Artikkel
GABA-analogen pregabalin har vist seg å ha både antiepileptiske (1) , anxiolytiske (2) og analgetiske effekter (3) , selv om aspekter ved det siste nylig har vært diskutert i Tidsskriftet nr. 10/2010 (4) . Disse egenskapene synes ut fra prekliniske undersøkelser ikke å skyldes stimulering av GABAA -reseptorkomplekset, men snarere en presynaptisk binding til α₂δ-subenheten av spenningsavhengige Ca2+ -kanaler. Dette skulle gi en dempende effekt uten de GABA-erge midlers misbruks- og avhengighetsproblematikk. Midlet ble imidlertid tidlig overvåket av både de europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter med tanke på misbruk. Chalabianloo & Schjøtt konkluderte i Tidsskriftet i 2009 (5) med «at pregabalin sannsynligvis hadde lavere avhengighets- og misbrukspotensial enn tradisjonelle rusmidler ...», men mye tyder på at misbrukspotensialet til pregabalin ikke er godt nok undersøkt (6) . Nå foreligger to publikasjoner der man peker på at pregabalin kan misbrukes.
I en kasusbeskrivelse i American Journal of Psychiatry beskrives en 47 år gammel mann som oppfylte DSM-kriteriene for avhengighet (7) og i en gjennomgang av spontanrapportert misbruk eller avhengighet til de svenske legemiddelmyndighetene i perioden 1980 – 2009 fant forskerne at 16 av 198 rapporter omhandlet pregabalin, hvilket forfatterne anser som et tydelig signal på at pregabalin kan være forbundet med misbruk (8) . En ny medisins misbrukspotensial er ofte vanskelig å undersøke i kontrollerte studier utført på et lite antall, sterkt selekterte pasienter som følges nøye opp (9) . I tidlige faser må vi derfor anvende spontanrapportering for å identifisere misbruk og avhengighet. I lys av dette er disse to tidlige publikasjonene interessante og gir oss grunn til fortsatt å holde øye med pregabalin.