T. Egeland & T.B. Haugen svarer:

Thore Egeland, Trine B. Haugen Om forfatterne
Artikkel

Vi er enige med Lehmann når det gjelder hans vektlegging av konfidensintervaller. Dette fremgår også av vår artikkel, der vi skriver: «Det er generelt viktig å oppgi usikkerheten i estimater, og prosentilestimater er ikke noe unntak» (1). Vi brukte bevisst det generelle begrepet usikkerhet og ikke konfidensintervall. Grunnen er at beskrivelsen av usikkerheten avhenger av formålet. Dersom man er interessert i usikkerheten i en parameter i populasjonen, er konfidensintervall relevant. Hvis man er interessert i den usikkerheten som er knyttet til en måling for ett individ, kan prediksjonsintervall være informativt. Forskjellen mellom konfidensintervaller og prediksjonsintervaller kan være betydelig (2). Toleranseintervall og kredibilitetsintervall er andre beslektede begreper. I mange sammenhenger er man bare interessert i en grenseverdi. Dette er tilfellet dersom en prøve betegnes som positiv hvis en nedre verdi overskrides. Intervallestimering er et generelt begrep som dekker de nevnte metodene for beskrivelse av usikkerhet. Lehmann skriver at «eit estimat som ikkje er forsynt med konfidensintervall har avgrensa verdi». Etter vår oppfatning blir dette for enkelt. Utsagnet gir bedre mening dersom «konfidensintervall» erstattes med «intervallestimat».

Det er mulig Lehmann vil hevde at det ikke gir mening å oppgi punktestimater uten at de ledsages av intervaller som angir usikkerheten. Et slikt standpunkt kan forsvares dersom det er tale om anvendelser. Vårt anliggende var imidlertid å diskutere et metodisk problem (1). I den anvendte artikkelen nevnes intervallestimering (3).

Når det gjelder beregning av konfidensintervall, har Lehmann rett i at dette kan gjøres i programpakker. Imidlertid har flere programpakker kommet forbausende kort når det gjelder tilbud på dette området.

Anbefalte artikler