Maleriet
Med dette bildet lyktes det Rembrandt å frembringe en livaktighet som ikke var sett i denne typen gruppeportretter tidligere (16). Her er ikke anatomiforelesningen et overfladisk motiv for å portrettere medlemmene i et laug. Ved hjelp av tilskuernes spente oppmerksomhet setter han tvert imot undervisningen i forgrunnen. Bildet er helt nyskapende sammenliknet med de tidligere maleriene av anatomiforelesninger, som alle hadde en klar symmetrisk oppbygning og der fremstillingen av kirurgene var det viktigste (fig 2). I Rembrandts komposisjon er de sju tilskuerne plassert i venstre bildehalvdel, bare foreleseren, dr. Tulp, befinner seg på høyre side. Liket har en diagonal plassering i bildet. Alle tilskuerne, med unntak av en, er opptatt av selve disseksjonen og stirrer ikke på maleren, noe som ellers var vanlig på denne typen bilder. Rembrandt bader kirurgene i påfallende sterkt lys, som kommer inn fra venstre. Dermed oppnår han at alle personene trer frem fra det omgivende mørket som en enhet og på den måten oppfattes som en sluttet gruppe (7, 14).
I bakgrunnen til høyre holder Hartman Hartmanszoon et stykke papir der navnene til de sju tilskuerne er skrevet. Kun to av disse (Slabberaan og de Wit) var på den tiden kirurgimestre og medlemmer av kirurglauget i Amsterdam. De øvrige var mindre kjente kirurger som ble brakt inn for at man kunne fordele utgiftene til maleriet på flere. Bak står Frans van Loenen, som ser ut mot oss og gir inntrykk av å samle vår oppmerksomhet som tilskuere på selve disseksjonen. Til venstre står Adriaan Slabberaan, som kaster et blikk på den oppslåtte læreboken i høyre bildekant. Man får en bestemt følelse av at han skal til å se tilbake på preparatet etter å ha sjekket hvordan dette er beskrevet i boken. De som har studert anatomi, kjenner nok igjen denne vanen. Boken kan godt være den berømte De Humani Corporis Fabrica av Andreas Vesalius fra 1543. Eller kanskje den nyere Anatomia av Adrianus Spiegelius og Julius Casserius fra 1627. Helt til venstre er portrettet av Jacob Koolvelt, som ble lagt til senere. Han ser rett på dr. Tulp og gir inntrykk av å høre etter hva som blir sagt. Enkelte mener at hans portrett kanskje er lagt inn av en annen enn Rembrandt (5, 9).
Matthijs Calkoen, kirurgen nærmest dr. Tulp, stirrer intenst på hans venstre hånd. Det samme gjør Jacob Block bak ham, mens Jacob de Wit bøyer seg litt frem for å se det anatomiske preparatet som dr. Tulp foreleser om.
På bildet kan man iaktta en viss diskrepans i størrelse på den bakerste overekstremiteten, som er dissekert, og den fremste, som er urørt (fig 1). Mange mener derfor at Rembrandt her har brukt et annet, ferdig dissekert anatomisk preparat som modell (5, 8, 9). Det kan også være at han har støttet seg til anatomiske plansjer av Vesalius eller Casserius. Ved røntgenundersøkelse av maleriet har man sett at likets venstre arm endte i en amputasjonsstump. Dette søkte Rembrandt å kamuflere ved å male inn en ny arm over (9). Andre har ment at Rembrandt ikke helt forsto hva dr. Tulp egentlig foreleste om, og at han senere har måttet korrigere bildet av den grunn (7).
I infrarødt lys har man også sett andre endringer på bildet. Papiret med navnene på tilskuerne er også lagt til senere. Under denne navnelisten så man en anatomitegning med underarmens muskler og sener. Dette ville forsterket dynamikken i bildet, idet Hartmanszoon nylig har sett opp fra boken og fullført bevegelsen til Slabberaan foran i bildet. Det siste navnet på listen, Jacob Koolvelt, er malt i en annen stil enn Rembrandts, følgelig av en annen hånd. Det synes også som at personen på toppen av bildet, Frans van Loenen, opprinnelig var malt med hatt, et attributt som senere er blitt radert vekk, sannsynligvis for ikke å bli for dominerende i forhold til hovedpersonen, dr. Tulp (5, 6).