Hivinfeksjon i Norge før 2006

Preben Aavitsland, Øivind Nilsen Om forfatterne

I 2006 er det 25 år siden de første pasientene med sykdommen som senere skulle få navnet ervervet immunsviktsyndrom – aids – ble beskrevet i meldingsbladet til folkehelseinstituttet i USA (1). Bare to år senere ble et nytt virus, som etter hvert fikk navnet humant immunsviktvirus (hiv), oppdaget og identifisert som årsaken til aids (2, 3). Siden ble man klar over at viruset allerede var til stede på flere kontinenter, og nå har det forårsaket en av menneskehetens verste pandemier med over 65 millioner smittede, hvorav 25 millioner er døde. 15 millioner barn har sett sine foreldre dø av aids.

For ti år siden ga vi i Tidsskriftet en utførlig beskrivelse av epidemiologien ved hivinfeksjon og aids i Norge frem til 1996 (4 – 7). Vi fant da at viruset hadde spredd seg raskt blant homoseksuelle menn tidlig i 1980-årene med 1985 som et toppår med om lag 70 – 100 smittede, men at tiltakene deretter brakte insidensen ned i om lag 40 – 50 tilfeller per år. Blant sprøytemisbrukerne startet epidemien for alvor i 1984 med om lag 100 smittede og like mange året etter før den årlige insidensen gikk ned til 30 – 40 tilfeller i 1986 og deretter ned mot 10 – 15 per år. Vi antok at 20 – 30 personer bosatt i Norge ble heteroseksuelt smittet hvert år fra 1986 til 1995.

Siden 1996 er korte årsrapporter også publisert i MSIS-rapport, senest for 2005 (8). I denne artikkelen gir vi, med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets overvåking, en kort oversikt over epidemiologien for hivinfeksjon i Norge før 2006 med særlig vekt på tiåret 1996 – 2005.

Materiale og metode

Vi har benyttet data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Meldingsplikt for aids ble innført i 1983 og for hivinfeksjon i 1986, i begge tilfeller med aktive tiltak fra oss for å sikre melding av tilfeller diagnostisert før disse tidspunktene (4, 9) (tab 1) (10).

Tabell 1  Viktige hendelser i overvåkingen av hivinfeksjon og aids i Norge

År

Hendelse (referanse)

1981

Aids oppdages (1)

1982

1983

Meldingsplikt for aids i Norge (4, 9). To første tilfeller diagnostiseres i Norge. Hiv oppdages (2, 3)

1984

CDCs kasusdefinisjon for aids innføres i MSIS (4, 9).

1985

Kommersielle hivtester tilgjengelig. Obligatorisk hivtesting av blodgivere

1986

Meldingsplikt for hivinfeksjon i Norge, også tidligere diagnostiserte tilfeller (4, 9)

1987

Innføring av rekruttesting og tilbud til alle gravide om hivtesting. Første årsrapport om hivinfeksjon (10)

1988

1989

1990

1991

1992

1993

Den europeiske kasusdefinisjonen for aids innføres i MSIS (4, 9)

1994

1995

Ny forskrift og nye meldingsskjemaer for MSIS

1996

Oversikt i Tidsskriftet over hivepidemien i Norge før 1996 (4 – 7)

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

Ny forskrift og nye meldingsskjemaer for MSIS

2004

Ny database for MSIS og data tilgjengelige på www.msis.no

2005

2006

Oversikt i Tidsskriftet over hivepidemien i Norge før 2006

Når et av de fem referanselaboratoriene bekrefter funn av hiv for første gang hos en pasient, sender det en kort melding til MSIS med et skjemanummer, pasientens kjønn, fødselsmåned og -år samt rekvirerende leges kontaktdetaljer. Samtidig sender laboratoriet et blankt meldingsskjema, med samme skjemanummer, til legen. Legen skal så fylle det ut med en rekke avidentifiserte detaljer om pasienten og hendelsen og sende det til MSIS, om nødvendig etter purring fra oss. Vi regner med at alle tilfeller diagnostisert i Norge før 2006 er meldt til MSIS.

Aidstilfeller skal meldes på eget skjema fra sykehusavdelingene som stiller diagnosen. Minst en gang i året kontaktet vi de aktuelle avdelingene for å etterspørre ev. umeldte tilfeller. Aidspasienter meldes med full identitet, og vi forsøkte å koble disse meldingene til den tidligere avidentifiserte meldingen om hivinfeksjon.

Hovedformålet med overvåkingen er å beskrive insidens av hivinfeksjon, altså nye tilfeller per tidsenhet, fordelt på smittemåte, smittested og personkarakteristika, og bruke denne kunnskapen til evaluering og justering av forebyggingstiltak, planlegging av fremtidige behandlingsbehov og til anslag over insidensen i fremtiden.

Hivinfeksjon er ofte asymptomatisk i flere år. Det kan derfor gå lang tid fra smittetidspunktet til infeksjonen blir diagnostisert og meldt. Det såkalte mørketallet betegner antallet smittede som ennå ikke er kjent for MSIS. Det er dermed krevende å beskrive smitteinsidensen. Vi benytter en semikvantitativ metode der hvert tilfelle som blir diagnostisert et år, forsøkes plassert i et smitteår i en diagonaltabell med diagnoseår som rader og smitteår som kolonner (4). Vi benytter all tilgjengelig informasjon om et tilfelle, særlig tidligere negative hivtester, til å anslå smittetidspunktet (9). Dermed bygger vi retrospektivt opp en minimumsinsidens for hvert år og kan enkelt avlese i tabellene (som vist i denne artikkelen) hvor lang tid det normalt tar fra smitte til diagnose.

Opplysningene om smittemåte, smittested og opprinnelsesland bygger på vår tolking av de opplysningene legen har fått av pasienten og ført i meldingsskjemaet til MSIS (4).

Resultater

I Norge ble det frem til 2006 diagnostisert hivinfeksjon hos 3 263 personer (tab 2). Det var 2 221 menn (68 %) med median alder 34 år (interkvartilbredde 28 – 41) og 1 042 kvinner med median alder 28 år (24 – 33). Det var 66 barn under 16 år.

Tabell 2 Antall tilfeller av hivinfeksjon meldt til MSIS etter smittemåte og diagnoseår, diagnostisert før 2006

Diagnoseår

Smittemåte

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

Totalt

Sex mellom menn

12

104

69

72

46

49

36

60

28

44

37

45

35

31

30

36

32

39

30

57

70

56

1 018

Sprøytemisbruk

1

80

104

68

33

29

22

16

12

13

13

11

9

11

8

12

7

8

16

13

15

20

521

Sex mellom mann og kvinne

7

17

47

53

52

29

58

57

53

33

47

63

67

58

92

131

105

151

153

163

134

1 570

 Smittet før  ankomst til Norge

1

6

18

27

32

12

41

30

34

22

25

34

34

36

65

93

78

123

119

120

101

1 051

 Smittet mens  bosatt i Norge

6

11

29

26

20

17

17

27

19

11

22

29

33

22

27

38

27

28

34

43

33

519

Fra mor til barn

1

3

2

3

2

1

4

1

1

4

3

2

2

5

1

5

40

Fra blod eller blod produkt

23

1

6

10

1

1

2

1

1

46

Annen eller ukjent

1

1

3

1

1

4

4

1

11

2

5

3

1

3

2

3

6

10

2

4

68

Totalt

13

215

193

193

145

135

90

142

105

113

94

105

116

114

98

147

175

157

205

238

251

219

3 263

Homoseksuell smittemåte

Til MSIS er det meldt hivinfeksjon hos 1 018 menn som er smittet av en annen mann, 416 i perioden 1996 – 2005. For denne perioden kjenner vi året for smitte for 66 % av personene. Insidensen var stabilt lav frem til 2003, da det startet et utbrudd som fremdeles pågår (tab 3). Det kan se ut til at de fleste i denne gruppen blir diagnostisert innen tre år etter smittetidspunktet (tab 3).

Tabell 3  Smitteår for menn som er smittet med hiv homoseksuelt og diagnostisert før 2006

Smitteår

Diagnoseår

Ukjent

Før 1996

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

Alle

Før 1996

369

233

602

1996

10

20

5

35

1997

9

9

4

9

31

1998

10

8

3

6

3

30

1999

11

6

2

3

6

8

36

2000

11

3

0

1

2

9

6

32

2001

12

0

0

1

3

2

10

11

39

2002

11

0

0

1

0

0

2

6

10

30

2003

5

3

1

1

0

0

3

4

9

31

57

2004

11

0

0

0

1

0

1

1

5

27

24

70

2005

9

0

1

0

0

1

0

0

1

2

16

26

56

Totalt

468

282

16

22

15

20

22

22

25

60

40

26

1 018

De fleste smittede i denne gruppen er i 30-årene når de blir diagnostisert (fig 1). Blant de 416 som er diagnostisert siste ti år, er 301 (72 %) bosatt i Oslo. 115 (28 %) er sikkert smittet i utlandet, og 239 (57 %) i Norge, med Oslo som hyppigste smittested med 186 (45 %) tilfeller.

Kjønns- og aldersfordeling (ved diagnose, i tiårsgrupper, samt median og kvartiler) av personer meldt med hivinfeksjon i Norge før 2006 etter smittemåte

Smitte ved sprøytemisbruk

MSIS har registrert hivinfeksjon etter sprøytemisbruk hos 521 personer, hvorav 334 menn (64 %), for perioden 1996 – 2005 er tallene henholdsvis 119 og 83 (70 %). For denne perioden kjenner vi året for smitte for 69 % av personene. Insidensen var stabilt meget lav i hele perioden, selv om det muligens er antydning til økning fra 2004 (tab 4). Også i denne gruppen blir de fleste diagnostisert innen tre år etter smittetidspunktet (tab 4).

Tabell 4  Smitteår for personer som er smittet med hiv ved sprøytemisbruk og diagnostisert før 2006

Smitteår

Diagnoseår

Ukjent

Før 1996

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

Alle

Før 1996

291

111

402

1996

0

6

3

9

1997

2

2

2

5

11

1998

2

1

2

2

1

8

1999

2

0

0

1

6

3

12

2000

3

0

0

0

1

2

1

7

2001

3

0

0

1

0

0

2

2

8

2002

9

0

0

0

0

2

0

2

3

16

2003

7

0

0

0

0

0

0

0

4

2

13

2004

3

0

0

0

0

0

0

0

3

6

3

15

2005

6

0

0

0

0

0

1

0

0

2

4

7

20

Totalt

328

120

7

9

8

7

4

4

10

10

7

7

521

De fleste smittede i denne gruppen er mellom 25 og 35 år når de blir diagnostisert, kvinnene gjerne noe yngre enn mennene (fig 1). Blant de 119 som er diagnostisert siste ti år, er 52 (44 %) bosatt i Oslo. 25 (21 %) er sikkert smittet i utlandet, og 94 (79 %) i Norge, med Oslo som hyppigste smittested med 50 (42 %) tilfeller.

Heteroseksuell smittemåte hos personer bosatt i Norge

Denne gruppen består av norskfødte (86 %) og innvandrere og andre som bor i Norge og så blir smittet av hiv, enten i Norge eller i utlandet.

MSIS har registrert 519 personer i denne gruppen siden hivepidemiens start, hvorav 325 menn (63 %), for perioden 1996 – 2005 er tallene henholdsvis 314 og 208 (66 %). For denne perioden kjenner vi året for smitte for 76 % av personene. Insidensen var rimelig stabil i perioden med rundt 20 tilfeller smittet per år (tab 5). Også i denne gruppen blir de fleste diagnostisert innen tre år etter smittetidspunktet (tab 5).

Tabell 5  Smitteår for personer som er smittet med hiv heteroseksuelt, mens de var bosatt i Norge og diagnostisert før 2006

Smitteår

Diagnoseår

Ukjent

Før 1996

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

Alle

Før 1996

69

136

205

1996

3

19

7

29

1997

6

9

8

10

33

1998

7

1

3

3

8

22

1999

4

7

1

0

7

8

27

2000

8

4

1

2

4

7

12

38

2001

8

1

0

0

3

1

7

7

27

2002

4

3

0

0

0

1

5

9

6

28

2003

13

3

1

0

0

1

2

2

6

6

34

2004

11

0

0

1

4

1

1

0

6

10

9

43

2005

10

0

0

0

1

1

0

0

0

4

5

12

33

Totalt

143

183

21

16

27

20

27

18

18

20

14

12

519

De fleste smittede mennene i denne gruppen er mellom 35 og 50 år når de blir diagnostisert, mens kvinnene er betydelig yngre (fig 1). Blant de 314 som er diagnostisert siste ti år, er 106 (34 %) bosatt i Oslo. 159 (51 %) er sikkert smittet i utlandet, og 144 (46 %) i Norge med Oslo som hyppigste smittested med 65 (21 %) tilfeller. Blant de 159 som er smittet i utlandet siste ti år, er det 136 menn (86 %). 70 menn og tre kvinner er smittet i Thailand.

Heteroseksuell smitte før ankomst til Norge

Denne gruppen består av personer som er født i utlandet og som er smittet med hiv før de ankommer til Norge første gang.

MSIS har registrert 1 051 personer, hvorav 436 menn (41 %), i denne gruppen før 2006. For perioden 1996 – 2005 er tallene henholdsvis 803 og 296 (37 %). Det årlige antallet diagnostiserte varierer sterkt og har siden 2000 utgjort om lag halvparten av det årlige antallet meldte tilfeller (tab 2). De fleste smittede i denne gruppen er mellom 25 og 35 år når de blir diagnostisert, kvinnene gjerne rundt fem år yngre enn mennene (fig 1).

For de 803 som er diagnostisert siste ti år, er de vanligste opprinnelseslandene Etiopia (149 personer), Thailand (118 personer, hvorav 116 kvinner) og Somalia (78 personer). Fra hvert av følgende land er det mellom 20 og 40 personer: Burundi, Eritrea, Kamerun, Kenya, Kongo, Liberia, Nigeria, Rwanda, Tanzania, Uganda og Zambia.

Andre grupper

Blant de 40 barna som er meldt etter smitte perinatalt, er 29 født og smittet i utlandet og 11 i Norge, de to siste i 2000.

Blant de 46 som ble smittet med blod eller blodprodukt, er det 21 gutter som ble smittet av blodfaktorpreparat tidlig i 1980-årene som del av behandlingen av deres blødersykdom. Blant de øvrige er det 16 personer som ble smittet ved blodoverføring i Norge i perioden 1981 – 86 (diagnostisert mellom 1985 og 1991) og ni som ble smittet ved blodoverføring i utlandet.

Aids

Ved utgangen av 2005 var det meldt 898 personer med aids i Norge. Det årlige antallet aidstilfeller gikk ned fra rundt 60 per år før 1997 til rundt 30 per år deretter. Om lag 620 personer er døde av aids i Norge.

Diskusjon

Siden hivepidemien startet i Norge, trolig i slutten av 1970-årene, er det diagnostisert noe over 3 000 personer med hivinfeksjon her i landet. Dette er lavere enn man fryktet i 1980-årene. Spredningen mellom homoseksuelle menn er økende, mens spredningen blant sprøytemisbrukere er stabilt lav. Epidemien består av fire hoveddeler, hver med sine karakteristika. Forståelse av disse er nødvendig for å bremse spredningen.

Homoseksuell smittemåte

Nesten en tredel av alle hivsmittede i Norge er menn som er smittet ved sex med andre menn. I forhold til heteroseksuelle menn på samme alder har de homoseksuelle mennene minst 50 ganger så stor prevalens av hivinfeksjon.

Den relativt lave insidensen fra tiåret 1986 – 95 (6) fortsatte inn i det siste tiåret med om lag 20 – 30 personer smittet hvert år. Vi kan ikke dokumentere at flere enn 25 menn i denne gruppen ble smittet i 2002, men så skjedde det noe. Minst 60 personer ble smittet i 2003, og tallet vil trolig fortsatt være høyt fremover. Det synes klart at det i tre-fire år har vært et utbrudd av hivinfeksjon blant homoseksuelle menn i Oslo. Vi tror at mye av smitten skjer i enkelte miljøer og møtesteder i Oslo der menn praktiserer mye tilfeldig og til dels anonym sex. Økende risikoatferd og smitte blant homoseksuelle menn ses nå også ellers i Europa.

Vi ser også flere eksempler på at hivpositive oppsøker helsetjenesten med nylig ervervede andre seksuelt overførbare infeksjoner, som gonoré og syfilis. Det er derfor klart at epidemien drives fremover både av hivpositive som kjenner sin status, og av hivsmittede som ennå ikke er testet.

Smitte ved sprøytemisbruk

I denne gruppen har det gjennom hele det siste tiåret vært oppsiktsvekkende lav insidens av hivinfeksjon. Vi kan knapt dokumentere ti smittede hvert år, akkurat som i tiåret før (7). Samtidig spres andre blodbårne virus, som hepatitt B- og C-virusene, fortsatt meget raskt i gruppen (11). Dette tyder på at misbrukerne har funnet rasjonelle måter å unngå hiv på. Vi tror at hyppig testing sammen med åpenhet om hivstatus mellom misbrukerne er viktig. Dermed unngår de hivpositive å dele sprøyter med andre. Samtidig er det klart at sprøytedeling unngås så sant det finnes rene sprøyter tilgjengelig.

Trolig forsvant mange hivpositive fra sprøytemisbruket i løpet av 1990-årene. Noen døde av overdose, mens andre ble rehabilitert. Dermed forsvant mange potensielle smittekilder.

Heteroseksuell smittemåte hos personer bosatt i Norge

I denne gruppen har insidensen vært stabil siste tiår, med om lag 20 – 30 personer smittet hvert år. Dette har vært noe høyere enn i tiåret før (5). Likevel er det fortsatt ingen sikre tegn på en sterkt økende heteroseksuell epidemi (12), og det er gledelig lite hivinfeksjon blant ungdom. Dette mener vi hovedsakelig skyldes at hiv er et lite smittsomt virus ved heteroseksuelle samleier.

Det er stor forskjell på menns og kvinners smittemønster. Mennene har 11 år høyere medianalder (fig 1); mange er godt opp i 50- og 60-årene. De smittes i stor grad av tilfeldige seksualpartnere i Afrika (13) og Asia. Kvinnene, derimot, smittes hovedsakelig i Norge, og ofte av en fast partner. Dermed ser det ut til at kvinner flest velger en mye tryggere seksualatferd enn menn.

Blant heteroseksuelle er det i gjennomsnitt noe større forsinkelse før hiv blir diagnostisert. Det kan skyldes at heteroseksuelle har noe lavere bevissthet om smittefaren og egen risiko.

Heteroseksuell smitte før ankomst til Norge

Denne gruppen utgjør nesten en tredel av dem som har fått påvist hivinfeksjon i Norge. Det årlige antallet i gruppen avhenger særlig av hvor mange asylsøkere og familiegjenforente som kommer til landet og hvilke land de kommer fra. Siden 1999 har gruppen utgjort om lag halvparten av de nydiagnostiserte hivpositive. Siden meldingene om hivinfeksjon er uten pasientidentitet, vet vi ikke hvem av de diagnostiserte som fremdeles befinner seg i landet.

Gruppen består særlig av afrikanere (13). Siden 1998 har det imidlertid vært et betydelig innslag av thailandske kvinner. Mange av dem er kommet for å gjenforenes med sin nye norske ektemann. Vi regner med at denne utviklingen vil fortsette.

Andre grupper

Tidligere fikk vi melding om alle barn født av hivpositiv mor (14), men denne meldingsplikten er siden falt bort. Derfor kjenner vi bare til de barna som er blitt smittet under fødselen i Norge, og det er ingen etter 2000, til tross for at mange hivpositive kvinner får barn (15). Det betyr at de forebyggende tiltakene er effektive.

Smitte ved blodoverføring har ikke vært påvist i Norge de siste 20 år. En person mottok imidlertid blod med hiv i 1997, men døde før hivtesting. Av og til dukker det opp innvandrere som trolig er smittet ved blodoverføring i utlandet.

Utfordringer i overvåkingen

Overvåkingssystemet for hivinfeksjon i Norge fungerer bra (9). Gjennom vår såkalte diagonalmetode (tab 3 – 5) får vi en rimelig bra indikasjon på insidens av nye infeksjoner, om enn noe forsinket. En betydelig andel av de hivpositive blir diagnostisert i løpet av de første to-tre årene etter smitte. Dette faktum er imidlertid avhengig av høy bevissthet blant befolkningen og helsepersonell om infeksjonen og hyppig testing blant risikoutsatte.

Vi opplever nå stadig oftere at det meldes pasienter med samme fødselsmåned og -år som en av de over 3 000 personene som allerede er registrert. Enkelte ganger klarer vi ikke å avgjøre om meldingen gjelder en ny hivsmittet person. Dette gjelder særlig asylsøkere som tester seg flere ganger i ulike deler av landet, og som enkelte ganger skifter fødselsdato. Vi kan derfor ikke utelukke at det er enkelte dobbeltmeldinger i MSIS. I tiden fremover kan problemet blir større. Av samme grunn har vi økende problemer med å koble aidsmeldinger (med full identitet) til de avidentifiserte hivmeldingene fra flere år tidligere. På lengre sikt vil disse forholdene svekke overvåkingen. Hvis man fortsatt ønsker optimal overvåking, må det derfor vurderes om full fødselsdato skal inkluderes i meldingene, men da svekkes pasientenes anonymitet.

Aids ble opprinnelig definert for overvåkingsformål før hiv var oppdaget. I dag er det klart at aids er et nokså tilfeldig punkt i den gradvise forverringen av immunsystemets funksjon hos de hivsmittede. Moderne behandling har gjort at aids kan utsettes og kanskje forhindres helt. Derfor har betegnelsen mistet mye av sin relevans i den kliniske hverdagen, og legene kvier seg for å gi pasientene diagnosen. Vi er kjent med at en del aidstilfeller ikke er diagnostisert som dette og dermed heller ikke meldt. Dermed mister vi etter hvert innsikt i inkubasjonstiden fra hivsmitte til aids (16). Vi får heller ikke fulgt dødelighet av aids og kan heller ikke se om mange hivpositive diagnostiseres først når sykdomsutviklingen har nådd så langt som til aidsstadiet.

Smittevernet mot hiv fremover

Smittevernet mot hiv i Norge bygde tidligere på egne handlingsplaner, men er nå i stor grad integrert i det ordinære smittevernarbeidet. De frivillige organisasjonene og offentlige etater nyter imidlertid fremdeles godt av øremerkede bevilgninger til forebygging. Vi tror det er viktig å opprettholde høy bevissthet om hivsituasjonen i Norge og lav terskel for hivtesting.

Basert på resultatene over vil vi peke på noen særlige utfordringer i forebyggingen de neste årene:

  1. Det er nødvendig med umiddelbar og sterk innsats for å stoppe utbruddet av hivinfeksjon blant homoseksuelle menn i Oslo. Det er også nødvendig å opprettholde en kontinuerlig forebyggende aktivitet i gruppen, gjerne initiert av gruppen selv. Vi tror også det er viktig at legen veileder hver hivpositiv om smittevern ved flere anledninger, slik at de smittede blir klar over og respekterer det betydelige personlige ansvaret de har for ikke å smitte andre.

  2. Blant sprøytemisbrukere er det alltid et potensial for kraftige oppblussinger dersom hiv kommer inn i et miljø der det deles sprøyter. Derfor må situasjonen følges nøye, og den forebyggende innsatsen må opprettholdes.

  3. Det bor nå flere hundre hivsmittede innvandrere, særlig fra Afrika, i Norge. Helsetjenesten må sørge for at disse får god smittevernveiledning og medisinsk oppfølging ved behov.

  4. De aller fleste nordmenn er heteroseksuelle. Derfor har epidemien størst potensial her. Det er nødvendig å følge situasjonen nøye med hensyn til tegn på økende spredning mellom heteroseksuelle i Norge (12). Dette kan skje ved at folk tar med seg hiv fra utlandet og bringer det videre i norske forhold. Spesielt er det bekymringsfullt at mange menn nå blir smittet i Thailand.

Hivinfeksjon er en alvorlig og potensielt dødelig infeksjon. Epidemien er gjennom disse 25 årene ikke blitt så alvorlig som man en gang fryktet. Utviklingen i Norge er omtrent som i de andre nordiske landene, men betydelig gunstigere enn i Russland og de andre landene rundt Østersjøen (17). Også i forhold til de vesteuropeiske landene har vi i Norge en gunstig situasjon (18). Likevel er det alvorlig når det hvert år diagnostiseres over 200 personer med hivinfeksjon i Norge. Det er særlig bekymringsfullt at vi igjen opplever betydelig hivspredning mellom menn som har sex med menn. Smittevernet mot hiv er utfordrende. Det dreier seg om å påvirke til betydelige endringer av seksualvaner. Det møysommelige arbeidet må fortsette, men vi må nok erkjenne at det bare er en hivvaksine (19) som på lengre sikt kan stoppe denne epidemien.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Vi takker de medisinsk-mikrobiologiske laboratoriene og de meldende legene for at de har bidratt med gode opplysninger til MSIS gjennom over 20 år.

1

Centers for Disease Control (CDC). Pneumocystis pneumonia – Los Angeles. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 1981; 30: 250 – 2.

2

Barre-Sinoussi F, Chermann JC, Rey F et al. Isolation of a T-lymphotropic retrovirus from a patient at risk for acquired immune deficiency syndrome (AIDS). Science 1983; 220: 868 – 71.

3

Gallo RC, Sarin PS, Gelmann EP et al. Isolation of human T-cell leukemia virus in acquired immune deficiency syndrome (AIDS). Science 1983; 220: 865 – 7.

4

Aavitsland P, Nilsen Ø, Hasseltvedt V et al. Overvåking av HIV-epidemien i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 3489 – 92.

5

Aavitsland P, Nilsen Ø, Hasseltvedt V et al. HIV-epidemien i Norge inntil 1996 – hovedvekt på heteroseksuell smitte. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 3493 – 8.

6

Aavitsland P, Nilsen Ø, Lystad A. HIV-epidemien blant homoseksuelle menn i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 3499 – 502.

7

Aavitsland P, Nilsen Ø, Lystad A. HIV-epidemien blant stoffmisbrukere i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 3502 – 5.

8

Nilsen Ø, Blystad H, Aavitsland P. HIV-situasjonen i Norge per 31. desember 2005. MSIS-rapport 2006; 34: 7B.

9

Aavitsland P, Nilsen Ø, Lystad A. Anonymous reporting of HIV infection: an evaluation of the HIV/AIDS surveillance system in Norway 1983 – 2000. Eur J Epidemiol 2001; 17: 479 – 89.

10

Nilsen Ø, Aasen S. HIV-infeksjon. Statusrapport Norge ultimo 1986. MSIS-rapport 1987; 15: 2.

11

Skaug K, Vik ISS, Ringvik S et al. Blodoverførbare infeksjoner blant stoffmisbrukere i Oslo. MSIS-rapport 2005; 33: 50.

12

Aavitsland P, Nilsen Ø, Lystad A. No evidence of an epidemic of locally acquired heterosexual HIV infection in Norway. Sex Transm Dis 2002; 29: 222 – 7.

13

Aavitsland P, Nilsen Ø. HIV-infeksjon fra Afrika til Norge Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 76 – 9.

14

Aavitsland P, Nilsen Ø, Lystad A et al. Impact of antenatal HIV screening to prevent HIV infection in children in Norway 1987 – 99. J Med Screen 2002; 9: 57 – 9.

15

Garmark VC, Holmedal SH, Rønsen TK et al. HIV-smitte fra mor til barn Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2029 – 32.

16

Amundsen EJ, Fekjær H. Progression to AIDS slowed even more after the first two years with highly active antiretroviral therapy. Scand J Public Health 2003; 31: 312 – 8.

17

Blystad H, Nilsen Ø, Andresen S. Hivsituasjonen i våre nærområder Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3131 – 4.

18

HIV/AIDS surveillance in Europe. Mid-year report 2005. Paris: European Centre for the Epidemiological Monitoring of HIV/AIDS (EuroHIV), 2006.

19

Holm-Hanssen C. Vaksiner mot hiv Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3117 – 20.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler