Nye kliniske retningslinjer for korsryggssmerter

Even Lærum, Kjersti Storheim, Jens Ivar Brox Om forfatterne
Artikkel

Nye nasjonale kliniske og tverrfaglige retningslinjer for korsryggssmerter med og uten nerverotaffeksjon er nylig utgitt i et samarbeid mellom Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI), Sosial- og helsedirektoratet og en tverrfaglig ekspertgruppe (1). Målet er at den store gruppen av pasienter med ryggplager skal møte en koordinert og godt kommuniserende helsetjeneste som er tuftet på et felles kunnskapsbasert grunnlag.

Korsryggssmerter med og uten nerverotsaffeksjon er den enkeltlidelse i vårt helsevesen som plager flest og koster mest (2). Helsetjenestetilbudet for disse er preget av mange ulike aktører, fagprofesjoner og institusjoner (1), og uten at en bestemt faggruppe eller spesialitet er øverste autoritative faglige instans. Derfor blir behandlingen ofte lite enhetlig og lite koordinert, og pasienten vil lett føle seg utrygg og forvirret. Derfor gav Formidlingsenheten i tidligere Nasjonalt ryggnettverk, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, ut tverrfaglige kliniske retningslinjer for akutte korsryggssmerter i 2002 (3). Disse retningslinjene kan ha bidratt til å bedre samhandlingen mellom de ulike profesjonene, har vært viktig referanseramme for utdanning og formidling og gjort helsearbeideren tryggere i sin kommunikasjon med den enkelte pasient. De kan også ha bidratt til å bedre befolkningens holdninger til ryggplager (4).

Retningslinjene har nå kommet i en ny og revidert utgave med kortversjon og pasientbrosjyre (1). Materialet er tilgjengelig på nettsiden www.formi.no. Omtalen av langvarige (kroniske) ryggplager og forebygging, bildediagnostikk, kirurgi og klinisk kommunikasjon er utvidet. Utarbeidingen har i vesentlig grad vært basert på tilsvarende europeiske retningslinjer (5). Viktige budskap er at «vond rygg» svært sjelden skyldes farlig sykdom, at operasjon sjelden er nødvendig, at å gjenoppta og være i vanlig aktivitet, inklusive jobb, gjør at man fortere blir bra, og at bildediagnostikk sjelden viser noen årsak til smertene.

Retningslinjene er utarbeidet etter anerkjente og veldefinerte metodekriterier (1, 6) av en bredt sammensatt tverrfaglig arbeidsgruppe, og kommentert underveis av åtte eksterne rådgivere og til slutt vurdert av en referansegruppe på 25 personer. Prosessen har vært krevende og har tatt lang tid. Noen studier publisert etter at våre litteratursøk ble avsluttet, kan avvike i sine konklusjoner i forhold til våre. Vi håper retningslinjene vil være til hjelp for klinikere, føre til mindre sykeliggjøring, sykefravær og medikalisering og gi innsparinger for pasientene og samfunnet.

Anbefalte artikler