuserte bølger som genereres via vann og som kan penetrere dypt ned i vevet, der energien er konsentrert på et lite og definert fokus med en radius på ca. 5 mm (1, 5). Fordi energien som avgis er fokusert, må behandlingsområdet identifiseres nøyaktig. Til dette benyttes ulike lokaliseringsmetoder som fluoroskopi, røntgen og ultralyd (9 – 11). Energimengden som avgis kan være opptil 1,5 mJ/mm², avhengig av hvilken type generator som benyttes (elektrohydraulisk, elektromagnetisk eller piezoelektrisk) og hvilken diagnose pasienten har (1, 5). Hvor dypt bølgene trenger ned i vevet avhenger av hvilken energistyrke og type generator som blir brukt – det kan være fra et par centimeter til opp mot 8 cm (5). Behandlingen er smertefull ved høyere intensitet (12, 13), og høyenergi sjokkbølgebehandling appliseres derfor ofte med lokalanestesi eller smertestillende medikamenter (14).

Radiale trykkbølger er, i motsetning til sjokkbølger, ikke-fokuserte. Energien dannes via et stempelprosjektil og overføres til vevet via en applikator med konveks overflate. Dette gjør at den sprer seg radialt/kjegleformet i vevet og raskt avtar i styrke (3, 4, 6 – 8). Radial trykkbølgebehandling brukes til å behandle et smertefullt område snarere enn et smertefullt punkt, og lokalisering av behandlingsområdet skjer ved klinisk undersøkelse og pasientens smerteangivelse (3, 4). Behandlingsområdet ligger nær applikatoren, og det er primært overflatiske smertetilstander som behandles (3, 7). Den maksimale energien ved radial trykkbølgebehandling er betydelig lavere enn den som brukes ved sjokkbølgebehandling, maksimum ca. 0,15 mJ/mm2 (7), og behandlingen er vanligvis ikke smertefull (3). Trykkbølgeenergien kan også angis i bar, 2 – 4 b er vanlig behandlingsintensitet.

Den biologiske effekten av sjokkbølgebehandling og radial trykkbølgebehandling er usikker. Én hypotese er at sjokkbølger er i stand til å knuse kalkdanninger i kroppen (15, 16). Andre hypoteser er at aktiveringen av nociseptorer blir blokkert og at dette har en hyperstimulerende, bedøvende effekt (17), at smerten forårsakes av hypovaskulære endringer (18, 19) og at man ved å øke neovaskuleringen minsker smerten og bedrer regenereringen av vev (20, 21) eller at det skapes en ekstracellulær og intracellulær påvirkning (1, 22). I bein er det observert en osteogenetisk respons hvor osteoblaster migrerer etter partiell osteocyttdød (1). I bløtvev antar man at hematom og fokal celledød stimulerer til ny vevsdanning (1, 22, 23).

Vanlig praksis er at tilstander med kalknedslag i vevet behandles med høyenergisjokkbølger og at tilstander uten med lavenergisjokkbølger eller radiale trykkbølger. Det teoretiske rasjonalet for dette er imidlertid uklart (7, 24). Behandlingen skjer vanligvis ukentlig eller hver annen uke, antall behandlinger er som oftest 3 – 5. Sjokkbølgebehandling kjennes som «stikking» i vevet der bølgenes fokuspunkt treffer. Radial trykkbølgebehandling er som en serie hurtige slag mot behandlingsområdet.

Hensikten med denne systematiske litteraturoversikten er å vurdere effekt av behandling med sjokkbølger og radiale trykkbølger ved fire hyppig forekommende kroniske smertetilstander: rotatormansjettsyndrom (rotator cuff syndrome) med eller uten kalknedslag, lateral epikondylitt og plantarfasciitt.

Materiale og metode

Artikkelen er basert på en systematisk litteraturgjennomgang. Randomiserte, kontrollerte studier (RCT) omkring diagnosene rotatormansjettsyndrom med eller uten kalknedslag, lateral epikondylitt og plantarfasciitt ligger til grunn for effektvurderingen. Det ble søkt etter slike studier i medisinske databaser. Litteraturlisten i systematiske oversiktsartikler og litteraturhenvisninger på hjemmesidene til firmaene som selger behandlingsapparatene ble også gjennomgått. Kun randomiserte, kontrollerte studier publisert i fulltekst og tilgjengelig gjennom vitenskapelige kanaler er vurdert. En detaljert beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget finnes i den utvidede metodebeskrivelsen og i e-ramme 1, e-ramme 2 og e-tabell 1.

Ramme 1

Litteratursøk

Det ble søkt etter randomiserte, kontrollerte studier i databasene PEDro, PubMed, CINAHL, EMBASE og Cochrane-biblioteket. Siste søkedato var 5.3. 2009

Søkeord og strategi:

#1 Ultrasonic Therapy (MESH)

#2 High-Energy Shock Wave Therapy (MESH)

#3 (#1) OR (#2)

#4 Fasciitis, Plantar (MESH)¹

#5 Fasciitis (MESH)¹

#6 Foot Diseases (MESH)¹

#7 (#4) OR (#5) OR (#6)

#8 Tendinopathy (MESH: NoExp)¹

#9 Tendon Injuries (MESH)¹

#10 (#8) OR (#9)

#11 Tennis Elbow (MESH)¹

#12 (#7) OR (#10) OR (#11)

# (#3) AND (#12) Limits: Humans, Randomized Controlled Trial

¹  # 4,5 og 6 dekker hældiagnoser, #8 og 9 dekker skulderdiagnoser, #11 dekker albuediagnoser

Ramme 2

PEDro-skalaspørsmålene

  1. Var inklusjonskriteriene spesifisert?¹

  2. Foregikk randomiseringen ved bruk av en anerkjent metode?

  3. Var randomiseringsprosedyren skjult?

  4. Var gruppene like i utgangspunktet (baseline) med henblikk på viktige karakteristika?

  5. Var pasienten blindet?

  6. Var behandler blindet?

  7. Var observatør/datainnsamler blindet?

  8. Var det under 15 % frafall?

  9. Ble det benyttet intention-to-treat-analyser?

  10. Var resultatene basert på forskjell i respons av behandling mellom gruppene?

  11. Var resultatene presentert med punktestimater og med variasjon?

¹  Ikke poenggivende

Tabell 1  PEDro-skår på inkluderte randomiserte studier. Artiklenes referansenummer i parentes (ESWT = sjokkbølgebehandling, rESWT = radial trykkbølgebehandling)

Spørsmål i PEDro-skår

Studie (førsteforfatter og år)

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

Sum

Metodisk kvalitet²

ESWT – rotatormansjett med kalk

Gerdesmeyer L 2003 (12)

1

1

1

1

1

0

1

1

1

1

1

9

1++

Peters J 2004 (10)

1

1

1

1

1

0

1

1

0

1

1

8

1+

Albert JD 2007 (32)

1

1

1

1

1

0

0

1

1

1

1

8

1+

Pleiner J 2004 (29)

1

1

0

1

1

1

1

0

0

1

1

7

1+

Perlick L 2003 (27)

1

1

1

1

0

0

0

1

1

1

1

7

1+

Sabeti M 2007 (31)

1

1

1

1

0

0

1

1

0

0

1

6

1–

Cosentino R 2003 (28)

1

1

0

1

1

0

1

0

0

1

0

5

1–

Hsu CJ 2008 (33)

1

0

0

1

0

0

1

1

1

0

0

4

1–

Rompe JD 1998 (24)

1

1

0

0

0

0

0

0

0

1

1

3

1–

ESWT – rotatormansjett uten kalk

Schmitt J 2001 (34)

1

1

1

1

1

0

1

1

0

1

1

8

1+

Speed CA 2002 (11)

1

1

0

1

0

0

0

0

1

1

1

5

1–

ESWT – lateral epikondylitt

Rompe JD 2004 (41)

1

1

1

1

1

0

1

1

1

1

1

9

1++

Pettrone FA 2005 (43)

1

1

1

1

1

0

1

1

1

1

1

9

1++

Haake M 2002 (37)

1

1

1

0

1

0

1

1

1

1

1

8

1+

Chung B 2004 (40)

1

1

1

1

0

0

1

1

1

1

1

8

1+

Speed CA 2002 (38)

1

1

0

1

1

0

1

1

1

1

1

8

1+

Staples MP 2008 (45)

1

1

0

1

1

0

1

0

1

1

1

7

1+

Radwan YA 2007 (44)³

1

1

1

1

0

0

0

1

0

1

1

6/8

1+

Rompe JD 1996 (18)

1

1

0

1

0

0

1

1

0

1

1

6

1–

Melikyan EY 2003 (39)

1

1

0

1

1

0

1

1

0

1

0

6

1–

Crowther MA 2002 (36)³

1

1

1

0

0

0

0

0

0

1

0

3/8

1–

ESWT – plantarfasciitt

Buchbinder R 2002 (52)

1

1

1

1

1

0

1

1

1

1

1

9

1++

Kudo P 2006 (62)

1

1

1

1

1

0

1

1

1

1

1

9

1++

Haake M 2003 (55)

1

1

0

1

1

0

1

1

1

1

1

8

1+

Gollwitzer H 2007 (8)

1

1

1

0

1

0

1

1

1

1

1

8

1+

Speed CA 2003 (57)

1

1

0

1

1

0

1

1

1

1

1

8

1+

Buch M 2002 (54)/Theodore GH 2004 (59)

1

1

0

1

1

0

1

1

0

1

1

7

1+

Rompe JD 2003 (56)

1

1

1

1

0

0

1

1

0

1

1

7

1+

Malay DS 2006 (63)

1

1

0

1

1

0

1

1

0

1

1

7

1+

Liang HW 2007 (65)

1

1

1

1

0

0

1

1

0

1

1

7

1+

Porter MD 2005 (61)³

1

1

1

1

0

0

1

1

0

1

1

7/8

1++

Ogden JA 2001/2004 (50)/(58)

1

1

0

1

1

0

1

1

0

1

0

6

1–

Abt T 2002 (51)

1

1

0

1

1

0

1

1

0

1

0

6

1–

Rompe 1996/2002 (47)/(53)

1

1

1

0

0

0

0

1

1

1

1

6

1–

Krischek O 1998 (48)

1

1

0

1

0

0

0

1

0

1

1

5

1–

Cosentino R 2001 (49)

1

1

0

1

1

0

0

1

0

1

0

5

1–

Wang 2006 (64)³

1

0

0

1

0

0

1

1

0

1

1

5/8

1–

Rompe JD 1996 (46)

1

1

0

1

0

0

0

0

0

1

1

4

1–

rESWT

Cacchio A 2006 (3)

1

1

1

1

1

0

1

1

1

1

1

9

1++

Gerdesmeyer L 2008 (4)

1

1

1

1

1

0

1

1

1

1

1

9

1++

Spacca G 2005 (6)

1

1

0

1

1

0

1

1

1

1

1

8

1+

Marks W 2008 (67)

1

1

0

1

1

0

1

1

1

1

1

8

1+

Mehra A 2003 (68)

1

1

0

0

0

0

0

1

0

1

1

4

1–

[i]

[i] ¹  Ikke poenggivende, maksimal poengsum er dermed 10 poeng (25)

²  Metodisk kvalitet er basert på kriterier fra Senter for medisinsk metodevurdering (e-fig 1) (26). Kun studier med kvalitet 1++ og 1+ er inkludert i oversiktens effektvurdering

³  Studier der man sammenlikner ESWT med andre behandlingsmetoder kan maksimalt oppnå 8 poeng

Sjokkbølgebehandling

Rotatormansjettsyndrom med kalknedslag

I studiene som er grunnlaget for vurdering av effekten av sjokkbølgebehandling på rotatormansjettsyndrom med kalknedslag var det inkludert i alt 437 pasienter (tab 2). I to studier sammenliknet man høyenergi mot lavenergi mot simulering (sham) (10, 12), i to andre høyenergi mot kontrollbehandling i form av subterapeutisk dose (29, 32) og i én høyenergi mot lavenergi (27). I alle studiene (tab 2) er konklusjonen at høyenergi sjokkbølgebehandling har statistisk signifikant effekt (evidensstyrke B, delresultater fra studier på nivå 1++ eller 1+ (e-figur 1)) på funksjon sammenliknet med kontrollbehandling, og det både på kort (12, 29, 32) og på lang sikt (12, 29). I to studier (12, 32) der det er rapportert effektforskjeller mellom grupper, er det endring i favør av høyenergi sjokkbølgebehandling sammenliknet med kontrollbehandling på henholdsvis 8,0 (95 % KI 0,9 – 15,1) og 24,4 poeng (95 % KI 17,8 – 31,0) på en funksjonsskala som går fra 0 til 100 (32, 12). En effektstørrelse på 8,0 er liten, innenfor skalaens målefeil og trolig ikke av klinisk betydning. Funnet på 24,4 er imidlertid sterkere.

Figur 1  Tabellen er fra rapporten «Medisinsk metodevurdering. En innføring» (s. 89), utgitt av Senter for medisinsk metodevurderings (SMM) sekretariat (26)

Tabell 2  Randomiserte studier med høy og middels metodisk kvalitet av sjokkbølgebehandling ved rotatormansjettsyndrom med og uten kalknedslag

Førsteforfatter (år)

Antall pasienter

Symptomvarighet (snitt) (md.)

Effekt

Indikasjon

Intervensjon

Kontroll

Varighet

Funksjon

Smerte

Kalknedslag

Metodisk kvalitet

Gerdesmeyer L (2003) (12)

N = 144

Rotatormansjettsyndrom med kalknedslag

42,2

Høyenergigruppe: 0,32 mJ/mm² × 1 500

Lavenergigruppe: 0,08 mJ/mm² × 6 000

Simulert behandling

To behandlinger med 12 – 16 dagers mellomrom

Høyenergi bedre enn lavenergi. Ingen forskjell mellom lavenergi- og kontrollbehandling¹

Høyenergi bedre enn lavenergi. Ingen forskjell mellom lavenergi- og kontrollbehandling¹

Høyenergi og lavenergi bedre enn kontroll. Høyenergi bedre enn lavenergi¹

Høy

Peters J (2004) (10)

N = 90

Rotatormansjettsyndrom med kalknedslag

> 6

Høyenergigruppe: 0,44 mJ/mm² × 1 500

Lavenergigruppe: 0,15 mJ/mm² × 1 500

Simulert behandling

Behandling hver 6. uke inntil symptomfrihet, maks 5 behandlinger

Ikke rapportert

Residiv i løpet av 6 md.: Høyenergi 0 %

Lavenergi 87 %Kontroll 100 %

Etter 6 md.: Høyenergi 0 % Lavenergi 100 %

Kontroll 100 %

Middels

Albert JD (2007) (32)

N = 80

Rotatormansjettsyndrom med kalknedslag

38,8

1 Hz (1 impuls/sek) × 200, deretter 2Hz. Maks 0,45 mJ/mm²

Totalt 2 500 impulser

Subterapeutisk dose

2 behandlinger med 2 ukers mellomrom

Bedre enn kontroll²

Ingen forskjell²

Ingen forskjell²

Middels

Pleiner J (2004) (29)

N = 43 (57 skuldre)

Rotatormansjettsyndrom med kalknedslag

> 6

0,28 mJ/mm² × 2 000 × 2 (2,5 Hz)

Subterapeutisk dose

2 behandlinger med 2 ukers mellomrom

Bedre enn kontroll³

Ingen forskjell³

Ingen forskjell³

Middels

Perlick L (2003) (27)

N = 80

Rotatormansjettsyndrom med kalknedslag

32

Høyenergigruppe: 0,42 mJ/ mm² × 2000

Lavenergigruppe: 0,23 mJ/mm² × 2 000

2 behandlinger med 3 ukers mellomrom

Ingen forskjell⁴

Ikke rapportert

Ingen forskjell⁵

Middels

Schmitt J (2001) (34)

N = 40

Rotatormansjettsyndrom uten kalknedslag

> 6

0,11 mJ/mm² × 2 000

Simulert behandling

3 behandlinger med en ukes mellomrom

Ingen forskjell⁶

Ingen forskjell⁶

Middels

[i]

[i] ¹  Vurdert etter 1 år. Vurdering etter 3 md. og 6 md. er utelatt fra tabellen |

²  Vurdert etter 3 md.

³  Vurdert etter 7 md. Vurdering av funksjon og smerte etter 1 uke og 3 md. samt kalknedslag etter 3 md. er utelatt fra tabellen |

⁴  Vurdert etter 3 md. og 1 år

⁵  Vurdert etter 1 år |

⁶  Vurdert etter 6 uker og 3 md.

Når det gjelder effekt på smerte, er det motstridende resultater. I to studier (10, 12) er det rapportert om positiv effekt gjennom hele oppfølgingsperioden på henholdsvis seks måneder (10) og ett år (12). I to andre studier (29, 32) var det ikke effekt på smerte – verken etter tre (29, 32) eller sju måneder (29). Når det gjelder effekt på kalknedslag, spriker også resultatene – i to studier (10, 12) rapporteres det om absorpsjon av kalk som følge av høyenergi sjokkbølgebehandling, i to andre finner man ikke dette (29, 32). I studiene der effekten av høyenergi sjokkbølgebehandling versus lavenergi sjokkbølgebehandling (10, 12, 27) ble undersøkt, er det motstridende resultater for alle utfallsmål og på alle måletidspunkter (tab 2).

Rotatormansjettsyndrom uten kalknedslag

I studien om rotatormansjettsyndrom uten kalknedslag (medium kvalitet) (tab 2) var 40 pasienter med kroniske smerter inkluderert. Det var ingen effekt – verken på funksjon eller smerte – av lavenergi sjokkbølgebehandling sammenliknet med simulert behandling (34).

Lateral epikondylitt

I alt var det inkludert 722 pasienter med lateral epikondylitt i studiene som ligger til grunn for effektvurderingen (e-tab 3). Resultatene for funksjon i dagliglivet er motstridende når det gjelder perioden til og med tre måneder etter avsluttet behandling (37, 41, 43, 45), mens det i studier med langtidsoppfølging (6 md. og 12 md.) er konsistente funn – sjokkbølgebehandling har ikke bedre effekt på funksjon enn kontrollbehandling (37, 41, 45). For smerte er funnene de samme.

Tabell 3  Randomiserte studier med høy og middels metodisk kvalitet av sjokkbølgebehandling ved lateral epinkondylitt

Symptomvarighet (snitt)

Effekt

Førsteforfatter (år)

Antall pasienter

Intervensjon

Kontroll

Varighet

Funksjon

Smerte

Gripestyrke

Metodisk kvalitet

Rompe JD (2004) (41)

N = 78

24,5 md.

0,09 mJ/mm² × 2 000, 4Hz

Simulert behandling

3 behandlinger med 1 ukes mellomrom

Ingen forskjell¹

Ingen forskjell¹

Ingen forskjell¹

Høy

Pettrone FA (2005) (43)

N = 114

21 md.

0,06 mJ/mm² × 2 000

Simulert behandling

3 behandlinger med 1 ukes mellomrom.

Crossover til sjokkbølgebehandling for kontroll etter 12 uker

Bedre enn kontroll²

Bedre enn kontroll²

Ingen forskjell²

Høy

Haake M (2002) (37)

N = 271

25,2 md.

0,07 – 0,09 mJ/mm² × 2 000

Simulert behandling

3 behandlinger med 6 – 8 dagers mellomrom

Ingen forskjell³

Ingen forskjell³

Middels

Chung B (2004) (40)

N = 60

20,7 uker

0,03 – 0,17 mJ/mm² × 2 000

Simulert behandling

3 behandlinger med 1 ukes mellomrom

Ikke rapportert

Ingen forskjell⁴

Ingen forskjell⁴

Middels

Speed CA (2002) (38)

N = 75

14 md.

0,18 mJ/mm² × 1 500

Simulert behandling

3 behandlinger med en måneds mellomrom

Ikke rapportert

Ingen forskjell⁵

Middels

Staples MP (2008) (45)

N = 68

12 md.

Intensitet etter maks tålegrense (snitt)

0,56 mJ/mm² × 2 000 (variasjonsbredde 0,10 – 1,22)

Subterapeutisk dose

Tre behandlinger, 1 gang per uke

Ingen forskjell⁶

Ingen forskjell⁶

Ingen forskjell⁶

Middels

Radwan YA (2007) (44)

N = 56

17,5 md.

Sjokkbølgegruppe: 0,12 – 0,22 mJ/mm² × 100, deretter 0,22 mJ/mm² × 1 400

Kirurgigruppe: tenotomi av ekstensorenes utspring

Sjokkbølgegruppe: En behandling. Ny behandling etter 3 uker ved manglende effekt

Ingen forskjell⁷

Ingen forskjell⁷

Ingen forskjell⁷

Middels

[i]

[i] ¹  Vurdert etter 12 md. Vurdering etter 3 md. er utelatt fra tabellen

²  Vurdert etter 3 md.

³  Vurdert etter 6 uker, 3 md. og 12 md.

⁴  Vurdert etter 2 md.

⁵  Vurdert etter 1 md., 2 md. og 3 md.

⁶  Vurdert etter 6 uker, 3 md. og 6 md.

⁷  Vurdert etter 3 uker og 6 uker, 3 md. og 12 md.

I fire studier var effektvariabelen «gripestyrke» inkludert (40, 41, 43, 45). Konklusjonen i samtlige er at sjokkbølgebehandling ikke har effekt, verken på kort eller på lang sikt. I den ene studien der man sammenliknet sjokkbølgebehandling og kirurgi, var det ingen forskjell i effekt (44).

Plantarfasciitt

I studiene av høy og middels kvalitet var det inkludert i alt 1 232 pasienter med diagnosen plantarfasciitt og kroniske symptomer med varighet av minst seks måneder. Majoriteten hadde ved inklusjonstidspunktet hatt plagene betydelig lenger. Unntaket var en studie der sjokkbølgebehandling ble sammenliknet med kortisoninjeksjon, der hadde pasientene hatt plager i 12 uker (e-tab 4). I åtte studier (ni artikler) er sjokkbølgebehandling sammenliknet med simulert behandling (8, 54 – 57, 59, 62, 63) eller kontrollbehandling, bestående av subterapeutisk dose (52). Intensiteten i disse åtte studiene er svært heterogen, den varierer fra 0,08 mJ/mm² til 0,56 mJ/mm². I én studie (65) er høyenergi sjokkbølgebehandling sammenliknet med lavenergibehandling, i en annen sjokkbølgebehandling med kortisoninjeksjon (61).

Tabell 4  Randomiserte studier med høy og middels metodisk kvalitet av sjokkbølgebehandling ved plantarfasciitt

Symptomvarighet (snitt)

Effekt

Førsteforfatter (år)

Antall pasienter

Intervensjon

Kontroll

Varighet

Funksjon

Smerte

Metodisk kvalitet

Buchbinder R (2002) (52)

N = 166

43,7 uker

Økende energi fra 0,02 mJ/mm til 0,33 mJ/mm² × 2 000 – 2 500

Subterapeutisk dose

3 behandlinger med en ukes mellomrom

6 og 12 uker: ingen forskjell¹

6 uker og 12 uker: ingen forskjell

Høy

Kudo P (2006) (62)

N = 114

29,2 md.

0,36 mJ/mm² × 3 800

Simulert behandling

En behandling

Ikke rapportert separat²

3 md.: bedre enn kontroll

Høy

Haake M (2003) (55)

N = 272

13 md.

0,08 mJ/mm² × 4 000

Simulert behandling

3 behandlinger med 12 – 16 dagers mellomrom

6 uker, 3 md. og 12 md.: ingen forskjell¹

6 uker, 3 md.og 12 md.: ingen forskjell

Middels

Gollwitzer H (2007) (8)

N = 40

11,7 md.

0,25 mJ/mm² × 2 000

Simulert behandling

3 behandlinger med en ukes mellomrom

3 md.: bedre enn kontroll

3 md.: bedre enn kontroll

Middels

Speed CA (2003) (57)

N = 88

15,1 md.

0,12 mJ/mm² × 1 500

Simulert behandling

3 behandlinger med en måneds mellomrom

Ikke rapportert

1 md., 2 md., 3 md. og 6 md.: ingen forskjell

Middels

Buch M (2002) (54)/Theodore GH (2004) (59)

N = 150

23 md.

Gradvis økende til 0,36 mJ/mm2 × 3 500

Simulert behandling

En behandling

3 md.: bedre enn kontroll²

3 md.: Morgensmerte: bedre enn kontroll

Annen smerte: ingen forskjell³

Middels

Rompe JD (2003) (56)

N = 45

19 md.

Gradvis økende til 0,16 mJ/mm² × 2 100

Simulert behandling

3 behandlinger med 1 ukes mellomrom

Ikke rapportert separat⁴

6 md. og 12 md.: bedre enn kontroll

Middels

Malay DS (2006) (63)

N = 172

28,8 md.

Gradvis økende til høyeste intensitet

Simulert behandling

En behandling

1 md., 2 md. og 3 md.: ingen forskjell

Trykksmerte: 1 md.: ingen forskjell

2 md. og 3 md.: bedre enn kontroll

VAS: 1 md. og 2 md.: ingen forskjell

3 md.: bedre enn kontroll

Middels

Liang HW (2007) (65)

N = 53 (78 føtter)

> 6 md.

Høyenergigrupe: 0,56 mJ/mm2 × 2 000

Lavenergigruppe: 0,12 mJ/mm² × 2 000

3 behandlinger med en ukes mellomrom

3 md. og 6 md.: ingen forskjell

3 md. og 6 md.: ingen forskjell

Middels

Porter MD (2005) (61)

N = 132

12 uker

Kortikosteroidinjeksjon: 1 ml betametason (5,7 mg) og 2 ml lignokain 1 %

En kortikosteroidinjeksjon

Ikke rapportert

3 md.: kortikosteroid bedre enn sjokkbølge

Høy

Sjokkbølge: 0,08 mJ/mm² × 1 000

3 sjokkbølgebehandlinger med en ukes mellomrom.

12 md.: ingen forskjell

[i]

[i] ¹  Funksjon og gangfunksjon

²  Smerte og funksjon vurdert samlet etter 3 md.: ingen forskjell

³  Annen smerte = daglig aktivitet, kveld, sport

⁴  Smerte og funksjon vurdert samlet etter 6 md. og 12 md.: bedre enn kontroll

I de åtte studiene med sammenlikning av sjokkbølgebehandling og kontrollbehandling er resultatene både for funksjon og smerte motstridende. Gangfunksjon som effektmål er inkludert i to studier (52, 55), i begge er konklusjonen at sjokkbølgebehandling er uten effekt. I studien (av medium kvalitet) der man sammenliknet høyenergi sjokkbølgebehandling og lavenergibehandling, var det ingen forskjell mellom disse (65).

Et funn i høykvalitetsstudien der man sammenliknet sjokkbølgebehandling med kortisoninjeksjon (61) er at kortison har best effekt på smerte på kort sikt (2,16 poeng i favør av kortison på en skala fra 0 til 10, spredningsmål ikke oppgitt) og på lang. Fordi spredningsmål ikke er oppgitt, er det vanskelig å vurdere hvor sikkert dette funnet er.

Radial trykkbølgebehandling

Studiene om effekt av radial trykkbølgebehandling (tab 5) kan oppsummeres som følger: Ved diagnosen rotatormansjettsyndrom med kalknedslag (en høykvalitetsstudie) (3) er det evidensstyrke A for at radial trykkbølgebehandling har positiv effekt på funksjon (22,9 og 21,9 poeng i favør av trykkbølge på korttids- og langtidsoppfølging (skala 0 – 35), utregninger basert på opplysninger i artikkelen), på smerte (5,2 og 6,1 cm (skala 1 – 10)) og på kalknedslag (borte hos 86,6 %). Ved diagnosen lateral epikondylitt er det evidensstyrke B for at radial trykkbølgebehandling har positiv effekt på effektvariablene funksjon (23,5 og 25,0 poeng i favør av trykkbølge på korttids- og langtidsoppfølging (skala 0 – 100), utregninger basert på opplysninger i artikkelen) og smerte (4,5 og 6 i favør av trykkbølge på korttids- og langtidsoppfølging (skala 0 – 10)) (6).

Tabell 5  Oversikt over randomiserte studier av radial trykkbølgebehandling av høy og middels metodisk kvalitet

Symptomvarighet (snitt)

Effekt

Førsteforfatter (år)

Antall pasienter

Indikasjon

Intervensjon

Kontroll

Varighet

Funksjon

Smerte

Metodisk kvalitet

Cacchio A (2006) (3)

N = 90

Rotatormansjettsyndrom med kalknedslag¹

13,5 md.

1,5 b × 500 + 2,5 b × 2000

Subterapeutisk dose

4 ganger over 3 – 4 uker

Bedre enn kontroll²

Bedre enn kontroll²

Høy

Spacca G (2005) (6)

N = 62

Lateral epikondylitt

10 md.

1,2 b × 500 + 1 b × 1 500

Subterapeutisk dose

4 ganger over 3 – 4 uker

Bedre enn kontroll²

Bedre enn kontroll²

Middels

Gerdesmeyer L (2008) (4)

N = 252

Plantarfasciitt

25 md.

0,16 mJ/mm² × 2 000

Simulert behandling

3 ganger over 5 – 6 uker

Bedre enn kontroll³

Bedre enn kontroll³

Høy

Marks W (2008) (67)

N = 25

Plantarfasciitt

28,3 md.

2,5 b × 500 + 2,5 b × 2 000

Subterapeutisk dose

3 ganger over 10 dager

Ingen forskjell⁴

Ingen forskjell⁴

Middels

[i]

[i] ¹  Intervensjon viste bedre effekt enn kontroll på kalknedslag etter én uke |

²  Vurdert like etter avsluttet behandling og etter 6 md.

³  Vurdert etter 12 uker |

⁴  Vurdert etter 6 md.

Forskjellene i effekt gruppene imellom er store i begge studier, men fordi det i artiklene ikke er rapportert spredningsmål på effektforskjeller mellom gruppene, er det en viss usikkerhet forbundet med resultatene. For diagnosen plantarfasciitt er resultatene i de to randomiserte studiene av høy og middels metodisk kvalitet som per i dag er publisert motstridende (4, 67).

Bivirkninger

Bivirkninger er beskrevet i alle studier hvor dette er registrert. De vanligste er milde og forbigående, i form av smerte under behandlingen, rapportert hos opptil 80 % av pasientene (62), smerte etter behandlingen, hematom eller erytem på behandlingsstedet. I to studier finner man sterke smerter ved høyenergi sjokkbølgebehandling og behov for intravenøs (12) eller oral smertebehandling (27). Uvelhet og kvalme under behandlingen rammer mange pasienter (37, 40, 41, 43, 55). Mer alvorlige, men også forbigående bivirkninger, i form av akutt bursitt (27), parestesier (43, 54, 59, 62) og synkope under behandling (37, 57), rapporteres også. Høyenergi sjokkbølgebehandling (10, 12, 27, 32, 54, 59, 62) er generelt forbundet med hyppigere bivirkninger enn lavenergibehandling og radial trykkbølgebehandling.

Diskusjon

Resultatene i denne systematiske litteraturgjennomgangen, basert på studier av høy og middels kvalitet, viser at det er evidensstyrke A for at radial trykkbølgebehandling (rESWT) har positiv effekt på alle utfallsmål ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag og at sjokkbølgebehandling (ESWT) ikke har effekt ved kronisk lateral epikondylitt. Videre, med evidensstyrke B, at radial trykkbølgebehandling har positiv effekt ved kronisk lateral epikondylitt og at høyenergi sjokkbølgebehandling har positiv effekt på funksjon ved kronisk kalkskulder.

Lavenergi sjokkbølgebehandling kommer ut som ineffektiv ved kronisk rotatormansjettsyndrom uten kalknedslag (alle utfallsmål) og har dårlig effekt på gangfunksjonen ved kronisk plantarfasciitt. Behandlingen har dårligere effekt enn kortisoninjeksjon på kort sikt og tilsvarende effekt som kortisoninjeksjon på lang sikt ved kronisk plantarfasciitt. Sjokkbølgebehandling og kirurgi har samme effekt ved kronisk lateral epikondylitt (evidensstyrke B). At sjokkbølgebehandling er ineffektivt ved flere lidelser, er i tråd med resultatene i tidligere systematiske oversiktsartikler (69 – 72).

Radiale trykkbølger er et nyere, enklere og rimeligere behandlingsalternativ og det som nå vanligvis brukes ved muskel- og skjelettsmerter. Kun få studier av tilfredsstillende metodisk kvalitet er publisert. Det er støtte for å bruke radial trykkbølgebehandling ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag og ved kronisk lateral epikondylitt.

De enkeltresultater vi har trukket frem for å belyse den kliniske nytteverdien, er av varierende størrelse og/eller er ufullstendig rapportert, og det er bare pasienter med kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag man med rimelig sikkerhet kan si vil kunne ha nytte av å forsøke behandling med sjokkbølger eller radiale trykkbølger. Man kan også vurdere å prøve radiale trykkbølger ved kronisk lateral epikondylitt. Behandling med sjokkbølger eller radiale trykkbølger er ofte smertefullt, særlig er høyenergi sjokkbølgebehandling forbundet med smerter og andre forbigående symptomer.

Vi har i denne systematiske oversikten valgt å skille mellom behandling gitt med sjokkbølger og behandling med radiale trykkbølger. I en annen systematisk oversikt (73) er ikke dette gjort. Radiale trykkbølger markedsføres ofte som lavenergi sjokkbølge. Fordi apparater som avgir sjokkbølger og apparater som genererer radiale trykkbølger fysisk sett er ulike og behandlingspraksisen dels er ulik, mener vi imidlertid at det er riktig med dette skillet – inntil det foreligger studier der man direkte sammenlikner behandling med sjokkbølger og behandling med radiale trykkbølger.

Vi trenger mer kunnskap om virkningsmekanismene ved de to behandlingsmodalitetene før de eventuelt kan sidestilles. Eksempelvis er det i de studiene på høyenergi sjokkbølgebehandling som ligger til grunn for vår konklusjon om at dette har positiv effekt på funksjon ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag, ikke ledsagende konsistente funn som tyder på at kalken absorberes (12, 29, 32). I studien på radial trykkbølgebehandling der man også fant positiv klinisk effekt på kalkskulder, var det ledsagende effekt på kalknedslaget (3), men det har vært stilt spørsmål ved om radiale trykkbølger er i stand til å knuse kalk (7). Det er også vanskelig å tolke resultatene som tyder på at lavenergi sjokkbølgebehandling og kirurgi har samme effekt ved lateral epikondylitt (44), dog er effekten av kirurgi og ulike kirurgiske teknikker ved denne tilstanden også uklar (74).

Vi har ikke gjort metastatistikk i denne systematiske litteraturgjennomgangen – dette fordi heterogeniteten mellom de inkluderte studiene er så vidt store når det gjelder inklusjons- og eksklusjonskriterier, diagnostisering, applisering av kontrollbehandling, dosering av behandling, effektmål og hvorvidt det er brukt anestesi og radiologisk guiding for å identifisere behandlingsområdet. Dette valget støttes av andre (4, 8). Vi mener imidlertid at vi har begrenset faren for å trekke konklusjoner på feil grunnlag ved kun å inkludere studier av høy og middels metodisk kvalitet i vår effektvurdering (25).

Dette valget understøttes av det man fant i en systematisk oversiktsartikkel på feltet, der man gjorde forsøk på å gruppere data i en kvantitativ metaanalyse (72). Her var det en statistisk signifikant, men klinisk sett meget liten effekt på delvariabelen morgensmerte ved kronisk plantarfasciitt når både høykvalitets- og lavkvalitetsstudier ble inkludert i analysen. Effekten forsvant imidlertid da lavkvalitetsstudiene ble ekskludert (72). Å begrense kunnskapsgrunnlaget til kun å ta med studier av høy og middels metodisk kvalitet har dessuten sikret at langt de fleste inkluderte studier er dobbeltblindet. I dobbeltblindede studier har det vist seg å være en bedring i smerte i placebogruppen på 40 %, sammenliknet med bare 4 % i singelblindede studier (8).

Til tross for vektlegging av studier av høy og middels kvalitet i denne systematiske litteraturoversikten kan andre metodiske forhold knyttet til studiene ha påvirket konklusjonen. Eksempelvis er det i en del av studiene som er inkludert, et lavt antall forsøkspersoner. Dette kan føre til type 2-feil (75). Ved ikke å ha utført metastatistikk og fått frem effektstørrelser på tvers av studier kan vi også ha trukket konklusjoner om statistisk signifikant positiv behandlingseffekt i tilfeller hvor den faktiske effektstørrelsen i realiteten er liten og ikke klinisk signifikant (26, 72). Det kan også være viktig å ha in mente at enkelte studier er industrifinansierte (72).


Artikkelen er en systematisk oversikt om effekt av sjokkbølgebehandling og av radial trykkbølgebehandling. Randomiserte, kontrollerte studier (RCT) ved diagnosene rotatormansjettsyndrom med eller uten kalknedslag, lateral epikondylitt og plantarfasciitt ligger til grunn for effektvurderingen. Det ble søkt etter studier i følgende databaser: PEDro, PubMed, CINAHL, EMBASE og Cochrane-biblioteket. Søkestrategien finnes i e-ramme 1. Siste søkedato var 5.3. 2009. Litteraturlisten i systematiske oversiktsartikler (identifisert etter samme søkestrategi som angitt i rammen) ble også gjennomgått. Vi har i tillegg gått gjennom litteraturhenvisninger på hjemmesidene til firmaene som selger behandlingsapparater, men kun randomiserte, kontrollerte studier publisert i fulltekst og tilgjengelig gjennom vitenskapelige kanaler er vurdert.

Hovedbudskap

  • Sjokkbølgebehandling har kun effekt på kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag

  • Radial trykkbølgebehandling er enklere å anvende, men få gode studier er gjort. Foreliggende studier tyder på positiv effekt ved kronisk rotatormansjettsyndrom med kalknedslag og kronisk lateral epikonlylitt

  • Behandlingen er ofte smertefull, særlig gjelder det høyenergi sjokkbølgebehandling

Oppgitte interessekonflikter:

Ingen

1

Ogden JA, Tóth-Kischkat A, Schultheiss R. Principles of shock wave therapy. Clin Orthop Relat Res 2001; nr. 387: 8 – 17. [PubMed] [CrossRef]

2

Wild C, Khene M, Wanke S. Extracorporeal shock wave therapy in orthopedics. Assessment of an emerging health technology. Int J Technol Assess Health Care 2000; 16: 199 – 209. [PubMed] [CrossRef]

3

Cacchio A, Paoloni M, Barile A et al. Effectiveness of radial shock-wave therapy for calcific tendinitis of the shoulder: single-blind, randomized clinical study. Phys Ther 2006; 86: 672 – 82. [PubMed]

4

Gerdesmeyer L, Frey C, Vester J et al. Radial extracorporeal shock wave therapy is safe and effective in the treatment of chronic recalcitrant plantar fasciitis: results of a confirmatory randomized placebo-controlled multicenter study. Am J Sports Med 2008; 36: 2100 – 9. [PubMed] [CrossRef]

5

ISMST. Homepage of The International Society for Muskoloskeletal Shockwave Therapy. www.ismst.com/start.htm (30.9.2010).

6

Spacca G, Necozione S, Cacchio A. Radial shock wave therapy for lateral epicondylitis: a prospective randomised controlled single-blind study. Eura Medicophys 2005; 41: 17 – 25. [PubMed]

7

Gerdesmeyer L, Gollwitzer H, Diehl P et al. Radial extracorporeal shockwave therapy (rESWT) in orthopaedics. Journal für Mineralstoffwechsel 2004; 11: 36 – 9.

8

Gollwitzer H, Diehl P, von Korff A et al. Extracorporeal shock wave therapy for chronic painful heel syndrome: a prospective, double blind, randomized trial assessing the efficacy of a new electromagnetic shock wave device. J Foot Ankle Surg 2007; 46: 348 – 57. [PubMed] [CrossRef]

9

Sabeti-Aschraf M, Dorotka R, Goll A et al. Extracorporeal shock wave therapy in the treatment of calcific tendinitis of the rotator cuff. Am J Sports Med 2005; 33: 1365 – 8. [PubMed] [CrossRef]

10

Peters J, Luboldt W, Schwarz W et al. Extracorporeal shock wave therapy in calcific tendinitis of the shoulder. Skeletal Radiol 2004; 33: 712 – 8. [PubMed] [CrossRef]

11

Speed CA, Richards C, Nichols D et al. Extracorporeal shock-wave therapy for tendonitis of the rotator cuff. A double-blind, randomised, controlled trial. J Bone Joint Surg Br 2002; 84: 509 – 12. [PubMed] [CrossRef]

12

Gerdesmeyer L, Wagenpfeil S, Haake M et al. Extracorporeal shock wave therapy for the treatment of chronic calcifying tendonitis of the rotator cuff: a randomized controlled trial. JAMA 2003; 290: 2573 – 80.

13

Haake M, Böddeker IR, Decker T et al. Side-effects of extracorporeal shock wave therapy (ESWT) in the treatment of tennis elbow. Arch Orthop Trauma Surg 2002; 122: 222 – 8. [PubMed] [CrossRef]

14

Rompe JD, Meurer A, Nafe B et al. Repetitive low-energy shock wave application without local anesthesia is more efficient than repetitive low-energy shock wave application with local anesthesia in the treatment of chronic plantar fasciitis. J Orthop Res 2005; 23: 931 – 41.

15

Daecke W, Kusnierczak D, Loew M. Long-term effects of extracorporeal shockwave therapy in chronic calcific tendinitis of the shoulder. J Shoulder Elbow Surg 2002; 11: 476 – 80. [PubMed] [CrossRef]

16

Loew M, Daecke W, Kusnierczak D et al. Shock-wave therapy is effective for chronic calcifying tendinitis of the shoulder. J Bone Joint Surg Br 1999; 81: 863 – 7. [PubMed] [CrossRef]

17

Haake M, Deike B, Thon A et al. Exact focusing of extracorporeal shock wave therapy for calcifying tendinopathy. Clin Orthop Relat Res 2002; 397: 323 – 31. [PubMed] [CrossRef]

18

Rompe JD, Hope C, Küllmer K et al. Analgesic effect of extracorporeal shock-wave therapy on chronic tennis elbow. J Bone Joint Surg Br 1996; 78: 233 – 7. [PubMed]

19

Melzack R. Prolonged relief of pain by brief, intense transcutaneous somatic stimulation. Pain 1975; 1: 357 – 73. [PubMed] [CrossRef]

20

Wang CJ, Huang HY, Pai CH. Shock wave-enhanced neovascularization at the tendon-bone junction: an experiment in dogs. J Foot Ankle Surg 2002; 41: 16 – 22. [PubMed] [CrossRef]

21

Orhan Z, Alper M, Akman Y et al. An experimental study on the application of extracorporeal shock waves in the treatment of tendon injuries: preliminary report. J Orthop Sci 2001; 6: 566 – 70. [PubMed] [CrossRef]

22

Speed CA. Extracorporeal shock-wave therapy in the management of chronic soft-tissue conditions. J Bone Joint Surg Br 2004; 86: 165 – 71. [PubMed] [CrossRef]

23

Cheing GL, Chang H. Extracorporeal shock wave therapy. J Orthop Sports Phys Ther 2003; 33: 337 – 43. [PubMed]

24

Rompe JD, Bürger R, Hopf C et al. Shoulder function after extracorporal shock wave therapy for calcific tendinitis. J Shoulder Elbow Surg 1998; 7: 505 – 9. [PubMed] [CrossRef]

25

Maher CG, Sherrington C, Herbert RD et al. Reliability of the PEDro scale for rating quality of randomized controlled trials. Phys Ther 2003; 83: 713 – 21. [PubMed]

26

Senter for medisinsk metodevurdering. Medisinsk metodevurdering. En innføring. Oslo: SINTEF Unimed, 2003.

27

Perlick L, Luring C, Bathis H et al. Efficacy of extracorporal shock-wave treatment for calcific tendinitis of the shoulder: experimental and clinical results. J Orthop Sci 2003; 8: 777 – 83. [PubMed] [CrossRef]

2048946

Cosentino R, De Stefano R, Selvi E et al. Extracorporeal shock wave therapy for chronic calcific tendinitis of the shoulder: single blind study. Ann Rheum Dis 2003; 62: 248–50. [PubMed] [CrossRef]

29

Pleiner J, Crevenna R, Langenberger H et al. Extracorporeal shockwave treatment is effective in calcific tendonitis of the shoulder. A randomized controlled trial. Wien Klin Wochenschr 2004; 116: 536 – 41. [PubMed]

2048950

Krasny C, Enenkel M, Aigner N et al. Ultrasound-guided needling combined with shock-wave therapy for the treatment of calcifying tendonitis of the shoulder. J Bone Joint Surg Br 2005; 87: 501–7. [PubMed] [CrossRef]

2048952

Sabeti M, Dorotka R, Goll A et al. A comparison of two different treatments with navigated extracorporeal shock-wave therapy for calcifying tendinitis – a randomized controlled trial. Wien Klin Wochenschr 2007; 119: 124–8. [PubMed] [CrossRef]

32

Albert JD, Meadeb J, Guggenbuhl P et al. High-energy extracorporeal shock-wave therapy for calcifying tendinitis of the rotator cuff: a randomised trial. J Bone Joint Surg Br 2007; 89: 335 – 41. [PubMed] [CrossRef]

2048956

Hsu CJ, Wang DY, Tseng KF et al. Extracorporeal shock wave therapy for calcifying tendinitis of the shoulder. J Shoulder Elbow Surg 2008; 17: 55–9. [PubMed]

34

Schmitt J, Haake M, Tosch A et al. Low-energy extracorporeal shock-wave treatment (ESWT) for tendinitis of the supraspinatus. A prospective, randomised study. J Bone Joint Surg Br 2001; 83: 873 – 6. [PubMed] [CrossRef]

2048960

Rompe JD, Hopf C, Küllmer K et al. Low-energy extracorporal shock wave therapy for persistent tennis elbow. Int Orthop 1996; 20: 23–7. [PubMed] [CrossRef]

2048962

Crowther MA, Bannister GC, Huma H et al. A prospective, randomised study to compare extracorporeal shock-wave therapy and injection of steroid for the treatment of tennis elbow. J Bone Joint Surg Br 2002; 84: 678 – 9. [PubMed] [CrossRef]

37

Haake M, König IR, Decker T et al; Extracorporeal Shock Wave Therapy Clinical Trial Group. Extracorporeal shock wave therapy in the treatment of lateral epicondylitis : a randomized multicenter trial. J Bone Joint Surg Am 2002; 84-A: 1982 – 91. [PubMed]

2048966

Speed CA, Nichols D, Richards C, et al. Extracorporeal shock wave therapy for lateral epicondylitis – a double blind randomised controlled trial. J Orthop Res 2002; 20: 895–8.

2048968

Melikyan EY, Shahin E, Miles J et al. Extracorporeal shock-wave treatment for tennis elbow. A randomised double-blind study. J Bone Joint Surg Br 2003; 85: 852–5. [PubMed]

40

Chung B, Wiley JP. Effectiveness of extracorporeal shock wave therapy in the treatment of previously untreated lateral epicondylitis: a randomized controlled trial. Am J Sports Med 2004; 32: 1660 – 7. [PubMed] [CrossRef]

41

Rompe JD, Decking J, Schoellner C et al. Repetitive low-energy shock wave treatment for chronic lateral epicondylitis in tennis players. Am J Sports Med 2004; 32: 734 – 43. [PubMed] [CrossRef]

2048974

Melegati G, Tornese D, Bandi M et al. Comparison of two ultrasonographic localization techniques for the treatment of lateral epicondylitis with extracorporeal shock wave therapy: a randomized study. Clin Rehabil 2004; 18: 366–70. [PubMed] [CrossRef]

43

Pettrone FA, McCall BR. Extracorporeal shock wave therapy without local anesthesia for chronic lateral epicondylitis. J Bone Joint Surg Am 2005; 87: 1297 – 304. [PubMed] [CrossRef]

44

Radwan YA, Elsobhi G, Badawy WS et al. Resistant tennis elbow: shock-wave therapy versus percutaneous tenotomy. Int Orthop 2008; 32: 671 – 7.

45

Staples MP, Forbes A, Ptasznik R et al. A randomized controlled trial of extracorporeal shock wave therapy for lateral epicondylitis (tennis elbow). J Rheumatol 2008; 35: 2038 – 46. [PubMed]

2048982

Rompe JD, Hopf C, Nafe B et al. Low-energy extracorporeal shock wave therapy for painful heel: a prospective controlled single-blind study. Arch Orthop Trauma Surg 1996; 115: 75–9. [PubMed] [CrossRef]

2048984

Rompe JD, Küllmer K, Riehle H-M et al. Effectiveness of low-energy extracorporal shock waves for chronic plantar fasciitis. Foot Ankle Surg 1996; 2: 215–21. [CrossRef]

2048986

Krischek O, Rompe JD, Herbsthofer B et al. Symptomatische niedrig-energetische Stoßwellentherapie bei Fersenschmerzen und radiologisch nachweisbarem plantaren Fersensporn. Z Orthop Ihre Grenzgeb 1998; 136: 169–74. [PubMed] [CrossRef]

2048988

Cosentino R, Falsetti P, Manca S et al. Efficacy of extracorporeal shock wave treatment in calcaneal enthesophytosis. Ann Rheum Dis 2001; 60: 1064–7. [PubMed] [CrossRef]

2048990

Ogden JA, Alvarez R, Levitt R et al. Shock wave therapy for chronic proximal plantar fasciitis. Clin Orthop Relat Res 2001; 387: 47–59. [PubMed] [CrossRef]

2048992

Abt T, Hopfenmüller W, Mellerowicz H. Stoßwellentherapie bei therapieresistenter Plantarfasziitis mit Fersensporn: eine prospektiv randomisiert plazebokontrollierte Doppelblindstudie. Z Orthop Ihre Grenzgeb 2002; 140: 548–54. [PubMed] [CrossRef]

52

Buchbinder R, Ptasznik R, Gordon J et al. Ultrasound-guided extracorporeal shock wave therapy for plantar fasciitis: a randomized controlled trial. JAMA 2002; 288: 1364 – 72.

2048996

Rompe JD, Schoellner C, Nafe B. Evaluation of low-energy extracorporeal shock-wave application for treatment of chronic plantar fasciitis. J Bone Joint Surg Am 2002; 84-A: 335–41. [PubMed]

2048998

Buch M, Knorr U, Fleming L et al. Extrakorporale Stoßwellentherapie beim symptomatischen Fersensporn – eine Übersicht. Orthopade 2002; 31: 637 – 44. [PubMed] [CrossRef]

55

Haake M, Buch M, Schoellner C et al. Extracorporeal shock wave therapy for plantar fasciitis: randomised controlled multicentre trial. BMJ 2003; 327: 75. [PubMed] [CrossRef]

2049002

Rompe JD, Decking J, Schoellner C et al. Shock wave application for chronic plantar fasciitis in running athletes. A prospective, randomized, placebo-controlled trial. Am J Sports Med 2003; 31: 268 – 75. [PubMed]

2049004

Speed CA, Nichols D, Wies J et al. Extracorporeal shock wave therapy for plantar fasciitis. A double blind randomised controlled trial. J Orthop Res 2003; 21: 937 – 40.

2049006

Ogden JA, Alvarez RG, Levitt RL et al. Electrohydraulic high-energy shock-wave treatment for chronic plantar fasciitis. J Bone Joint Surg Am 2004; 86-A: 2216–28. [PubMed]

2049008

Theodore GH, Buch M, Amendola A et al. Extracorporeal shock wave therapy for the treatment of plantar fasciitis. Foot Ankle Int 2004; 25: 290–7.

2049010

Labek G, Auersperg V, Ziernhöld M et al. Einfluss von Lokalanästhesie und Energieflussdichte bei niederenergetischer Extrakorporaler Stoßwellentherapie der chronischen Plantaren Fasziitis. Z Orthop Ihre Grenzgeb 2005; 143: 240–6. [PubMed] [CrossRef]

61

Porter MD, Shadbolt B. Intralesional corticosteroid injection versus extracorporeal shock wave therapy for plantar fasciopathy. Clin J Sport Med 2005; 15: 119–24. [PubMed] [CrossRef]

2049014

Kudo P, Dainty K, Clarfield M et al. Randomized, placebo-controlled, double-blind clinical trial evaluating the treatment of plantar fasciitis with an extracoporeal shockwave therapy (ESWT) device: a North American confirmatory study. J Orthop Res 2006; 24: 115 – 23. [PubMed] [CrossRef]

2049016

Malay DS, Pressman MM, Assili A et al. Extracorporeal shockwave therapy versus placebo for the treatment of chronic proximal plantar fasciitis: results of a randomized, placebo-controlled, double-blinded, multicenter intervention trial. J Foot Ankle Surg 2006; 45: 196–210. [PubMed] [CrossRef]

2049018

Wang CJ, Wang FS, Yang KD et al. Long-term results of extracorporeal shockwave treatment for plantar fasciitis. Am J Sports Med 2006; 34: 592–6. [PubMed] [CrossRef]

65

Liang HW, Wang TG, Chen WS, Hou SM. Thinner Plantar Fascia Predicts Decreased Pain After Extracorporeal Shock Wave Therapy. Clin Orthop Relat Res 2007; 460: 219 – 25.

2049022

Tornese D, Mattei E, Lucchesi G et al. Comparison of two extracorporeal shock wave therapy techniques for the treatment of painful subcalcaneal spur. A randomized controlled study. Clin Rehabil 2008; 22: 780–7. [PubMed] [CrossRef]

67

Marks W, Jackiewicz A, Witkowski Z et al. Extracorporeal shock-wave therapy (ESWT) with a new-generation pneumatic device in the treatment of heel pain. A double blind randomised controlled trial. Acta Orthop Belg 2008; 74: 98 – 101. [PubMed]

2049026

Mehra A, Zaman T, Jenkin AI. The use of a mobiloe lithotripter in the treatment of tennis elbow and plantar fasciitis. Surgeon 2003; 1: 290–2.

69

Harniman E, Carette S, Kennedy C et al. Extracorporeal shock wave therapy for calcific and noncalcific tendonitis of the rotator cuff: a systematic review. J Hand Ther 2004; 17: 132 – 51. [PubMed] [CrossRef]

70

Buchbinder R, Green SE, Youd JM et al. Systematic review of the efficacy and safety of shock wave therapy for lateral elbow pain. J Rheumatol 2006; 33: 1351 – 63. [PubMed]

71

Buchbinder R, Green SE, Youd JM et al. Shock wave therapy for lateral elbow pain. Cochrane Database Syst Rev 2005; nr. 4: CD003524. [PubMed]

72

Thomson CE, Crawford F, Murray GD. The effectiveness of extra corporeal shock wave therapy for plantar heel pain: a systematic review and meta-analysis. BMC Musculoskelet Disord 2005; 6: 19. [PubMed] [CrossRef]

73

Rompe JD, Maffulli N. Repetitive shock wave therapy for lateral elbow tendinopathy (tennis elbow): a systematic and qualitative analysis. Br Med Bull 2007; 83: 355 – 78. [PubMed] [CrossRef]

74

Karkhanis S, Frost A, Maffulli N. Operative management of tennis elbow: a quantitative review. Br Med Bull 2008; 88: 171 – 88. [PubMed] [CrossRef]

75

Altman DG. Practical statistics for medical research. 1. utg. London: Chapman & Hall, 1991.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler

Annonse
Annonse