Fastlegenes deltakelse i legevakt

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Legevaktarbeid oppleves ofte som en belastning og er beheftet med økt risiko for å gjøre feil. Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge fastlegenes vaktdeltakelse og holdninger til legevaktarbeid.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Et spørreskjema ble sendt til alle landets fastleger. Vaktdeltakelse ble analysert i forhold til lege-, liste- og kommunekarakteristika.

    Resultater.

    Resultater.

    Vi fikk svar fra 2 913 fastleger (78 %). 50 % deltok fullt i legevakt, 15 % delvis og 35 % ikke. 28 % hadde formelt fritak og 13 % hadde en fast vikar som tok vaktene deres. Kvinnelige leger deltok sjeldnere i legevakt, og vaktdeltakelsen avtok med legenes alder. Vaktdeltakelsen var lavere i store og sentrale kommuner. Interkommunale legevaktordninger medførte redusert vaktbelastning, men økte ikke legenes vaktdeltakelse. Listekarakteristika hadde liten innvirkning. Bare 16 % ønsket å ta ekstravakter, og 60 % forsøkte å gi fra seg mange av vaktene sine. Bare 16 % av vaktleger under 55 år ville fortsette med legevakt etter fylte 55 år. Leger i utkantkommuner opplevde legevaktarbeid som mer faglig utfordrende, men dårligere betalt enn leger i sentrale strøk og de ønsket oftere å flytte fra kommunen.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Mange fastleger velger vekk legevaktarbeid. Med et aldrende fastlegekorps vil dette bli et økende problem for små og sårbare vaktordninger.

    Abstract

    Background.

    Out-of-hours work is often perceived as burdensome and there is an inherent increased risk of making mistakes. The aim of the study was to examine Regular General Practitioners’ (RGPs’) experiences with and attitudes to out-of-hours work.

    Material and methods.

    A questionnaire was sent to all RGPs in Norway. Participation in out-of-hours work was analysed against characteristics of the physician, list, and municipality.

    Results.

    2 913 RGPs responded (78 %). 50 % participated fully, 15 % partly, and 35 % did not participate in out-of-hours work. 28 % were formally exempted, and 13 % had a regular locum. Women and elderly RGPs participated less, as did RGPs in large and central municipalities. Out-of-hours cooperatives covering several municipalities reduced the amount of work, but did not increase the RGPs’ participation rate. List characteristics had little influence on the participation rate. 60 % of the RGPs tried to give away most of their duties, 16 % wanted more out-of-hours work than their regular duties and 16 % of those below 55 years who were still doing out-of-hours work wanted to continue after 55 years. RGPs in small and remote municipalities considered out-of-hours work more challenging, but less remunerating, and more often wanted to move from the municipality.

    Interpretation.

    Many RGPs do not participate in out-of-hours work. As Norwegian RGPs constitute an aging cohort, this may become an increasing problem.

    Main findings
    Tabell

    Hovedbudskap

    • Bare halvparten av fastlegene deltar fullt i legevakt

    • Eldre og kvinnelige leger i sentrale kommuner deltar minst

    • Svært få leger ønsker å fortsette med legevakt etter 55 år

    • Interkommunale vaktordninger øker ikke vaktdeltakelsen

    Artikkel
    Innledning

    Legevakt er i utgangspunktet en obligatorisk del av fastlegenes arbeid. Det kommer på toppen av ordinær arbeidstid og oppleves ofte som en belastning (1). Arbeidsbetingelsene kan være vanskelige, med risiko for å gjøre feil (2) – (5). Hver tiende tilsynssak i Helsetilsynet handler om legevakt (6).

    Avtaleverket gir fastlegene rett til fritak fra legevaktarbeid ved fylte 60 år, dersom de ønsker det. Sykdom, svangerskap og vektige sosiale grunner kan også være gyldige fritaksgrunner. Kommunen kan gi fritak når legen av personlige grunner ber om det og arbeidet uten skade kan utføres av øvrige leger. Det skal tas særlig hensyn til leger over 55 år (7).

    Vi har nylig undersøkt hvilke leger som mottar trygderefusjon for legevaktarbeid (8). Kartleggingen, som var basert på registerdata fra Rikstrygdeverket (RTV), viste at andre leger enn fastleger sto for nesten halvparten av den samlede trygderefusjonen og at mer enn hver tredje fastlege ikke hadde noen inntekter fra legevaktarbeid. Det er derfor åpenbart at mange fastleger overlater mye av vaktarbeidet til andre.

    Med et aldrende fastlegekorps kan man vente at stadig flere fastleger vil trekke seg ut av vaktordningene. Mange mindre kommuner har sårbare ordninger med få vaktleger og små muligheter for avlastning fra andre leger. Det er derfor behov for tiltak som kan gjøre vaktordningene mer robuste. Interkommunale stasjonære legevakter med fast hjelpepersonell har vært fremholdt som en nærliggende løsning (9).

    Det er lite forskningsbasert kunnskap om legevakt i Norge. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har derfor gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant alle norske fastleger for å kartlegge deres deltakelse i legevakt og holdninger til legevaktarbeid. Når disse variablene ses i forhold til lege-, liste- og kommunekarakteristika, får vi et kunnskapsgrunnlag som kan være nyttig i den videre planleggingen av legevaktorganiseringen i Norge.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Studien ble gjennomført i tiden mai 2006 – februar 2007. Vi hentet ut alle legene fra Rikstrygdeverkets fastlegeoversikt, totalt 3 915 poster (10). Vi ekskluderte 83 navnløse og 28 dubletter og sendte et spørreskjema til de resterende 3 804. Ytterligere 47 ble senere ekskludert på grunn av ukjent adresse, avsluttet praksis, permisjon, sykdom eller død, slik at antall potensielle respondenter var 3 757. Det ble gjennomført to purrerunder.

    Rikstrygdeverkets oversikt inneholder opplysninger om legens kjønn, listelengde og antall ledige plasser på listen. I spørreskjemaet spurte vi om legens alder, tilfredshet med listelengde, normal vaktbelastning og hvorvidt kommunen deltar i interkommunal legevakt. Deretter spurte vi om legen selv deltar i legevakt. De som hadde redusert vaktbelastning, ble spurt om hvor stor andel av normal vaktbelastning de hadde, mens de som ikke deltok i legevakt, ble spurt om hvor gamle de var da de sluttet. Vi spurte om de hadde fast vikar som tok vaktene deres og om de hadde formelt fritak fra legevakt.

    Legen ble så bedt om å ta stilling til åtte utsagn og si seg mer eller mindre enig i disse på en femdelt skala (helt enig, delvis enig, verken enig eller uenig, delvis uenig, helt uenig):

    • Jeg tar gjerne ekstravakter i tillegg til mine egne vakter

    • Etter fylte 55 år vil jeg slutte (har jeg sluttet) med legevakt

    • Etter fylte 60 år vil jeg slutte (har jeg sluttet) med legevakt

    • Jeg forsøker å gi fra meg mange av vaktene mine

    • Legevaktarbeid er godt betalt

    • Legevakt er faglig utfordrende

    • Vaktbelastningen er viktig for legestabiliteten i kommunen

    • Jeg ønsker å flytte fra kommunen

    Ytterligere to variabler ble hentet fra Statistisk sentralbyrå (11): kommunens innbyggertall og sentralitet. Sentralitet er definert som en kommunes geografiske beliggenhet i forhold til et senter hvor det finnes funksjoner av høy orden (sentrale funksjoner). Sentralitet regnes på en skala 0 – 3, der 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene (12). Kommunens legedekning ble kalkulert som antall fastleger per 1 000 innbyggere.

    Datamaterialet presenteres som frekvensfordelinger og gjennomsnittsverdier med 95 % konfidensintervall. Statistisk signifikante forskjeller (p < 0,05) mellom to grupper foreligger når punktestimatet for den ene gruppen ligger utenfor konfidensintervallet for den andre. I analysene ble full og redusert vaktbelastning slått sammen. Det samme ble hel og delvis enighet (og uenighet) i de åtte utsagnene. Det ble også gjort en logistisk regresjonsanalyse der utfallsvariabelen var om fastlegene deltar eller ikke deltar i legevakt.

    Resultat

    Resultat

    Vi fikk svar fra 2 913 fastleger (78 %). Leger med lange lister (≥ 1 800) var noe underrepresentert (svarprosent 69 %), og leger med fulle lister svarte noe hyppigere enn leger med åpne lister (80 % mot 75 %). Ellers var det ingen signifikante forskjeller i svarprosent relatert til kjønn, sentralitet, innbyggertall eller legedekning. Legenes gjennomsnittsalder var 48 år (95 % KI: 48 – 48 år), 45 år (44 – 45 år) for kvinner og 50 år (49 – 50 år) for menn.

    Gjennomsnittlig listelengde var 1 196 (1 181 – 1 210), 1 106 (1 083 – 1 129) for kvinner og 1 235 (1 217 – 1 252) for menn. I alt 47 % (45 – 49 %) av listene var åpne. Det var 83 % (81 – 84 %) som var fornøyd med listelengden, mens 8 % (7 – 9 %) ønsket flere og 9 % (8 – 11 %) ønsket færre pasienter.

    I alt 64 % (63 – 66 %) av legene svarte at deres kommune deltok i interkommunalt legevaktsamarbeid, og de rapporterte at den normale vaktbelastningen var 3,4 vakter (3,3 – 3,6) per måned. Kommuner med interkommunalt vaktsamarbeid hadde lavere vaktbelastning enn kommuner uten slikt samarbeid, og forskjellen var størst for de minste kommunene (tab 1).

    Tabell 1  

    Normalt antall vakter per lege per måned (95 % KI) i kommuner med og uten interkommunal legevakt, fordelt på ulik kommunestørrelse

    Innbyggertall

    Med interkommunal legevakt

    Uten interkommunal legevakt

    ≤ 2 000

    5,8 (5,0 – 6,6)

    11,9 (8,8 – 15,0)

    2 001 – 5 000

    4,4 (4,1 – 4,7)

    7,3 (6,8 – 7,8)

    5 001 – 10 000

    3,7 (3,4 – 4,0)

    5,4 (5,2 – 5,7)

    10 001 – 50 000

    2,8 (2,7 – 3,0)

    3,3 (3,0 – 3,5)

    > 50 000

    2,4 (2,1 – 2,6)

    1,9 (1,7 – 2,1)

    Alle

    3,2 (3,1 – 3,4)

    3,9 (3,7 – 4,1)

    Det var 50 % (48 – 52 %) av legene som deltok fullt ut i vaktordningen, 15 % (13 – 16 %) deltok delvis, og 35 % (34 – 37 %) deltok ikke. Kjønns- og aldersfordelingen er vist i tabell 2. De som deltok delvis, utførte i gjennomsnitt 37 % (34 – 39 %) av normal vaktbelastning. Gjennomsnittsalderen for når man helt sluttet med legevakt var 50 år (49 – 50 år). I alt 28 % (26 – 29 %) hadde formelt fritak fra legevakt, og 13 % (11 – 14 %) hadde en fast vikar som tok deres vakter.

    Tabell 2

    Andel av fastlegene som deltar helt eller delvis i legevakt, som ikke deltar eller som har formelt fritak (helt eller delvis), fordelt på kjønn og alder. N representerer antall respondenter i hver aldersgruppe og totalt (uansett alder)

    Alder

    N

    Deltar fullt i vakt (%) (95 % KI)

    Deltar delvis i vakt (%) (95 % KI)

    Deltar ikke i vakt (%) (95 % KI)

    N

    Formelt fritak

    Kvinner

    ≤ 30

    34

    88 (73 – 97)

    0

    12 (3 – 27)

    31

    3 (0 – 17)

    31 – 35

    121

    70 (62 – 78)

    18 (11 – 25)

    12 (6 – 17)

    110

    7 (3 – 14)

    36 – 40

    150

    66 (58 – 74)

    15 (9 – 20)

    19 (13 – 26)

    136

    13 (8 – 19)

    41 – 45

    153

    56 (48 – 63)

    18 (12 – 24)

    26 (19 – 33)

    134

    14 (8 – 20)

    46 – 50

    158

    39 (32 – 47)

    17 (11 – 23)

    44 (36 – 51)

    144

    22 (15 – 28)

    51 – 55

    133

    38 (30 – 47)

    18 (12 – 25)

    44 (35 – 52)

    124

    32 (24 – 41)

    56 – 60

    64

    22 (13 – 34)

    9 (4 – 19)

    69 (56 – 80)

    59

    70 (56 – 81)

    > 60

    31

    6 (1 – 21)

    0

    94 (79 – 99)

    30

    90 (74 – 98)

    Alle

    850

    51 (47 – 54)

    15 (13 – 18)

    34 (31 – 37)

    774

    24 (21 – 27)

    Menn

    ≤ 30

    53

    96 (87 – 100)

    4 (0 – 13)

    0

    51

    0

    31 – 35

    180

    84 (79 – 89)

    11 (6 – 18)

    6 (3 – 10)

    168

    2 (0 – 5)

    36 – 40

    164

    80 (74 – 86)

    15 (9 – 20)

    5 (3 – 10)

    151

    3 (1 – 7)

    41 – 45

    206

    68 (62 – 74)

    16 (11 – 21)

    17 (11 – 22)

    197

    4 (2 – 8)

    46 – 50

    341

    55 (50 – 60)

    20 (16 – 25)

    25 (20 – 30)

    305

    11 (7 – 14)

    51 – 55

    432

    47 (43 – 52)

    18 (15 – 22)

    35 (30 – 39)

    408

    22 (18 – 26)

    56 – 60

    336

    28 (23 – 33)

    13 (9 – 16)

    59 (54 – 64)

    309

    59 (53 – 64)

    > 60

    249

    7 (4 – 11)

    7 (4 – 11)

    86 (82 – 91)

    232

    90 (86 – 94)

    Alle

    1 987

    50 (48 – 52)

    14 (13 – 16)

    36 (34 – 38)

    1 844

    29 (27 – 31)

    Deskriptive analyser viser avtakende vaktdeltakelse med økende alder, økende listelengde og full liste, samt med økende sentralitet og innbyggertall i kommunen. Det er også høyere vaktdeltakelse i kommuner med god legedekning. Leger som ønsker flere pasienter på listen sin, deltar hyppigere, mens leger som ønsker færre pasienter deltar sjeldnere enn leger som er tilfreds med listelengden (tab 3).

    Tabell 3  

    Fastlegenes deltakelse i legevakt. Oddsratio for deltakelse i legevakt er basert på logistisk regresjon, der alle variabler er med som justeringsfaktorer i analysen. Se metodebeskrivelse for definisjon av begrepet sentralitet

    N

    Antall som deltar i legevakt

    Andel som deltar i legevakt (%) (95 % KI)

    Oddsratio for deltakelse i legevakt (95 % KI)

    Legens kjønn

    Mann

    1 987

    1 274

    64 (62 – 66)

    1

    Kvinne

    850

    559

    66 (63 – 69)

    0,52 (0,42 – 0,66)

    Legens alder (år)

    < 30

    49

    48

    98 (89 – 100)

    4,33 (0,57 – 32,63)

    30 – 39

    584

    527

    90 (88 – 93)

    1

    40 – 49

    795

    603

    76 (73 – 79)

    0,37 (0,27 – 0,53)

    50 – 59

    1 042

    595

    57 (54 – 60)

    0,14 (0,10 – 0,20)

    > 59

    336

    46

    14 (10 – 17)

    0,01 (0,00 – 0,01)

    Listelengde

    < 1 000

    877

    627

    72 (69 – 75)

    1

    1 000 – 1 399

    1 160

    760

    66 (63 – 68)

    1,20 (0,94 – 1,54)

    1 400 – 1 799

    624

    352

    56 (53 – 60)

    0,98 (0,72 – 1,33)

    ≥ 1 800

    176

    94

    53 (46 – 61)

    0,85 (0,54 – 1,34)

    Listekapasitet

    Åpen liste

    1 338

    894

    67 (64 – 69)

    1

    Full liste

    1 499

    939

    63 (60 – 65)

    1,15 (0,94 – 1,41)

    Tilfreds med listelengde

    Ja

    2 293

    1 498

    65 (63 – 67)

    1

    Nei, ønsker flere pasienter

    224

    167

    75 (69 – 80)

    1,45 (0,95 – 2,21)

    Nei, ønsker færre pasienter

    263

    147

    56 (50 – 62)

    0,64 (0,47 – 0,89)

    Sentralitet

    0

    456

    388

    85 (82 – 88)

    1

    1

    226

    171

    76 (70 – 81)

    0,93 (0,52 – 1,65)

    2

    708

    483

    68 (65 – 72)

    0,72 (0,44 – 1,19)

    3

    1 447

    791

    55 (52 – 57)

    0,49 (0,31 – 0,79)

    Innbyggertall

    ≤ 2 000

    96

    89

    93 (86 – 97)

    2,17 (0,81 – 5,84)

    2 001 – 5 000

    348

    289

    83 (79 – 87)

    1

    5 001 – 10 000

    417

    305

    73 (69 – 77)

    0,61 (0,39 – 0,96)

    10 001 – 50 000

    1 052

    692

    66 (63 – 69)

    0,67 (0,43 – 1,04)

    > 50 000

    924

    458

    50 (46 – 53)

    0,43 (0,23 – 0,78)

    Legedekning (per 1 000 innbyggere)

    < 0,8

    1 026

    627

    61 (58 – 64)

    1

    0,8 – 0,9

    1 086

    634

    58 (55 – 61)

    1,13 (0,91 – 1,41)

    > 0,9

    723

    570

    79 (76 – 82)

    1,12 (0,80 – 1,57)

    Interkommunal legevakt

    Ja

    1 758

    1 165

    66 (64 – 69)

    1

    Nei

    968

    625

    65 (62 – 68)

    0,95 (0,78 – 1,16)

    Multivariate analyser viser at eldre og kvinnelige leger deltar sjeldnere i legevakt, og bekrefter at økende sentralitet og innbyggertall i kommunen er assosiert med lavere vaktdeltakelse. I denne analysen synes ikke listekarakteristika og legedekning å spille noen rolle. Leger som ønsker færre pasienter, deltar sjeldnere i legevakt enn leger som er tilfreds med listelengden eller har for få pasienter (tab 3).

    Vi gjorde også en regresjonsanalyse der vi bare inkluderte leger som enten deltok fullt i legevakt eller ikke deltok i det hele tatt (leger med delvis deltakelse ble ekskludert). Denne analysen ga prinsipielt samme resultat.

    I en tredje regresjonsanalyse ble også vaktbelastningen i kommunen tatt med som forklaringsvariabel. I kommuner hvor normal vaktbelastning var minst tre vakter per måned, deltok legene hyppigere i legevakt enn i kommuner med lavere vaktbelastning (oddsratio 1,36; 1,07 – 1,74). På grunn av et stort antall manglende svar på denne variabelen ble den imidlertid utelatt fra hovedanalysen.

    Det var bare 16 % (14 – 17 %) av vaktlegene som kunne tenke seg å ta ekstravakter i tillegg til sine egne vakter, og 60 % (58 – 62 %) forsøkte å gi fra seg mange av vaktene sine. Bare 16 % (14 – 18 %) av vaktleger under 55 år ønsket å fortsette med legevakt etter fylte 55 år, og 10 % (8 – 11 %) etter fylte 60 år.

    De fleste legene (73 %; 71 – 75 %) syntes at legevaktarbeid er faglig utfordrende, men bare 28 % (26 – 30 %) mente at det er bra betalt. Leger i små utkantkommuner opplevde legevaktarbeid som mer utfordrende og dårligere betalt enn leger i større og sentrale kommuner (tab 4).

    Tabell 4  

    Andel av fastlegene som er enige i påstander om at legevakt er faglig utfordrende og godt betalt samt hvorvidt de ønsker å flytte fra kommunen, fordelt på ulike kommunetyper. Se metodebeskrivelse for definisjon av begrepet sentralitet

    Legevakt er faglig utfordrende

    Legevaktarbeid er godt betalt

    Jeg ønsker å flytte fra kommunen

    N

    Andel enige (%) (95 % KI)

    N

    Andel enige (%) (95 % KI)

    N

    Andel enige (%) (95 % KI)

    Sentralitet

    0

    436

    84 (81 – 88)

    429

    18 (14 – 21)

    436

    13 (10 – 16)

    1

    204

    75 (69 – 81)

    204

    20 (14 – 25)

    210

    8 (5 – 13)

    2

    625

    69 (65 – 72)

    619

    30 (27 – 34)

    639

    5 (3 – 7)

    3

    1 212

    70 (68 – 73)

    1 193

    32 (29 – 35)

    1 283

    4 (3 – 5)

    Innbyggertall

    ≤ 2 000

    94

    81 (71 – 88)

    92

    25 (17 – 35)

    94

    13 (7 – 21)

    2 001 – 5 000

    333

    80 (75 – 84)

    327

    19 (15 – 23)

    330

    14 (10 – 18)

    5 001 – 10 000

    379

    79 (75 – 83)

    374

    21 (17 – 25)

    386

    9 (6 – 12)

    10 001 – 50 000

    919

    72 (69 – 75)

    913

    29 (26 – 32)

    946

    4 (3 – 6)

    > 50 000

    752

    67 (64 – 70)

    739

    35 (32 – 39)

    812

    2 (1 – 4)

    Alle

    2 477

    73 (71 – 75)

    2 445

    28 (26 – 30)

    2 568

    6 (5 – 7)

    I alt 75 % (73 – 76 %) mente at vaktbelastningen er viktig for legestabiliteten i kommunen. Det var bare 6 % (5 – 7 %) som ønsket å flytte fra kommunen. Utkantleger ønsket oftere å flytte enn leger som bodde i større og sentrale kommuner (tab 4).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Det er en styrke med denne studien at svarprosenten er høy og at materialet synes å være rimelig representativt. Leger med de aller lengste listene er noe underrepresentert, men disse utgjør en forholdsvis liten gruppe av totalmaterialet. Den gjennomsnittlige listelengden er den samme i dette materialet som blant alle norske fastleger (13). Det var en tendens til at leger med fulle lister svarte noe hyppigere enn leger med åpne lister, men også her er forskjellene små. Vi kjenner ikke alderen til de legene som ikke svarte, men gjennomsnittsalderen i vårt materiale er helt lik gjennomsnittsalderen blant alle norske fastleger (13). Vi kjenner heller ikke vaktdeltakelsen til de legene som ikke svarte, men vi fant samme vaktdeltakelse i dette materialet som vi tidligere fant i et materiale basert på registerdata fra Rikstrygdeverket (8). Vi mener derfor at det foreliggende materialet er representativt for norske fastleger.

    Mange av bakgrunnsvariablene i denne studien er avhengige av hverandre. Dette medfører at flere tilsynelatende signifikante funn i deskriptive analyser utvannes eller forsvinner når man korrigerer for den innbyrdes avhengigheten i multivariate analyser. På den andre siden kan nye signifikante sammenhenger fremkomme i multivariate analyser, for eksempel sammenhengen mellom legens kjønn og vaktdeltakelse.

    Nesten to av tre leger svarte at deres kommune deltok i interkommunal legevaktordning, og det var en klar tendens til at dette medførte redusert vaktbelastning, særlig i de minste kommunene. Likevel er det ingen ting som tyder på at denne typen interkommunalt vaktsamarbeid medfører økt vaktdeltakelse blant fastlegene. Tilsvarende erfaringer er gjort i Storbritannia. Flere undersøkelser tyder på at større vaktkooperativer reduserer belastningen på den enkelte lege (14) – (17), men likevel har bare 10 % av engelske allmennpraktikere valgt å fortsette med legevakt etter at de nye kontraktene åpnet for at de kunne slippe (18). En dårlig betalingsordning har nok også spilt en rolle for denne utviklingen (19).

    Interkommunale legevaktordninger kan likevel ha sine fordeler. De vil være mer robuste fordi flere leger deler på vaktene, og det vil være mulig for eldre fastleger å trekke seg ut av vaktsystemet uten at legevakten bryter sammen. I tillegg til dette kan interkommunale legevakter gi bedre rammebetingelser (utstyr og personell) og således yte en kvalitativt bedre tjeneste (9).

    Denne studien bekrefter at kvinnelige fastleger og eldre fastleger deltar mindre i legevakt enn andre (8). Kvinner faller tidligere ut av vaktsystemet enn sine mannlige kolleger og har hyppigere formelt fritak fra legevakt. Det er imidlertid et betydelig antall fastleger under 55 år, både kvinnelige og mannlige, som ikke deltar i legevakt selv om de ikke har fått formelt fritak. Mange av disse har åpenbart faste vikarer som overtar deres vakter.

    Deskriptive analyser tyder på at vaktdeltakelsen avtar med økende listelengde og fulle lister. Det er lavere vaktdeltakelse blant leger som ønsker seg kortere liste, og omvendt for dem som ønsker seg lengre liste. Det er også noe høyere vaktdeltakelse i kommuner som har en særlig god legedekning. Disse funnene kan tyde på at leger som har mer enn nok å gjøre i kontortiden, vegrer seg for å delta i legevakt. Kanskje ville vaktdeltakelsen øke dersom legedekningen ble økt og legenes arbeidsmengde redusert (20). Imidlertid svekkes de statistiske sammenhengene når man korrigerer for innbyrdes avhengighet mellom forklaringsvariablene. Man skal derfor være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner fra disse funnene.

    Mer robust er sammenhengen mellom vaktdeltakelse og kommunenes størrelse og sentralitet. Det er en klar tendens til at vaktdeltakelsen er lavere i store og sentrale kommuner enn i små utkantkommuner, og dette gjelder selv om man tar hensyn til at leger i større kommuner er eldre og har lengre lister. En viktig årsak til disse forskjellene er trolig at leger i sentrale kommuner har større muligheter til å gi fra seg vakter til andre leger.

    Det er også mulig at utkantleger føler en sterkere forpliktelse til å bidra til at en liten og sårbar vaktordning ikke skal bryte sammen. De opplever større faglige utfordringer i legevaktarbeidet enn leger i store kommuner, men er mindre tilfreds med betalingen. Dette er trolig en viktig grunn til at så mange utkantleger ønsker å flytte fra kommunen.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media