R. Kirschner og medarbeidere svarer:

Rolf Kirschner, Bjørn Backe, Knut Hordnes Om forfatterne

Valg av strategi mot tidlig sykdom med gruppe B-streptokokker (GBS) hos nyfødte er et komplisert tema, og vår kommentarartikkel var ikke ment å være uttømmende. Vi er ikke sikre på at nåværende norske retningslinjer bør beholdes, men vi mener at det er bedre å holde fast på strategien som er valgt fremfor villscreening og villbehandling, særlig om dette baseres på en dårlig test.

Dersom bærere av gruppe B-streptokokker behandles i graviditeten, vil 70 % av disse fortsatt være bærere ved termin (1). Her har nok Håkon Bergseng misforstått. Bergseng skriver at det er ca. 40 syke spedbarn i året. Imidlertid er antallet for tidlig GBS-sykdom, som her diskuteres, rundt 25 (2).

I de siste retningslinjene fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA er argumentet for screening at både risikobasert og screeningbasert strategi med antibiotikaprofylakse til alle GBS-positive kvinner fører til at rundt 30 % av alle fødende får antibiotikaprofylakse, men at screening gir færre syke barn (3). Imidlertid er denne vurderingen gjort ut ifra en risikobasert strategi som er forskjellig fra norske retningslinjer og praksis. For eksempel gir mange store norske fødeavdelinger ikke rutinemessig antibiotikaprofylakse til alle mødre med vannavgang uten rier, men bare ved preterm vannavgang uten rier. Ulik praksis tilsier at i Norge behandles langt færre enn 30 %. En svensk studie bekrefter at mange mødre til barn som er syke av gruppe B-streptokokker (38 %) ikke hadde kliniske risikofaktorer, men i de tilfeller der barna døde, hadde samtlige mødre minst én risikofaktor (4). Omfanget av antibiotikabruk ved risikobasert strategi behøver altså ikke være like stort som ved screeningbasert strategi.

Alf Meberg påpeker at pediaternes perspektiv er dominert av de få syke barna. Gynekologene må ved ev. screening også forholde seg til de ca. 60 000 gravide som skal undersøkes, de ca. 20 000 fødende som skal behandles med antibiotika, bivirkninger som vil ramme mange kvinner og alvorlige komplikasjoner som vil ramme noen. Begge perspektiver er viktige. Vi ønsker fortsatt samarbeid om dette, slik som i Norsk perinatalmedisinsk forening og nå i Sosial- og helsedirektoratets arbeidsgruppe om gruppe B-streptokokker, som er i gang med å utrede aktuelle strategivalg. En aktuell strategi kan være bruk av en hurtigmetode når det foreligger en risikosituasjon med påfølgende antibiotikaprofylakse hos bærere. Dette kan gi vesentlig bedre prediksjon av bærerskap enn screening basert på dyrking flere uker før fødsel (5). PCR-metodene er lovende, men de må valideres bedre (5). Kommersielle tester basert på antigenpåvisning har for dårlig sensitivitet.

1

Gardner SE, Yow MD, Leeds LJ et al. Failure of penicillin to eradicate group B streptococcal colonization in the pregnant woman. A couple study. Am J Obstet Gynecol 1979; 135: 1062 – 5.

2

Streptokokk Gruppe B, systemisk sykdom. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2006. www.fhi.no (12.12.2006).

3

Schrag S, Gorwitz R, Fultz-Butts K et al. Prevention of perinatal group B streptococcal disease. Revised guidelines from CDC. MMWR Recomm Rep 2002; 51(RR-11): 1 – 22.

4

Hakansson S, Kallen K. Impact and risk factors for early-onset group B streptococcal morbidity: analysis of a national, population-based cohort in Sweden 1997 – 2001. BJOG 2006; 113: 1452 – 8.

5

Davies HD, Miller MA, Faro S et al. Multicenter study of a rapid molecular-based assay for the diagnosis of group B Streptococcus colonization in pregnant women. Clin Infect Dis 2004; 39: 1129 – 35.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler