Aktuelt

Helserelatert bruk av Internett i den norske befolkningen

    Hege Andreassen, Silje C. Wangberg, Rolf Wynn, Tove Sørensen, Per Hjortdahl
    Se alle artikler
    Hege K. Andreassen

    Email: hege.andreassen@telemed.no

    Se alle artikler
    Silje C. Wangberg

    Nasjonalt senter for telemedisin

    Universitetssykehuset Nord-Norge

    9038 Tromsø

    Se alle artikler
    Rolf Wynn

    Nasjonalt senter for telemedisin

    og

    Avdeling for klinisk psykiatri

    Se alle artikler
    Tove Sørensen

    Nasjonalt senter for telemedisin

    Se alle artikler
    Per Hjortdahl

    Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin

    Universitetet i Oslo

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Tidligere undersøkelser har vist at bruken av Internett til helseformål er raskt økende i Norge, men at det er visse grupper av befolkningen som i særlig grad har brukt slike tjenester. Gjennom en intervjuundersøkelse har vi innhentet oppdatert informasjon om slik bruk av Internett.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    . Et utvalg på 1 007 nordmenn over 15 år ble telefonintervjuet i oktober 2005.

    Resultater

    Resultater

    . 58 % hadde brukt Internett i helsesammenheng i 2005 mot 31 % i 2001. Det å gå ofte til legen, være kvinne, være ung, bo i en by og å arbeide i et ikke-manuelt yrke hadde sammenheng med å bruke nettet til helseformål. Av respondentene opplevde 37 % at Internett var en viktig eller svært viktig kanal for helseinformasjon. Tilsvarende andel som vurderte ansikt-til-ansikt-kommunikasjon med helsepersonell som viktig eller svært viktig, var nesten dobbelt så stor, 72 %. Det var 23 % som opplyste å ha blitt beroliget av helseinformasjon de hadde funnet på Internett, mens 10 % var blitt bekymret eller engstelige.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Bruken av Internett i helsesammenheng fortsetter å øke i Norge, men leger og annet helsepersonell beholder likevel sin posisjon som den viktigste kanalen for helseinformasjon.

    Abstract

    Background.

    The use of the Internet for health purposes increases in the Norwegian population, more in some demographic groups than in others. In this questionnaire-based study, we explore the use of the Internet for such purposes.

    Material and Method.

    1007 Norwegians aged 15 years and older were interviewed by telephone in October 2005.

    Results

    . 58 % of the respondents in 2005 had used the Internet for health purposes, compared to 31 % in 2001. Having visited the GP last year, being female, being young, living in a urban area, and having a white-collar occupation were positively related to the use of the Internet for health purposes. 37 % of the respondents considered the Internet to be an important or very important source of health information. 72 % considered face-to-face communication with health care personnel to be important or very important. Nearly a quarter of the users (23 %) reported that they had felt reassured by health information found on the net, whereas 10 % experienced increased anxiety from the same type of information.

    Conclusions.

    Norwegians’ use of the Internet for health purposes continues to grow, but doctors and other health care personnel remain the most important sources of health information in the Norwegian population.

    Artikkel

    Stadig større mengder helseinformasjon blir gjort tilgjengelig for befolkningen gjennom massemedier. Internett er en viktig del av denne utviklingen. Eysenbach & Kohler fant i 2003 at 5 % av alle søk på Internett var helserelatert (1). En undersøkelse fra USA i 2003 viste at 40 % av befolkningen har søkt etter helserelatert informasjon på nettet (2). I Norge, hvor nå over en og en halv million husholdninger har Internett-tilgang hjemme (3), er det påvist tilsvarende forhold (4).

    Det er antydet flere scenarioer knyttet til denne utviklingen. Pasienten som «konsument» blir brukt som bilde på de rolleendringer som har funnet sted, og som man regner med vil påvirke lege-pasient-forholdet (5). Helseinformasjon på Internett forventes å føre til en mer effektiv og fleksibel kommunikasjon mellom lege og pasient, og bidra til at pasienter mobiliserer ressurser og dermed får styrket evne til å håndtere sine utfordringer (6). Denne slutningen er imidlertid blitt kritisert for å være for enkel (7). Andre har trukket frem utfordringen i å finne informasjon av høy kvalitet som et kritisk element (8). Nasjonalt senter for telemedisin utførte i 2005 en undersøkelse for å følge opp tidligere norske undersøkelser på feltet (4). Basert på tidligere internasjonal og nasjonal forskning ble tre forskningsspørsmål formulert: Skiller norske brukere av helseinformasjon på Internett seg fra befolkningen for øvrig når det gjelder helse og demografiske kjennetegn? Hvor viktig vurderes Internett å være som kilde for helseinformasjon? Hvor utbredt er ulike typer helserelatert atferd på Internett?

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Her presenteres den norske delen av prosjektet «WHO/European survey on eHealth consumer trends» (eHealth Trends). Sju land deltar i prosjektet, som ledes av Nasjonalt senter for telemedisin. I hvert deltakerland ble om lag 1 000 respondenter telefonintervjuet av analyseinstitutter etter et felles spørreskjema. Spørreskjemaet ble oversatt til norsk ved bruk av «the dual-focus approach» (9). Totalt ble 5 737 personer oppringt i Norge, hvorav 1 007 var tilgjengelige, fylte inklusjonskriteriene og fullførte intervjuet.

    Utvalget skilte seg noe fra befolkningen med hensyn til utdanning, alders- og kjønnssammensetning, slik at middelaldrende kvinner og personer med høy utdanning var litt overrepresentert. Dette korrigerte vi for gjennom vekting av materialet (10). Det var ingen variabler med mer enn 5 % manglende data.

    Hvor viktig Internett ble ansett som kanal for helseinformasjon, ble bedømt på en skala 1 – 5. Respondentene ble videre spurt om de brukte nettet i kontakten med sin faste behandler, hvor ofte de benyttet det til ulike formål, hvilken betydning helseinformasjon funnet på nettet hadde hatt for dem, samt hvilke forhold de ville legge vekt på dersom de skulle velge en ny lege.

    Vi gjorde en logistisk regresjonsanalyse med den avhengige variabelen «Har du brukt Internett for å få informasjon om helse eller sykdommer» og en lineær regresjonsanalyse for variabelen «Hvor viktig er Internett som kilde til helseinformasjon for deg». For å kontrollere for ulikheter i tilgang til Internett ble kun Internett-brukere selektert til den første analysen.

    Det ble brukt ni uavhengige variabler i regresjonsanalysene, fordelt over to blokker hvor den første besto av de demografiske variablene kjønn, alder, utdanning, jobb og bosted, og den andre av helsevariablene subjektiv helsestatus, legebesøk og langvarig sykdom/uførhet hos en selv eller ens nærmeste. Høyeste fullførte utdanning ble kategorisert etter International Standard Classification of Education (11). For å måle subjektiv helsestatus brukte vi svaralternativene «svært god», «god», «middels», «dårlig» og «svært dårlig».

    Statistikkpakken SPSS 12.0 ble brukt i alle analysene.

    Resultater

    Resultater

    804 (80 %) av respondentene hadde brukt Internett. Det var 586 (58 %) som hadde brukt nettet for å få informasjon om helse eller sykdommer. Antallet som hadde kontaktet sin lege eller annet helsepersonell de kjente over Internett var 43 (4 %).

    Ved logistisk regresjonsanalyse fant vi fem variabler som var uavhengig assosiert med det å ha brukt Internett til helseformål, nemlig kvinnelig kjønn, lav alder, hyppige legebesøk, urbant bosted og ikke-manuelt yrke. Dette gjaldt uavhengig av annen Internett-bruk (tab 1). Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom utdanning og hyppighet av nettbruk for helseformål. Heller ikke subjektiv helsestatus eller langvarig sykdom hos en selv eller nærstående personer hadde signifikant sammenheng med helsebruk på Internett.

    Tabell 1

    Logistisk regresjonsanalyse av variabler assosiert med bruk av Internett for å få informasjon om helse eller sykdommer. Bare statistisk signifikante og uavhengige forklaringsvariabler er tatt med. N = 764

    Uavhengig variabel

    Oddsratio (95 % KI)

    Mann

    0,66 (0,48 – 0,92)

    Ikke-manuelt yrke

    1,74 (1,20 – 2,52)

    Bor urbant

    1,31 (1,11 – 1,55)

    Alder

    0,97 (0,96 – 0,98)

    Antall legebesøk

    1,05 (1,00 – 1,10)

    Tabell 2 viser at kjennetegn ved dem som vurderte Internett som en viktig kilde til helseinformasjon, var at de var unge, bodde i urbane strøk, arbeidet i ikke-manuelle yrker, gikk oftere til lege, og hadde langvarig sykdom eller uførhet blant sine nærmeste.

    Tabell 2

    Lineær regresjonsanalyse av variabler assosiert med oppfatning om viktighet av Internett som kilde til helseformål. Bare statistisk signifikante og uavhengige forklaringsvariabler er tatt med

    Uavhengig variabel

    β og 95 % KI for β

    Alder

    – 0,41 (–0,040 – –0,031)

    Ikke-manuelt yrke

    0,14 (0,27 – 0,67)

    Bor urbant

    0,12 (0,10 – 0,28)

    Legebesøk

    0,075 (0,006 – 0,042)

    Har noen med kronisk sykdom som står en nær

    0,068 (0,040 – 0,43)

    Informantene ble bedt om å vurdere ulike kilder for helseinformasjon (tab 3). Direkte kontakt med helsepersonell ansikt til ansikt ble rangert høyest. De fleste som brukte Internett i helsesammenheng, brukte det til å lese om helse eller sykdom (tab 4). 23 % anga at de ble beroliget eller lettet av å bruke Internett i helsesammenheng, mens 10 % ble bekymret eller engstelige.

    Tabell 3

    Viktighet av ulike kilder for helseinformasjon for nordmenn over 15 år. N = 1 007. Andel som har svart 4 eller 5 på en skala 1 – 5 der 1 = ikke viktig og 5 = svært viktig

    Kilder til helseinformasjon

    Antall

    (%)

    Direkte kontakt med helse personell ansikt til ansikt

    725

    (72)

    Familie, venner, kolleger

    631

    (63)

    Aviser og tidsskrifter

    588

    (58)

    TV/radio

    462

    (46)

    Apotek

    419

    (42)

    Bøker, medisinske leksikon,  brosjyrer

    355

    (35)

    Internett

    367

    (36)

    Kurs og forelesninger

    220

    (22)
    Tabell 4

    Bruk av Internett for helseformål og resultater av bruken. N = 1 007

    Antall

    (%)

    Bruk

    Lese om helse eller sykdom

    545

    (54)

    Finne informasjon som kan hjelpe å avgjøre om det er nødvendig å kontakte  helsepersonell

    312

    (31)

    Finne informasjon etter en time hos lege eller annet helsepersonell

    282

    (28)

    For forberedelse til time hos lege eller annet helsepersonell

    219

    (22)

    Kommunikasjon med helsepersonell man ikke kjenner personlig

    160

    (16)

    Delta i fora eller selvhjelpsgrupper med helse som tema

    124

    (12)

    Bestille medisiner eller andre helseprodukter

    112

    (11)

    Resultater av bruken

    Blitt beroliget eller lettet

    236

    (23)

    Blitt motivert til å legge om kostholds- eller andre livsstilsvaner

    213

    (21)

    Har selv foreslått diagnose eller behandling til lege eller annet helsepersonell

    112

    (11)

    Blitt bekymret eller engstelig

    95

    (10)

    Har endret, avlyst eller bestilt en ny time hos lege eller annet helsepersonell

    66

    (7)

    Har forandret medisin uten å spørre lege eller annet helsepersonell om råd

    24

    (2)

    De fleste vurderte legens tilgjengelighet som viktig eller svært viktig når de skulle velge lege (tab 5).

    Tabell 5

    Faktorer som vurderes som viktige ved bytte av lege. Andel som svarte 4 eller 5 på en skala fra 1 – 5 der 1 var ikke viktig og 5 svært viktig. N = 1 007

    Faktor

    Antall

    (%)

    Tilgjengelighet

    798

    (79)

    Anbefalinger fra andre

    544

    (54)

    Informasjon om legekontoret

    508

    (50)

    Pris

    372

    (37)

    Mulighet for påminnelser via SMS

    397

    (39)

    Mulighet for e-postkontakt

    361

    (36)

    Mulighet for elektronisk timebestilling/endring

    330

    (33)

    Legekontoret har eget nettsted

    330

    (33)

    Mulighet for å fornye resepter via e-post eller Internett

    270

    (27)

    Tilgang til å lese egen journal via Internett

    317

    (32)
    Diskusjon

    Diskusjon

    Bruken av Internett til helseformål har økt fra 31 % til 58 % siden siste norske undersøkelse i 2001 (4). Generell bruk av Internett har også økt i denne perioden, men ikke like mye. Mens det var 72 % som hadde nettilgang i 2001, var det 80 % som brukte Internett i vår undersøkelse.

    Kjennetegn ved helsebrukeren på Internett

    Kjennetegn ved helsebrukeren på Internett

    Den eneste indikatoren på helse som hang sammen med helsebruk av Internett i vår undersøkelse, var besøk hos lege siste år. Det var noe flere som anga å ha brukt Internett i etterkant av en legetime enn før en legetime.

    I samsvar med amerikanske undersøkelser fant vi at kvinner og unge mennesker i jobber som krever lang utdanning, brukte Internett mest i helsesammenheng (2, 12). At kvinner søker mer etter helseinformasjon enn menn, kan ha sammenheng med at menn kun søker etter helseinformasjon når de har et spesifikt helseproblem, mens kvinner i tillegg til slike søk også søker etter generell helseinformasjon (13). Andre har funnet at forskjellene mellom de som finner helseinformasjon på nettet, og de som finner den andre steder, samsvarer med det såkalte «digital divide», den kulturelle og økonomiske kløften som skiller vante nettbrukere fra andre (14). Det var en svakhet at vi ikke hadde informasjon om respondentenes økonomiske situasjon, men sammenhengen mellom ikke-manuelt yrke og bruk av Internett til helseformål kan indikere at økonomiske forhold har betydning. For å unngå å forsterke eller skape nye klasseskiller i Helse-Norge er det viktig å holde fast ved idealet om lik tilgang til helsetjenester når helse på Internett tilbys.

    Viktighet

    Viktighet

    Mer enn en tredel av utvalget så på Internett som en viktig kanal for helseinformasjon. I 2002 var det 33 % som mente det samme. Undersøkelsene er ikke direkte sammenliknbare, men vi det ser ut til at veksten i bruk av Internett ikke gjenspeiles i en tilsvarende økt vurdering av nettets betydning som kilde til helseinformasjon. Bruk av helsetilbud på Internett ser ikke ut til å påvirke den posisjonen legen og andre helsearbeidere har i befolkningen. Ansikt-til-ansikt-kontakt med egen lege ble fremdeles vurdert som den viktigste kilden til helseinformasjon. Også familie og venner og massemedier ble vurdert som viktig av en større andel enn den som vurderte Internett som viktig.

    Det ser altså ut til at Internett kommer i tillegg til, ikke istedenfor, andre kilder til helseinformasjon i Norge. I denne forbindelse er det interessant at pårørende til langtidssyke og uføre var en gruppe som vurderte nettet som en viktig kanal for helseinformasjon, til tross for at de ikke bruker Internett mer i helsesammenheng enn andre. Pårørende har ikke samme tilgang til ansikt-til-ansikt-møter med helsepersonell som de som lider av langvarig sykdom eller uførhet selv. Kanskje var dette grunnen til at de la større vekt på Internett. En annen forklaring kan være at de som er langvarig syke eller uføre, opplever det krevende å bruke Internett selv.

    Samtidig viste vår undersøkelse at de som er ofte hos lege vurderte Internett som viktig. Dette trenger imidlertid ikke ha kun med mediet å gjøre. Sannsynligvis vil de som ofte har behov for lege, gjennomgående vurdere alle kanaler for helseinformasjon som viktige.

    Andelen som har kontaktet behandlere de kjenner personlig over nett, er fremdeles lav. Dette kan forklares med personvernlovgivningen i Norge som krever sikker e-post når leger og pasienter skal kommunisere med hverandre (15). De viktigste faktorene ved valg av lege var tilgjengelighet og anbefalinger fra andre. Likevel er det verdt å merke seg at vel en tredel av befolkningen vurderte tilbud om e-helsetjenester som viktig eller svært viktig.

    Typer av bruk

    Typer av bruk

    Norske helsebrukere på Internett bruker kanalen mest til å lese om helse eller sykdom. Deretter følger bruk i forbindelse med legebesøk, enten for å avgjøre hvorvidt et legebesøk er nødvendig eller i for- og etterkant av en time. Vi tolker dette funnet som en støtte til vår konklusjon om at Internett kommer i tillegg til andre informasjonskilder. At mange ser ut til å bruke Internett i forbindelse med livsstilsendringer, bør følges opp i fremtidig forskning. Personen som vurderer å endre livsstil, og den alvorlig syke pasienten oppfører seg forskjellig og må kanskje møtes på ulik måte også på Internett.

    Videre fremover

    Videre fremover

    Det er viktig å se Internett og andre e-helsetilbud i en større sammenheng. Internett gir bedre tilgang til mer informasjon og til kontakt med helseekspertise over hele verden. Dette kan føre til økt bruk av, og press på, medisinsk ekspertise for å løse ufarlige og banale helseproblemer. Det er blitt foreslått at den «innbilt syke» nå kan komme til å bli ledsaget av den «innbilt opplyste» pasient, en som trenger profesjonell hjelp til å fortolke og forstå informasjon lastet ned fra Internett (16). Et spørsmål for fremtidige undersøkelser kan være hvorvidt folks forhold til Internett og andre massemedier er preget av stort konsum, men varierende tillit.

    Ny teknologi blir som regel tatt i bruk gradvis. Gjennom flere stadier tilpasses teknologien av, og til, brukerne. Dette gjelder også i helsevesenet (17). Bruken av e-helseteknologi er i en relativt tidlig fase. I årene som kommer vil det være viktig å følge med på hvilke prosesser som gjør seg gjeldende i forbindelse med bruk av Internett i helsesammenheng. Vi bør følge med både på demografiske ulikheter og forskjeller i bruk blant ulike pasientgrupper. Målet bør være å utvikle helsesektorens kommunikasjonskanaler basert på de grunnleggende prinsipper om lik tilgang til helsetjenester.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    Publisert: 16. november 2006
    Utgave 22,  16. november 2006
    Tidsskr Nor Lægeforen 16. november 2006

    Manuskriptet ble mottatt 10.2. 2006 og godkjent 5.10. 2006. Medisinsk redaktør Torgeir Bruun Wyller.
    126
    : 
    2950-2
    Publisert: 16. november 2006
    Utgave 22, 16. november 2006
    Tidsskr Nor Lægeforen 2006
    126
    : 
    2950-2

    Manuskriptet ble mottatt 10.2. 2006 og godkjent 5.10. 2006. Medisinsk redaktør Torgeir Bruun Wyller.
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no

    Se alle stillinger

    Motta vårt nyhetsbrev! Hold deg oppdatert om ny forskning og medisinske nyheter.

    Meld deg på
    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media