Peroral antibiotikabehandling av urinveisinfeksjon hos barn

Farmakologiske forhold

Et barn med øvre urinveisinfeksjon skal behandles med baktericide antibiotika som har god penetrasjon i nyreparenkymet. Betalaktamantibiotika er velegnet. To penicilliner (pivmecillinam og amoksicillin) og ett førstegenerasjons kefalosporin (kefaleksin) er de eneste perorale betalaktamer til behandling av urinveisinfeksjon som er på markedet i Norge. På grunn av kort halveringstid bør disse preparatene doseres minst tre ganger i døgnet. Bivirkningsprofilen er relativt lik, vanligst er bivirkninger i hud og gastrointestinalkanal. Kombinasjonen amoksicillin-klavulansyre er ennå ikke på markedet i Norge, men er mye brukt i andre land. Klavulansyre er en betalaktamasehemmer som forhindrer at amoksicillin blir inaktivert av betalaktamaser, spesielt fra gramnegative bakterier. Farmakokinetikken og bivirkningsprofilen for kombinasjonspreparatet er ellers lik modersubstansen amoksicillin.

Trimetoprim-sulfametoksazol (TMS) hemmer to påfølgende trinn i bakteriens folsyresyntese, og virker bactericid ved konsentrasjoner der virkestoffene hver for seg kun har bakteriostatisk effekt. Halveringstiden for begge innholdsstoffene angis til 8 – 15 timer, men varierer med alderen (5). Trimetoprim-sulfametoksazol kan doseres to ganger i døgnet. Bivirkninger i hud og gastrointestinalkanal, i hovedsak relatert til sulfametoksazol, er vanligst. Risikoen for slike reaksjoner øker med økende dose og behandlingstid. Det er beskrevet meget sjeldne, men alvorlige blod- og leverbivirkninger (5). Trimetoprim-sulfametoksazol anbefales ikke til spedbarn under seks uker. Hos nyfødte kan sulfametoksazol konkurrere med bilirubin om binding til albumin og gi økt risiko for kjerneicterus. Hos barn under 2 – 3 måneder kan hemming av folsyresyntesen medføre folsyremangel.

Kinoloner er bredspektrede antibiotika med baktericid effekt og god vevspenetrasjon. Det anbefales imidlertid tilbakeholdenhet med bruk av kinoloner til barn på grunn av risikoen for bivirkning på brusk og skjelett. Permanente osteoartikulære problemer eller påvirket vekst er dog ikke dokumentert (6).

Barn med nedre urinveisinfeksjon kan behandles med bakteriostatiske preparater som nitrofurantoin og trimetoprim. Nitrofurantoin har flere ulike angrepspunkter hos grampositive og gramnegative urinveispatogene bakterier. Forekomsten av resistens mot nitrofurantoin hos Escherichia coli har vært stabilt lav i flere tiår (5). Nitrofurantoin skilles ut renalt, men har dårlig vevspenetrasjon og skal derfor ikke brukes ved øvre urinveisinfeksjon. Vanligst er bivirkninger i hud og gastrointestinalkanal. Inntak i forbindelse med måltidene øker absorpsjonen og gir mindre risiko for kvalme. Det er beskrevet meget sjeldne tilfeller av alvorlige bivirkninger fra lunge, lever og blod (5). Nitrofurantoin skal ikke brukes til barn under en måned på grunn av økt risiko for bivirkninger hos de aller yngste.

Trimetoprim virker i hovedsak bakteriostatisk, men kan, avhengig av konsentrasjon og følsomhet, være baktericid for enkelte bakteriestammer. Bivirkninger i hud og gastrointestinale bivirkninger forekommer sjeldnere enn ved bruk av kombinasjonen trimetoprim-sulfametoksazol. Trimetoprim i terapeutiske doser anbefales ikke brukt til barn under 2 – 3 måneder på grunn av risiko for folsyremangel. Lavdose trimetoprim som forebyggende behandling ved misdannelser i urinveiene har imidlertid vært mye brukt også til nyfødte og anses som trygt.

Tabell 1 viser aktuelle perorale antibiotika markedsført i Norge samt formuleringer og preparater som kan skaffes etter søknad om registreringsfritak.